Hvordan unngår du fukt i kjelleren?

Fukt i kjelleren kommer nesten alltid fra tre kanter: vann i grunnen som suges eller presses inn gjennom mur og gulv, vann fra tak og terreng som ikke ledes bort fra huset, og kondens fra fuktig luft som legger seg på kalde flater. Du kommer overraskende langt med takrenner, terrengfall og en avfukter. Men lufting om sommeren gjør det verre, ikke bedre.

Hvorfor kjellere fra 1950- til 1980-tallet er ekstra utsatt

Hus bygd i denne perioden har som regel kjeller i betong eller lecablokk, gravd ned i massene og ofte uten det vi i dag regner som fuktsikring. Dagens byggeregler krever både et drenerende lag som hindrer vanntrykk mot konstruksjonen og et kapillærbrytende lag som stopper vann som suges opp nedenfra, jamfør byggteknisk forskrift § 13-15 om fukt fra grunnen. Mange hus fra 60- og 70-tallet har verken det ene eller det andre, eller de har en utvendig membran som for lengst har gitt opp.

SINTEF Byggforsk peker på tre gjengangere når kjelleryttervegger må utbedres: drensledninger som er tettet igjen eller lagt feil, vann som suges kapillært opp gjennom såle og vegg, og et defekt fuktsikrende eller kapillærbrytende sjikt på utsiden. Alle tre er typiske for hus i denne aldersgruppen.

Så er det tidsaspektet. Huseierne oppgir at en drenering normalt varer mellom 20 og 60 år, avhengig av masser, jordtype, terreng og nedbør. Bor du i et hus fra 1968 med original drenering, har den passert holdbarheten uansett hvordan du regner. Legg til at mange av disse kjellerne ble innredet på 80-tallet, med bindingsverk og plast rett mot en mur som fortsatt slipper inn fukt, og du har oppskriften på problemet.

De fire fuktkildene, og hva som skiller dem

Før du kjøper noe som helst, bør du vite hvilken av disse du faktisk har. Tiltakene er nesten motsatte.

De fleste kjellere har mer enn én av dem samtidig. Det er også vanlig at ett problem skjuler et annet: du fjerner kondensen med avfukter og oppdager først da at det siger inn vann i det ene hjørnet hver gang det regner.

Slik finner du ut hva slags fukt du har

Du trenger to ting: et hygrometer og litt tålmodighet.

Plasttesten. Tape en bit tett plast, rundt 30 x 30 centimeter, helt tett mot kjellerveggen eller gulvet. Tett alle fire kanter. La den sitte i to–tre døgn og se hvor det er vått. Kommer vannet på undersiden, mot mur eller betong, kommer fukten fra konstruksjonen. Ligger det dugg på oversiden, mot rommet, er det kondens fra luften. Gjør testen flere steder, både på vegg og gulv, og gjerne både høyt og lavt.

Logg luftfuktigheten. Et hygrometer til noen hundrelapper forteller mer enn en fuktmåler du bare bruker én gang. Huseierne anbefaler å holde luftfuktigheten i kjelleren under 55 prosent, og regner over 70 prosent som klar risiko for muggvekst. Se på tallene over flere uker, ikke ett øyeblikksbilde. Går fuktigheten opp hver gang det er varmt ute, er det sommerkondens.

Lukt etter det du ikke ser. En rå kjellerlukt uten synlig mugg betyr som regel at det vokser noe bak innredningen, under gulvbelegget eller inni en påfôret vegg. Kjenner du den samme lukten i etasjen over, sprer det seg med luften. Er problemet derimot avgrenset til synlige svarte prikker på overflater, kan du håndtere det mye som mugg i vinduskarm eller svartmugg i silikon: vask bort det som er der, og fjern årsaken til at det kom.

Og hvis vannet kommer ovenfra i stedet for nedenfra, er det en annen sak. Da gjelder rådene for drypp fra taket.

Den vanligste feilen: å lufte kjelleren om sommeren

Dette er verdt et eget avsnitt, fordi det er så inngrodd. Lufting er bra, tenker vi, altså er mye lufting bedre. I en kald kjeller midt på sommeren er det tvert imot en aktiv måte å tilføre fukt på.

Regnestykket er enkelt. Uteluft på 25 grader med 75 prosent relativ fuktighet har duggpunkt rundt 20 grader. Kjellerveggen din holder kanskje 12–14 grader. Når den varme, fuktige luften strømmer inn og treffer muren, kondenserer den umiddelbart, og du har lagt vann på veggen med egen hånd. Jo mer du lufter, desto mer vann.

Mycoteam, som lever av å undersøke muggskader i norske bygg, er tydelige på dette. Rådet deres til NRK var kort: ikke luft eller åpne vinduene, steng ventiler og vurder en luftavfukter. Den kritiske perioden er den varme, klamme delen av sommeren og tidlig høst, grovt sagt juli til september.

Vinteren er motsatt. Kald uteluft inneholder lite vann, og når den varmes opp inne, synker den relative fuktigheten. Da virker lufting som du forventer. Prinsippet er det samme som gjelder kondens på soveromsvinduet og dugg på badet: det avgjørende er forskjellen mellom luftens fuktinnhold og temperaturen på flaten den treffer.

Avfukteren: hvilken type, og hvordan du bruker den

I en oppvarmet kjeller på 18–20 grader gjør en vanlig kondensavfukter jobben. I en kald, uoppvarmet kjellerbod er det verre: kondensavfuktere mister effekt jo kaldere det blir, fordi de er avhengige av at fukten kondenserer på en kald flate inni maskinen. Er kjelleren kald året rundt, er en sorpsjonsavfukter som regel riktig valg, siden den bruker et tørkemiddel i stedet og fungerer også når det er noen få grader i rommet.

Noen praktiske ting:

• Koble på slange til sluk hvis du kan. En avfukter med full tank slår seg av, og da står den bare og bruker strøm på ingenting.
• Sikt mot 50–60 prosent relativ fuktighet. Å jage etter 40 prosent koster mye strøm uten å gi mer beskyttelse.
• Lukk kjellervinduer og ventiler mens den går. Ellers avfukter du hele nabolaget.
• Sjekk effekten i watt på merkeskiltet og regn på hvor mange timer i døgnet den faktisk går. En maskin som står på hele sommeren, er en synlig post på strømregningen. Flere av grepene i oversikten over hvordan spare strøm uten dyre investeringer gjelder også her.

En avfukter fjerner symptomet, ikke årsaken. Hvis den må gå døgnet rundt for å holde tallene nede, forteller den deg at vann kommer inn et sted.

Det du kan gjøre ute på en lørdag

Det billigste og mest undervurderte arbeidet skjer utendørs, ikke i kjelleren.

1. Takrenner og nedløp. Tøm dem for løv og mose, og sjekk dem mens det regner kraftig. Et nedløp som spyler rett ned i grunnen inntil grunnmuren, gir dreneringen en jobb den ikke er dimensjonert for. Legg utkast eller rør som fører vannet et godt stykke bort fra veggen.
2. Terrengfall. Byggteknisk forskrift setter som preakseptert løsning at terrenget rundt bygget skal ha fall utover på minimum 1:50 i minst tre meter fra vegglivet. Det tilsvarer to centimeter fall per meter, altså minst seks centimeter på tre meter. Legg et rettholt og et vater ut fra veggen og mål. Mange oppdager at terrenget heller feil vei.
3. Fjern jord som har krøpet oppover. Bed, plantekasser, barkflis og opparbeidede kanter samler seg mot grunnmuren over tiårene og holder på vann akkurat der du minst vil ha det. Grav det bort og la muren få luft.
4. Rydd langs innsiden av ytterveggene. Huseierne anbefaler å sette lagrede ting 10–15 centimeter fra yttervegg og litt opp fra gulvet, slik at luften kommer til. Ved og fuktig trevirke bør ikke lagres i kjelleren i det hele tatt. Fuktig treverk trekker dessuten til seg stokkmaur.
5. Tett trekk, men ikke tett igjen ventilasjonen. Kalde luftlekkasjer rundt kjellervinduer gir kalde flater og kondens. Rådene for å tette trekk fra vinduer uten å bytte dem fungerer også nede. Men å tape igjen alle ventiler året rundt er en dårlig idé, for da får du ingen luftutskifting om vinteren, når du faktisk trenger den.

Radon: mål før du gjør noe annet

Kjelleren er der radon kommer inn, og fukttiltak og radontiltak griper inn i hverandre. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet opererer med en tiltaksgrense på 100 Bq/m³ og en grenseverdi på 200 Bq/m³. Over 100 bør du gjøre tiltak, og nivået skal uansett ned under 200.

Målingen må gjøres riktig for å bety noe. DSA anbefaler måling mellom midten av oktober og midten av april, i minst to måneder, i minst to oppholdsrom og minst ett rom per etasje. Sporfilm koster typisk 400–600 kroner for et par. Har du oppholdsrom i kjelleren eller i en av de tre nederste etasjene over bakken, anbefaler DSA at du måler.

Poenget med rekkefølgen: skal du likevel grave rundt huset eller legge nytt gulv i kjelleren, er det billig å ta radontiltak samtidig. Skal du ikke det, er det dumt å bruke penger på et radonsug du kanskje ikke trenger. Mål først.

Hva krever fagfolk, og hva koster det omtrent

Grensen går der du må inn i konstruksjonen. Drenering, utvendig fuktsikring av grunnmur, kapillærbrytende sjikt under gulv, radonsug og innvendig fuktsikring med ventilert påfôring er ikke lørdagsprosjekter. De innebærer graving inntil fundamentet, og gjøres de feil, kan resultatet bli verre enn før.

Prislappen svinger mye med grunnforhold og adkomst. Huseierne oppgir 4 000 til 9 000 kroner per løpemeter for drenering, avhengig av hvor i landet du bor og hvordan huset står. En vanlig enebolig har lett 30–50 løpemeter grunnmur, så totalen blir raskt sekssifret. Skal du først grave, er det som regel fornuftig å etterisolere grunnmuren i samme slengen, siden den store kostnaden uansett er gravingen.

Be alltid om skriftlig pris. Etter håndverkertjenesteloven § 32 kan et prisoverslag ikke overskrides vesentlig, og i høyden med 15 prosent, med mindre noe annet er avtalt. Det er en av de mest nyttige bestemmelsene en huseier har, og den forutsetter at overslaget faktisk finnes på papir eller e-post. Bor du i borettslag eller sameie, er neste spørsmål hvem som eier problemet i det hele tatt. Forskjellen på borettslag og sameie avgjør ofte om drenering er ditt ansvar eller fellesskapets, og det bør avklares før du bestiller noe.

Har noen i husstanden vedvarende hoste, tett nese eller forverret astma som faller sammen med at dere oppholder dere i kjelleren, hører det hjemme hos fastlegen og ikke i en nettartikkel. Mugglukt er verdt å ta på alvor, men sammenhengen mellom en konkret muggskade og konkrete symptomer er det en lege som må vurdere.

Start her

Heng opp et hygrometer i kjelleren i dag, og tape opp en plastbit på veggen. Om tre døgn vet du om du kjemper mot kondens eller mot vann utenfra. Er det juli, lukk kjellervinduet på vei ut.