Back to Top

Opplysningskontoret.com

Du spør, vi svarer!

Velkommen til opplysningskontoret!

Velkommen til opplysningskontoret.com, et nettsted som har som mål og gi deg svar på alle typer dagligdagse spørsmål relatert til problemstillinger du møter i dagliglivet. Det kan være svaret på et så hverdagslig spørsmål som hvordan få kredittkort på dagen?,  «hvem er min fastlege?» (ja, mange vet faktisk ikke hvem det er) eller det kan være mer av den filosofiske arten som «hvor mange greske guder er det?». Andre lurer rett og slett på om NorgesCasino er trygt eller om poker er lovlig i Norge?


Det vil naturligvis aldri være mulig å gi svar på alle tenkelige spørsmål, men vårt mål er å gi deg så mange svar som mulig. Send oss gjerne spørsmål du har. Dersom vi har svaret, og mener spørsmålet hører hjemme på nettstedet, vil vi gi deg svaret og skrive en artikkel om temaet. Husk at hos oss er ingen spørsmål for enkle eller for dumme og vi behandler alle henvendelser anonymt. Så det er bare å sende inn spørsmål om det du lurer på uansett om det er dype filosofiske spørsmål eller du bare lurer på hvor du kan spille casino online Norge.

 

Mange av våre lesere er interessert i spørsmål rundt gambling og nettcasino i Norge og vi skriver gjerne artikler med råd om hvordan man får de beste avtaler i den forbindelse.

 

Vi ser at en del av våre lesere tiltrekkes til vår side siden vi har en del artikler relatert til casino og gambling som Nye-casinoer.com, samt lovligheten av dette. Hold deg for eksempel oppdatert på de beste casino Norge, eller les flere artikler om temaet i kategoriene privatøkonomi, lov og rett og diverse.

 

Siden nettspilling er så populært blant være leser vil vi forsøke å holde dere opptatt på alt nytt av lover og regler og hvordan du i fremtiden enkelt kan unngå eventuelle hindre som norske myndigheter forsøker å legge i veien, selv om det er helt lovlig for nordmenn å spille på utenlandske nettcasinoer som dem du finner hos nettcasinonorge.org.

 

Dermed kan du heller fokusere på å finne gode casino bonuser hos norskecasinobonus.eu fremfor å la deg distrahere av tåpelige hindre i løype. Vi vil også informere om skatteregler når du vinner eller taper penger i utlandet.

 

Det er lett å gå seg vill i jungelen blant anbefalingssider av casino og bettingsider, men vi håper å kunne hjelpe deg litt på vei med våre mange artikler relatert til temaet. Husk at det alltid er mye ekstra penger å hente når du spiller på nettcasinoer ved å benytte seg av innskuddsbonus.biz.

 

Det er alltid lurt å benytte seg av casino bonus når du registrerer deg på et nytt nettsted for spill. Dette er gratis penger du kan ta med deg på veien, men det er alltid viktig å sette seg inn i betingelsene først for å forsikre deg om at det er reelt mulig å benytte seg av denne og at det ikke er for innviklet. Uansett om du spiller på odds eller casino er det alltid lurt å orientere seg på Norske spillselskaper og beste kasino for å finne det som passer deg best. Dersom du skal spille på norsk betting, så finner du nesten alltid bedre odds hos utenlanske aktører med lisens i EU. Klikk her hvis du vil spille på norske casinoer.

 

Nettsiden vår skal imidlertid dreie seg om mye mer enn casino på nett. Populære kategorier og temaer er privatøkonomi, teknologi, lov og rett, reiserom og mye mer. Du finner med andre ord noe om det meste.

 

Reiseråd og privatøkonomi er også noe vi fokuserer mye på. Vedlig ofte går slike temaer litt inn i hverandre som økonomiråd når du er på reise, så det kan være lurt å sjekke flere kategorier for å finne nyttig informasjon.

 

Vi gjør grundige undersøkelser i forbindelse med alle våre artikler, og om nødvendig tar vi kontakt med eksperter på de aktuelle temaer dersom vi mener det er nødvendig. Det er svært viktig for oss at du som leser skal kunne føle deg mest mulig trygg på den informasjonen som kommer frem på våre nettsider, men som med all annen informasjon på internett er det alltid fornuftig å dobbeltsjekke forhold som er ekstra viktig for deg, spesielt i forhold til helse og økonomi.

 

BMI og fettprosent er to begreper som ofte brukes når man snakker om vekt, helse og kroppssammensetning. Mange tror de betyr det samme, men det er faktisk stor forskjell på hva de måler, hvordan de beregnes og hva de sier om helsen din. For å forstå forskjellen må vi gå litt dypere inn i både historien bak BMI, hvordan fettprosent måles, og hvordan de to målene kan brukes i praksis.

Hva er BMI?

BMI står for Body Mass Index og ble utviklet allerede på 1800-tallet av den belgiske matematikeren Adolphe Quetelet. Han var ikke lege, men ønsket et enkelt tall som kunne brukes til å se mønstre i befolkningens vekt. Formelen er enkel: man tar kroppsvekten i kilo og deler den på høyden i meter opphøyd i annen. Eksempel: En person på 80 kilo og 1,80 meter høy får en BMI på 24,7.

Pass og ID-kort brukes begge som legitimasjon, og ved første øyekast kan de virke som to varianter av det samme. Likevel er det viktige forskjeller mellom dem – både i hvordan de brukes, hvilke rettigheter de gir, og når du faktisk må ha det ene fremfor det andre. For deg som reiser, skal åpne bankkonto, kjøpe bolig eller bare legitimere deg på Vinmonopolet, kan valget mellom pass og ID-kort ha stor praktisk betydning.

Hva er et pass?

Pass er et offisielt reisedokument som utstedes av staten. Det er internasjonalt anerkjent og fungerer som det sterkeste legitimasjonsdokumentet du kan ha. Passet inneholder:

  • Bilde av innehaveren
  • Personopplysninger (navn, fødselsdato, statsborgerskap)
  • Maskinlesbar sone og chip med biometriske data
  • Utstedelsesdato og gyldighetstid

Begrepene statsborgerskap og permanent opphold brukes ofte om hverandre, men de betyr ikke det samme. Begge handler om retten til å bo i et land, men graden av rettigheter og plikter varierer betydelig. For deg som lever i Norge med utenlandsk bakgrunn, eller vurderer å søke om statsborgerskap etter mange års botid, er det viktig å forstå forskjellen. Hva innebærer egentlig permanent opphold, og hvorfor velger mange å ta steget videre og bli statsborgere?

Hva er permanent opphold?

Permanent opphold er en oppholdsstatus som gir deg rett til å bo og arbeide i et land på ubestemt tid. Du beholder likevel ditt opprinnelige statsborgerskap. I Norge kan du søke permanent opphold etter tre eller fem års lovlig opphold, avhengig av oppholdsgrunnlag. Kravene inkluderer som regel språkferdigheter, samfunnskunnskap og at du ikke har begått alvorlig kriminalitet.

Med permanent opphold kan du leve nesten som en statsborger: du kan arbeide, studere, starte bedrift, kjøpe bolig, motta helsetjenester og få sosiale ytelser. Men du er fortsatt juridisk sett borger av ditt hjemland.

Kreatin har vært et av de mest populære kosttilskuddene blant idrettsutøvere i flere tiår, og med god grunn. Dette naturlige stoffet finnes i kroppen vår fra før, men mange opplever betydelige fordeler av å ta det som tilskudd.

Hva er kreatin og hvor får man tak i det?

Kreatin er en organisk syre som kroppen produserer naturlig i lever, nyrer og bukspyttkjertel. Stoffet lagres hovedsakelig i musklene, hvor det spiller en avgjørende rolle i energiproduksjonen. Vi får også i oss kreatin gjennom kosten, særlig fra rødt kjøtt og fisk. En porsjon laks inneholder omtrent 1-2 gram kreatin, mens et biffstek kan gi deg opptil 2-3 gram.

I Norge kan du kjøpe kreatin som kosttilskudd på apotek, i helsekostbutikker, treningssentre og nettbutikker. Det finnes i flere former: pulver som blandes ut i vann, kapsler, tabletter og ferdige drikker. Kreatinmonohydrat i pulverform er den vanligste og rimeligste varianten, og koster typisk mellom 150 og 400 kroner for en boks som varer i flere måneder.

Brunsnegler, også kalt iberiaskogsnegler, har blitt et stort problem i norske hager. Disse slimete skapningene spiser seg gjennom blomsterbed, grønnsakshager og prydplanter på kort tid. De trives i fuktig vær, formerer seg raskt og kan legge hundrevis av egg, noe som gjør dem til en vedvarende plage. I nabolag kan de spre seg fra hage til hage, og skadene de forårsaker er frustrerende for alle som ønsker en frodig hage.

Problemet med brunsnegler er ikke bare at de ødelegger planter, men også at de er vanskelige å bli kvitt. Mange tyr til kjemiske sneglegifter, men disse kan skade miljøet, inkludert nyttige dyr som pinnsvin og frosker. Heldigvis finnes det mange giftfrie metoder som er både effektive og skånsomme. Denne artikkelen gir deg en rekke praktiske tips for å bekjempe brunsnegler uten å bruke gift, tilpasset norske forhold og natur.

Hvorfor unngå gift?

Kjemiske sneglegifter kan virke raskt, men de har flere ulemper. De kan skade jordens økosystem, forgifte vannkilder og være farlige for kjæledyr, barn og nyttige hagebesøkende som bier og pinnsvin. Naturlige metoder er ofte billigere, tryggere og like effektive hvis de brukes riktig. Ved å velge giftfrie løsninger bidrar du til en sunnere hage og et bedre miljø.

Har du lagt merke til en ubehagelig lukt fra varmepumpen din? Det er ikke uvanlig, spesielt i norske hjem der varmepumper jobber hardt gjennom kalde vintre og varme somre. En vond lukt kan være irriterende og i noen tilfeller et tegn på at noe må fikses. I denne artikkelen går vi gjennom de vanligste årsakene til at varmepumpen lukter vondt, hvordan du kan finne årsaken, og hva du kan gjøre for å få bukt med problemet.

Varmepumper er populære i Norge fordi de gir effektiv oppvarming og kjøling, samtidig som de kan spare strøm. Men uten riktig vedlikehold kan det oppstå problemer som lukt. La oss se på hvorfor dette skjer og hvordan du kan håndtere det.

Vanlige årsaker til vond lukt

Det er flere grunner til at varmepumpen din kan begynne å lukte. Ofte kommer lukten fra innedelen, men utedelen kan også bidra. Her er de vanligste årsakene:

RCS, eller Rich Communication Services, er en moderne kommunikasjonsprotokoll som tar sikte på å erstatte de tradisjonelle SMS- og MMS-meldingene. Dette er en oppgradert måte å sende meldinger på, som gir en rikere opplevelse med funksjoner som vi kjenner fra apper som WhatsApp og iMessage. RCS lar deg sende bilder, videoer og lyd i høy kvalitet, ha gruppechatter og se når noen skriver eller har lest meldingen din.

I motsetning til SMS, som kun håndterer korte tekstmeldinger, og MMS, som støtter bilder og videoer i begrenset kvalitet, bruker RCS internettforbindelse via mobildata eller Wi-Fi. Dette gjør at meldinger kan inneholde mer innhold og være mer interaktive. Men hva skjer hvis teknologien ikke fungerer som den skal, og hvordan står det til med RCS i Norge?

Forskjellen mellom RCS, SMS og MMS

SMS, som står for Short Message Service, ble introdusert på 1990-tallet og er fortsatt en pålitelig måte å sende korte tekstmeldinger på opptil 160 tegn. Den krever ingen internettforbindelse og fungerer på nesten alle mobiltelefoner. MMS, eller Multimedia Messaging Service, kom senere og lar deg sende bilder og korte videoer, men kvaliteten blir ofte komprimert, og det kan koste ekstra.

Det å filme politiet eller offentlige hendelser i Norge er noe mange ønsker å gjøre, enten for å dokumentere en situasjon, dele på sosiale medier eller bidra til åpenhet. Men der man i land som USA ser videoer der folk filmer politiet på en provoserende måte for å teste lovverket, kan det samme i Norge raskt føre til problemer. Selv om ytringsfriheten er sterk i Norge, er det klare regler og begrensninger som gjelder. Denne artikkelen gir en oversikt over hva du har lov til å filme, hva du bør unngå, og hvordan du best håndterer situasjoner med politiet.

Er det lov å filme politiet i Norge?

I Norge er det i utgangspunktet lov å filme politiet når de utfører jobben sin på offentlig sted. Dette er en del av ytringsfriheten, som er beskyttet av Grunnloven § 100. Å filme politiets handlinger kan bidra til åpenhet og sikre at politiet følger lover og regler. For eksempel slo Borgarting lagmannsrett i 2021 fast at det er lov å filme og publisere videoer av politiet i aksjon, så lenge det har allmenn interesse.

Likevel er det viktig å forstå at retten til å filme ikke er ubegrenset. Politiet kan be deg slutte å filme i visse situasjoner, for eksempel for å beskytte personvernet til involverte personer eller for å sikre en pågående etterforskning. Hvis du nekter å følge et slikt pålegg, kan det få konsekvenser, selv om pålegget i ettertid viser seg å være urimelig.

Norske hjem har gjennomgått en stille revolusjon de siste årene. Mens mange fortsatt bor i tradisjonelle boliger med konvensjonelle løsninger, velger stadig flere å investere i smarthusteknologi. Men hva skiller egentlig disse to boformene fra hverandre, og hvilke konsekvenser har valgene for både økonomi, miljø og livskvalitet?

Grunnleggende forskjeller i infrastruktur

En tradisjonell norsk bolig baserer seg på manuelle systemer og fysiske brytere. Lys slås av og på med veggbrytere, varmen reguleres med termostater på hver radiator eller ovn, og ventilasjon styres ofte med enkle avtrekksventiler eller balansert ventilasjon med fast innstilling. Elektriske anlegg følger NEK 400-standarden med tradisjonell kabling og sikringsskap.

Smarthus derimot, bygger på et nettverk av sensorer, aktuatorer og styringssystemer som kommuniserer med hverandre. Her snakker lysbrytere med varmekilder, bevegelsessensorer kommuniserer med lys og alarmsystem, mens alt kan overvåkes og styres via mobiltelefon eller nettbrett. Infrastrukturen krever ofte ekstra kabling for datanettverk, flere tekniske rom og grundigere planlegging av el-anlegget.

Å forstå forskjellen mellom debetkort og kredittkort er viktig for å ta gode valg for privatøkonomien. Begge korttypene brukes til betaling, men de fungerer på svært ulike måter. Et debetkort trekker penger direkte fra kontoen din, mens et kredittkort lar deg låne penger som må betales tilbake senere. Denne artikkelen gir en grundig forklaring på forskjellene, fordeler og ulemper, og hvordan utenlandske debetkort som Revolut og Wise skiller seg fra norske bankkort.

Vi starter med en enkel oversikt over hvordan kortene fungerer, før vi går dypere inn i fordeler, ulemper og spesifikke egenskaper ved norske og utenlandske kort. Du får også en oversikt over rettigheter ved svindel og reklamasjon, samt en sammenligning av korttypene i en tabell.

Hva er et debetkort?

Et debetkort er knyttet direkte til bankkontoen din, som oftest en lønnskonto. Når du betaler med et debetkort, trekkes pengene umiddelbart fra kontoen. Dette gjør at du kun kan bruke penger du allerede har, noe som gir god kontroll over forbruket. I Norge er de fleste debetkort tilknyttet betalingsnettverk som Visa eller Mastercard, og normalt også BankAxept, som er en norsk betalingsløsning.

Det å fly drone i Norge er en spennende aktivitet, enten det er for hobby, fotografering eller profesjonelt bruk. Men det er viktig å kjenne til reglene som gjelder for å fly trygt og lovlig. Regelverket er laget for å sikre sikkerhet i luftrommet, beskytte personvern og ta hensyn til miljøet. I denne artikkelen går vi gjennom alt du trenger å vite om droneflyvning i Norge, fra de minste leketøysdronene til større modeller, og vi svarer på vanlige spørsmål som dukker opp blant dronepiloter.

Hvem må følge dronereglene?

Alle som flyr drone i Norge, uansett om det er for moro eller jobb, må sette seg inn i regelverket. Reglene gjelder både for små leketøysdroner og store, profesjonelle droner. Luftfartstilsynet er myndigheten som regulerer droneflyvning, og de har klare retningslinjer som alle dronepiloter må følge. Unntak finnes for noen svært lette droner, men vi kommer tilbake til det senere.

De tre hovedkategoriene for droneflyvning

Droneflyvning i Norge deles inn i tre kategorier: åpen, spesifikk og sertifisert. De fleste hobbyflyvere havner i åpen kategori, som er for lavrisikooperasjoner. Spesifikk kategori er for flyvninger med høyere risiko, som krever godkjenning fra Luftfartstilsynet. Sertifisert kategori er for svært komplekse operasjoner, som store droner brukt i bemannet luftfart, men dette er sjelden aktuelt for vanlige brukere.

Elektriske sparkesykler har på kort tid blitt et vanlig syn i norske byer og tettsteder. Fra sommeren 2022 ble det innført betydelige endringer i regelverket som påvirker alle som eier eller bruker disse fremkomstmidlene. Sparkesyklene ble omklassifisert fra sykkel til "liten elektrisk motorvogn", noe som medførte strengere krav og større ansvar for brukerne.

Aldersgrenser og hjelmkrav

For å kjøre elektrisk sparkesykkel i Norge må du være minst 12 år gammel. Dette gjelder både privateide og utleide sparkesykler. Barn mellom 12 og 15 år har påbud om å bruke hjelm når de kjører. Selv om hjelmbruken ikke er lovpålagt for personer over 15 år, anbefales det sterkt å bruke hjelm uansett alder, da hodet er særlig utsatt ved fall og kollisjoner.

Barn under 12 år har ikke lov til å kjøre elektrisk sparkesykkel på offentlig vei eller fortau. De yngste kan kun bruke slike kjøretøy på privat eiendom under tilsyn av voksne.

Når nordmenn begynner å planlegge vinterferien, dukker Mauritius ofte opp som et alternativ. Men mange lurer på om denne øystaten i Det indiske hav virkelig er verdt den lange reisen og kostnadene. La oss se nærmere på hva som faktisk gjør Mauritius til noe mer enn bare nok en tropisk øy.

Mer enn bare strandliv

Selv om de hvite strendene langs kysten er spektakulære, er det kulturmiksen som virkelig setter Mauritius i en egen klasse. Her bor indere, kreolere, kinesere og europeere side om side, og dette merkes overalt. I hovedstaden Port Louis kan du spise dim sum til frokost, indisk curry til lunsj og kreolsk seafood til middag – alt innenfor gangavstand.

Markedene på øya er en opplevelse i seg selv. Central Market i Port Louis er kaotisk på den beste måten, med krydderlukter som blander seg med lyden av selgere som pruter på tre språk samtidig. Her får du tak i alt fra fersk vanilje til håndlagde kurver, og prisene er overraskende rimelige hvis du tør å forhandle litt.

Mange nordmenn drømmer om båtliv langs kysten eller på innsjøene våre, men ikke alle vet at det finnes klare regler for hvor stor båt man faktisk har lov til å føre uten båtførerbevis. Reglene varierer betydelig avhengig av når du er født, og det er tre faktorer som spiller inn: motorstyrke, båtens lengde og fartsbegrensning.

Grunnreglene for båtkjøring uten sertifikat

I Norge er det Sjøfartsdirektoratet som fastsetter reglene for fritidsbåter. Hovedregelen er at alle som skal føre fritidsbåt med skroglengde over 8 meter eller motor med større effekt enn 25 hestekrefter (18,4 kW), må ha båtførerbevis. Men her kommer det viktige skillet: Personer født før 1. januar 1980 har andre rettigheter enn de som er født etter denne datoen.

For deg som er født 1. januar 1980 eller senere, gjelder følgende begrensninger hvis du ikke har båtførerbevis: Du kan kun føre båter med skroglengde under 8 meter og motorstyrke på maksimalt 25 hestekrefter (18,4 kW). I tillegg kan ikke båten være konstruert for å oppnå høyere hastighet enn 10 knop, som tilsvarer omtrent 18,5 kilometer i timen.

Tenk deg at du kjøper en mobiltelefon. Etter et par år går den i stykker, og du kaster den. Metallene, plasten og de sjeldne jordartene forsvinner på søppelfyllingen. I en sirkulær økonomi ville historien vært annerledes – telefonen ville blitt reparert, oppgradert eller resirkulert slik at materialene kunne brukes om igjen.

Sirkulær økonomi handler om å skape kretsløp der ressurser brukes om og om igjen, i stedet for den tradisjonelle modellen hvor vi tar, lager og kaster. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med denne omstillingen, med vår sterke industrihistorie og høye teknologikompetanse.

Fra lineær til sirkulær tankegang

Den lineære økonomien vi har levd med siden industrialiseringen fungerer som en enveiskjørt gate. Vi henter ut råvarer fra naturen, produserer varer, bruker dem, og kaster dem når vi er ferdige. Dette systemet har gitt oss velstand, men prisen blir stadig tydeligere – overforbruk av ressurser, klimaendringer og enorme mengder avfall.