Hvordan blir skatten når du blir pensjonist?

Skatten går ned når du blir pensjonist, men som regel mindre enn folk regner med. Trygdeavgiften faller fra 7,6 til 5,1 prosent, og mange får et eget skattefradrag for pensjonsinntekt. Samtidig blir minstefradraget lavere, og fradraget trappes ned jo høyere pensjonen er. For mange havner skatteprosenten bare noen få prosentpoeng under det den var som lønnsmottaker.

Hvorfor faller skatten mindre enn du trodde?

Tre ting drar i hver sin retning det året du går av.

Det som drar nedover: trygdeavgiften på pensjon er 5,1 prosent, mot 7,6 prosent på lønn (satser for 2026, Skatteetaten). I tillegg får de fleste alderspensjonister et eget skattefradrag som trekkes rett fra skatten.

Det som drar oppover: minstefradraget i pensjonsinntekt er lavere enn i lønn. For 2026 er satsen 40 prosent med en øvre grense på 75 400 kroner for pensjon, mot 46 prosent og 95 700 kroner for lønn (Finansdepartementet). Har du 400 000 kroner i pensjon i stedet for 400 000 kroner i lønn, mister du over 20 000 kroner i fradrag. Det spiser opp en god del av gevinsten fra lavere trygdeavgift.

Og så er det den som overrasker flest: skattefradraget for pensjonsinntekt trappes ned. Ligger pensjonen din i nedtrappingssonen, betaler du høyere skatt på hver ekstra pensjonskrone enn du gjorde på lønn. Finansdepartementet oppgir at den høyeste effektive marginalskatten for personer som omfattes av fradraget kan bli opptil 47,8 prosent i 2026. Maksimal marginalskatt på vanlig lønn er til sammenligning 47,4 prosent.

Hvordan virker skattefradraget for pensjonsinntekt?

Fradraget er et kronefradrag som trekkes rett fra utregnet inntektsskatt og trygdeavgift. Det er altså ikke et fradrag i inntekten. For inntektsåret 2026 er tallene slik (Skatteetaten):

Grunnlaget er samlet pensjonsinntekt brutto. Arbeidsinntekt, renteinntekter, fradrag og formue teller ikke med når nedtrappingen regnes ut. Har du 350 000 kroner i pensjon, blir fradraget redusert med 16,7 prosent av de 65 050 kronene som overstiger innslagspunktet.

Det praktiske utslaget: i sonen mellom 284 950 og 436 050 kroner koster hver ekstra tusenlapp i pensjon deg 167 kroner i tapt fradrag, på toppen av den ordinære skatten. Det er derfor pensjonister ofte opplever at et tillegg i pensjonen gir mindre igjen på konto enn de hadde tenkt.

To begrensninger er verdt å kjenne til. Fradraget kan aldri bli større enn summen av inntektsskatten og trygdeavgiften din, så det gir aldri penger tilbake. Og det reduseres forholdsmessig hvis du tar ut gradert pensjon eller bare har pensjon deler av året. Går du av 1. september, får du fradrag for fire av tolv måneder. Tar du ut 40 prosent alderspensjon, får du 40 prosent av fradraget. Dette følger av skatteloven § 16-1.

Fradraget faller helt bort ved en viss pensjonsstørrelse. For inntektsåret 2025 var grensen 615 100 kroner, opplyser Skatteetaten. Med 2026-satsene ligger bortfallspunktet et stykke over 630 000 kroner. Har du pensjon i den størrelsesordenen, bør du sjekke det eksakte tallet hos Skatteetaten før du planlegger etter det.

Hvem får fradraget, og hvem får det ikke?

Fradraget er ikke for alle som mottar pensjon. Det gis til mottakere av alderspensjon fra folketrygden, til AFP i offentlig sektor for deg som er født i 1962 eller tidligere, til mottakere av supplerende stønad, og til tilsvarende allmenne pensjoner fra EØS-land.

Her går mange i fella: AFP i privat sektor gir ikke selvstendig rett til fradraget. Tar du ut privat AFP uten samtidig å ta ut alderspensjon fra folketrygden, får du ingenting. Det samme gjelder ny AFP i offentlig sektor for deg som er født i 1963 eller senere. Har du bare sjømannspensjon eller særalderspensjon fra Statens pensjonskasse, faller du også utenfor. Forskjellene mellom ordningene er beskrevet nærmere i artikkelen om forskjellen på OTP og AFP.

Har du bare minstepensjon, sørger fradraget for at du ikke betaler skatt av pensjonen i det hele tatt.

Hva skjer når du kombinerer pensjon og lønn?

Du kan jobbe så mye du vil ved siden av alderspensjon fra folketrygden uten at pensjonen reduseres. Skattemessig er kombinasjonen likevel den vanligste kilden til ubehagelige overraskelser.

Lønnen skattlegges som lønn, med 7,6 prosent trygdeavgift. Pensjonen skattlegges som pensjon, med 5,1 prosent. Begge deler går inn i grunnlaget for trinnskatt, som for 2026 starter på 226 100 kroner med 1,7 prosent, øker til 4,0 prosent fra 318 300 kroner og til 13,7 prosent fra 725 050 kroner. Lønn og pensjon legges sammen her, og mange oppdager at kombinasjonen løfter dem opp i et trinn de aldri var i før.

Minstefradraget blir heller ikke dobbelt. Du får summen av minstefradrag i lønn og i pensjon, men den øvre grensen for lønn, 95 700 kroner i 2026, gjelder som tak for summen.

Én ting går i din favør: nedtrappingen av pensjonsfradraget regnes bare av pensjonsinntekten. Lønn ved siden av reduserer altså ikke skattefradraget for pensjonsinntekt, selv om den øker skatten din på andre måter. Avstanden mellom brutto og netto blir fort større enn du regner med når to inntektstyper møtes, og artikkelen om bruttolønn og nettolønn forklarer mekanikken.

Hvorfor trekker flere utbetalere for lite skatt?

Dette er hovedgrunnen til at det første pensjonsåret ofte ender med restskatt.

Fra du går av har du gjerne tre eller fire som betaler deg penger: Nav, en tjenestepensjonsleverandør, kanskje en AFP-ordning, kanskje en arbeidsgiver du fortsatt jobber litt for. Hver av dem trekker skatt av sin egen utbetaling uten å se de andre. Har du tabellkort, skal tabellen bare brukes hos den som betaler deg mest, og du må selv gi beskjed til de andre. Skjer ikke det, kan to utbetalere trekke etter tabell samtidig, og da får du det samme bunnfradraget to ganger i trekket. Skatteetaten er tydelig på at ansvaret her ligger hos deg, ikke hos utbetalerne.

Nav sier det samme i veiledningen om skattetrekk på utbetalinger: har du flere ytelser med skattetrekk samtidig, må tabelltrekket bare brukes på én av dem. Mangler Nav skattekort helt, trekker de 30 prosent av pensjonen og 50 prosent av andre ytelser til kortet er på plass.

Løsningen Skatteetaten selv peker på i denne situasjonen er prosentkort. Prosenttrekk passer for deg som har flere typer pensjonsytelser, kombinerer lønn og pensjon, eller mottar pensjon som gir rett til skattefradrag. Da trekker alle utbetalere samme prosent, og ingen tar bunnfradraget to ganger. Forskjellen på de to trekkmåtene er forklart i detalj i artikkelen om tabelltrekk og prosenttrekk.

Merk også at både alderspensjon og AFP er trekkfrie i desember, mens juni er en helt ordinær trekkmåned. Det er motsatt av lønnsmottakerlogikken mange er vant til, der junilønnen ofte har halvt trekk.

Slik unngår du restskatt det første året

Skattekortet ditt blir ikke endret automatisk når du blir pensjonist. Det tåler å leses en gang til: Skatteetaten oppdaterer det ikke for deg. Kortet du har i januar bygger på fjorårets inntekt, altså lønnen din. Skatteetaten sier det rett ut på siden om skattekort for pensjonister.

Logg inn og legg inn hvor mye pensjon du skal ha i år, hvor mange måneder du skal ta ut pensjon, og eventuell lønn ved siden av. Skal du få utbetalt feriepenger fra jobben du slutter i, skal de føres som lønnsinntekt, ikke pensjon. De er skattepliktige i utbetalingsåret uansett.

Får du restskatt likevel, er det én frist som er verdt å merke seg: betaler du inn senest 31. mai, slipper du renter. Etter det beregnes rente på beløpet helt tilbake til 1. juli i inntektsåret. For skatteoppgjøret for inntektsåret 2025 er renten 3,12 prosent, ifølge Skatteetaten. Restskatt på 1 000 kroner eller mer deles på to fakturaer, med forfall 20. august og 24. september hvis du fikk oppgjøret i juni eller tidligere. Se også artiklene om når restskatten må betales og når skatteoppgjøret kommer.

Oppdager du feil i skattemeldingen etter at fristen har gått, er det som regel ikke for sent. Du kan endre skattemeldingen etter fristen for de siste inntektsårene.

Trenger du skattekort eller frikort som pensjonist?

Du skal ha et vanlig skattekort. Frikort er for deg som har 100 000 kroner eller mindre i inntekt i året, og det gjelder like fullt for pensjon som for lønn. Men de fleste pensjonister som ender opp med null i skatt, gjør det ikke via frikort. De gjør det via skattefradraget for pensjonsinntekt, som nuller ut skatten mens skattekortet fortsatt ligger der.

Hvor mye inntekt du kan ha før det faktisk blir skatt av den, er en litt annen diskusjon, og den er behandlet i artikkelen om hvor mye du kan tjene skattefritt.

Hva med AFP og privat tjenestepensjon?

Alt dette skattlegges som pensjonsinntekt: AFP fra både privat og offentlig sektor, innskuddspensjon og andre tjenestepensjoner fra arbeidsgiver, og utbetaling fra individuell pensjonssparing. Trygdeavgiften er 5,1 prosent på alt sammen, og alt går inn i grunnlaget for nedtrappingen av skattefradraget.

Det siste er poenget som overrasker: en privat tjenestepensjon på 90 000 kroner i året gir ikke rett til skattefradraget i seg selv, men den teller likevel med i samlet pensjonsinntekt når fradraget skal trappes ned. Har du 300 000 kroner fra folketrygden og 90 000 fra tjenestepensjon, regnes nedtrappingen av 390 000, ikke av 300 000.

Tjenestepensjon fra privat sektor utbetales dessuten ofte over et begrenset antall år, gjerne ti. Skatteprofilen din endrer seg altså den dagen den utbetalingen stopper, og skattekortet bør oppdateres da også.

Kommer formuesskatten når boliglånet er nedbetalt?

For mange gjør den det. Formuesskatten regnes av nettoformue, altså eiendeler minus gjeld. Så lenge du hadde et stort boliglån, trakk det ned nettoformuen. Når lånet er nedbetalt, forsvinner det fradraget, mens boligen står der den står.

For 2026 er bunnfradraget 1 900 000 kroner for enslige og det dobbelte, 3 800 000 kroner, for ektefeller som skattlegges samlet for formuen. Over det betales 0,35 prosent til kommunen og 0,65 prosent til staten, til sammen 1,0 prosent. Fra 21,5 millioner kroner øker statsdelen til 0,75 prosent. Primærboligen verdsettes til 25 prosent av boligverdien, så en bolig med boligverdi på 5 millioner kroner teller som 1 250 000 kroner i formue.

En enslig pensjonist med nedbetalt bolig til 5 millioner og 1,5 millioner på konto har dermed en nettoformue rundt 2 750 000 kroner, og betaler formuesskatt av 850 000 av dem. Det blir 8 500 kroner i året. Beløpet er ikke dramatisk, men det kommer på toppen av inntektsskatten, og for de fleste er det en helt ny utgift.

Hva bør ektefeller og samboere se på samlet?

Skattefradraget for pensjonsinntekt beregnes individuelt, og ubenyttet fradrag kan ikke overføres til den andre. Har den ene lav pensjon og lite skatt, går en del av fradraget rett og slett tapt.

Da finnes det et helt lovlig grep: flytt kapitalinntekter over til den med lavest pensjon. Ektefeller og meldepliktige samboere kan i utgangspunktet fordele renteinntekter, aksjeutbytte og gevinster fritt mellom seg i skattemeldingen. Renteinntekten gir da skatt hos den som har ubrukt fradrag igjen, og skatten forsvinner i fradraget i stedet for å bli betalt av den andre.

Skatteetaten regner selv opp et eksempel der et ektepar sparer i overkant av 5 000 kroner i året på å flytte 23 000 kroner i renteinntekter fra den med høy pensjon til den med lav. Den forhåndsutfylte skattemeldingen gjør ikke denne fordelingen for dere, så dere må gjøre den selv. Detaljene står på Skatteetatens side om skattefradrag for ektefeller og meldepliktige samboere.

Dette er generell informasjon. Skatten din avhenger av uttaksgrad, antall måneder med pensjon, hvilke ordninger du er med i og hva ektefellen din har, så bruk Skatteetatens egen skattekalkulator eller kontakt Skatteetaten for tall som gjelder akkurat deg.

Dette gjør du nå

1. Logg inn på skatteetaten.no og gå gjennom skattekortet. Legg inn pensjon, antall måneder og eventuell lønn ved siden av.
2. Tell opp hvor mange som skal utbetale penger til deg neste år. Er det mer enn én, be om prosentkort, eller sørg for at bare hovedutbetaleren bruker tabellen.
3. Kjør tallene dine gjennom skattekalkulatoren før du bestemmer uttaksgrad. Forskjellen mellom 50 og 100 prosent uttak er ikke bare halve pensjonen, det er også halve skattefradraget.
4. Er du gift eller meldepliktig samboer, sett dere ned med begge skattemeldingene samtidig og se på hvor renteinntektene er ført.
5. Sjekk formuen i skattemeldingen året etter at boliglånet er nedbetalt. Det er der formuesskatten dukker opp første gang.

Skal du bare finne ut hva du får igjen eller må betale i årets oppgjør, går guiden om skatteoppgjør og skattemelding grundigere inn på selve oppgjøret.