Når du kjøper noe på nett vil du alltid ha 14 dagers angrerett hvor du har rett til å få hevet hele kjøpet ved retur av varer, og få refundert kjøpesummen inkludert frakt begge veier. Men hvilken angrerett har man ved kjøp i butikk?

Når du kjøper en vare i en butikk har du i utgangspunktet ingen lovbestemt angrerett. Dette betyr imidlertid ikke at du likevel kan ha angrerett dersom butikken selv benytter seg av dette i sin markedsføring, slik som er vanlig i mange store kjeder.

Det er viktig å skille mellom angrerett, returrett og bytterett. Selv om du ikke har angrerett vil du imidlertid alltid være beskyttet av forbrukerkjøpsloven som gir deg 2 eller 5 års reklamasjonsrett avhengig av hvor lenge varer er ment å vare.

Når butikken tilbyr angrerett.

Dersom butikken selv tilbyr angrerett, så er det ikke betingelsene i angrerettloven som gjelder. Det er da butikken selv som setter betingelsene for hva, når og hvordan du kan angre ett kjøp.

Startlån, omstartslån og refinansieringslån er begreper som brukes om hverandre, og kan det, da det ikke er noen regler rundt det hva det kan omtales som, men i de fleste tilfeller tenker man på litt forskjellige lånetyper avhengig a hvilket ord man benytter.

I denne artikkelen vil vi gi deg en liten innføring i de forskjellige begrepene og hva som er mest hensiktsmessig ut ifra din økonomiske situasjon og gjeldsbyrde.

Først vil vi gi den en enkel forklaring på begrepene, og deretter spesifisere nærmere lengre ned i artikkelen:

Kommunalt startlån: Lån fra kommunen som kan gis til førstegangsetablerere eller personer med spesielle behov eller økonomiske problemer.

Refinansieringslån: Typisk innbaking av dyr forbruksgjeld i eksisterende boliglån, gjerne i en vanlig bank.

Omstartslån: Et begrep som benyttes for mer omfattende refinansiering av banker som har spesialisert seg på gi lån til personer med betalingsanmerkninger, men som kan stille sikkerhet for et nytt lån.

Høstferien i det norske skoleverket oppleves som en helt naturlig ting og forventning, men hvorfor har vi egentlig høstferie? De fleste andre ferier er jo knyttet opp mot kristne helligdager eller en mer naturlig sommerferie.

Høstferie er et relativt nytt begrep i Norge, men det å ta en uke ferie på høsten er ikke noe nytt. Forskjellen er at tidligere ble høstferien kalt potetferien, noe som var vanlig frem til 70 og 80 tallet.

Dette var tider hvor svært mange dyrket sine egne poteter, spesielt i landlige omgivelser. Dette samtidig som tekniske hjelpemidler var mindre vanlig så var innhøstning av poteter noe som krevde stor innsats og dermed trengte man all den hjelp man kunne få, inkludert barn som gikk på skole.

For å unngå at mange tok barna ut av undervisningen når innhøstningen skulle skje fikk heller alle elevene sin årlige potetferie hvor de kunne hjelpe til med innhøstningen av poteter. Det var også vanlig at ferien ble justert fra år til år ut ifra hvordan været hadde vært gjennom sesongen og om det ble en sen eller tidlig innhøstning av poteter.

Det såkalte «prepper» miljøet har vært i stor fremmarsj det siste tiåret, og fenomenet er nå også kommet til Norge. Prepping kommer fra det engelske ordet utrykket «be prepeard» og betyr at man skal forberede seg mest mulig på å overleve en mulig krise i samfunnet slik som naturkatastrofer, atomkrig eller kollaps av samfunnet av andre årsaker.

Prepping, slik det fremstilles i media, handler mye om hamstring, lagring og bygge seg en form for et tilfluktsrom eller rømningssted. Dette blir imidlertid veldig fort altoppslukende og er resurskrevende. Selv om du lagrer mat med svært lang holdbarhet så vil dette før eller siden bli for gammel, du står da med et valg om å kaste mat for store beløp eller spise opp maten som er ment for overlevelse og ikke nytelse.

Det er imidlertid nyttig å ha et nødlager med mat, drikke og brensel til oppvarming for en noe kortere periode, slik at du kan overleve den første perioden eller den første vinteren. Skal du lagre matvarer og lignende for lengre perioder enn dette så tar det hele fort overhånd og blir nærmest for en livsstil eller religion og regne.

Hvordan skal du skaffe deg drikkevann?

Det er begrenset hvor mye drikkevann det er fornuftig å lagre. Noen dunker med vann kan det være lurt å lagre, spesielt dersom du bor i by eller tettsted uten en ren vannkilde i umiddelbar nærhet, men ellers er Norge fult av lett tilgjengelig vann som er brukende til drikking. Kun ved mye atomnedfall kan det bli problemer, da er det viktig å huske på at grunnvann fra brønn sannsynligvis ikke er forurenset av dette.

Det er mye fokus på miljø og klima om dagen, og de aller fleste av oss ønsker å gjøre en innsats for å gjøre en positiv innsats for å begrense sitt avtrykk på miljø og klima.

Ikke alle lar seg motivere av å bære rundt på et handlenett fremfor å kjøpe plastposer, noe som for øvrig er et omdiskutert miljøtiltak i seg selv, men vil heller fokusere på de store tingene i hverdagen som virkelig har en betydning.

I Norge har vi ikke et nevneverdig forsøplingsproblem. Du gjør dermed ingenting fra eller til om du bruker pappsugerør i stedet for plastsugerør og lignende tiltak. Dette er noe politikere og næringsliv kun har fokus på for å score billige politiske poeng. Det monner ingenting. Fokuser heller på de store tingene i din hverdag for å redusere ditt klimaavtrykk.

7 tiltak som monner i din innsats for klimaet.

1. Kjør kollektivt. Benytt kollektivtransport mest mulig hvis du vil begrense ditt klimaavtrykk og den belastningen biltrafikk ellers påfører naturen. Ikke tro at du gjør noen forskjell ved å bytte til el-bil, det er en myte. Det forurenser mer å produsere elbil fremfor bensinbil, samt at strømmen du benytter i stor grad kompenseres med økt kullkraft i Europa, dette på grunn av at vi er tilknyttet det Europeiske strømnettet.

Du har sikkert sett de mange annonsene på internett hvor du tilbys betaling mot å fullføre online spørreundersøkelser. Det hele kan virke litt useriøst og spørsmålet som stiller seg er om dett er en reell mulighet til å skaffe seg en liten nettbasert ekstrainntekt.

Vi har selv sjekket mulighetene for å tjene penger på spørreundersøkelser og konklusjonen er klar. Ja, du kan tjene penger på å gjennomføre spørreundersøkelser, men ikke forvent å tjene mer enn noen hundrelapper i måneden.  I beste fall klarer du å passere tusenlappen på en måned dersom du er registrert på mange plattformer og svarer på alle undersøkelser du blir tilbudt.

Ikke alle aktører er like seriøse

Vær oppmerksom på at dette er en bransje hvor ikke alle aktører er like seriøse, selv om mange av dem også er det. Et godt tips er alltid å foreta noen google søk for å sjekke andres erfaringer med de forskjellige aktørene.

Et problem er at useriøse aktører rett og slett ikke utbetaler penger når du har nådd utbetalingsgrensen. Et mer vanlig problem er at når man nærmer seg utbetalingsgrensen så stopper det plutselig å komme nye undersøkelser. Når det er sagt så finnes det mange seriøse aktøer også, så det er bare å gjøre litt forundersøkelser. Det positive er at det i verste fall kun er litt tid du har kastet bort, men tid er jo som kjent penger.

Stadig flere nordmenn velger å prøve lykken på nettcasino. Det er for så vidt ikke rart når man støtt og stadig leser om spillere som har vunnet flere millioner. Før man i det hele tatt kan prøve lykken på nettcasino må man imidlertid gjøre et innskudd.

For å gjøre innskudd på et nettcasino må man ha tilgang til en betalingsmetode som også er tilgjengelig blant utvalget på det valgte nettcasinoet. I denne artikkelen ser vi nærmere på de mest populære betalingsmetodene blant nordmenn, slik at du får et godt innblikk i hva som venter dersom du ønsker å prøve lykken.

Selve innskuddet går som regel svært kjapt, og pengene er trygt og raskt inne på spillekontoen din. Når du har mottatt pengene dine kan du sjekke ut norske spilleautomater på nett, hvor du kan se frem til mange timer med god underholdning. Finn ut mer om hvilke betalingsmetoder du kan benytte deg av i denne artikkelen.

I Norge prater vi ofte om bankkort, kredittkort, Mastercard og Visa om hverandre, men er dette det samme eller ha er egentlig forskjellen på disse? Hva med det norske BankAxept systemet, hvilken rolle har det oppe i dette?

Mastercard og Visa er rett og slett betalingsformidlingstjenester eller betalingsnettverk. Du oppbevarer ikke pengene hos dem, eller har kreditt hos dem. Dette skjer hos banken eller kredittinstitusjonen som har utstedt kortet til deg. Mastercard og Via er kun mellomledd.

Når du bruker et betalingskort, enten dette er debetkort (du bruker penger du har på konto) eller kredittkort (du låner penger), så er dette knyttet opp til ett eller flere betalingsnettverk. Tidligere kunne du ofte oppleve at norske bankkort var knyttet opp til norske BankAxept, Mastercard, Visa samt flere andre mindre kjente betalingsnettverk som var populære i andre land.

I dag er det mest vanlig at et kort kun er knyttet opp til ett betalingsnettverk, typisk Mastercard eller Visa. I tillegg er gjerne kort i fra norske banker i tillegg knyttet opp mot BankAxept. Det som skjer da er at når du betaler med kortet i Norge, hos en aktør som er knyttet opp mot BankAxept, så velger den denne fremfor Visa eller Mastercard. Dette fordi det er billigere for det norske brukerstedet å benytte BankAxept, selv om det ikke har noe å si for deg som bruker da det er butikken som betaler gebyrene til betalingsnettverket.

Teknologi har blitt et verktøy som alle bruker daglig. Det har vært med på å endre daglige rutiner og gjort verden mye mindre, samtidig som den også har blitt større og vi konstant har tilgang til informasjon og underholdning. Tidligere var tipping kun for dem som virkelig var interessert i sport, men live betting har blitt et digitalt verktøy for dem som liker å tippe. Så hvordan fungerer egentlig odds hos live betting?

Er det egentlig bedre odds?

Noe live betting har klart som vanlig odds ikke tidligere kunne utføre er å endre oddsen mens kampen foregår. Dette er et godt eksempel på hvor underholdning og teknologi møtes for å skape en interaktiv fotballkamp hvor du ikke trenger ta noen risiko før du har en god følelse. Selv om mange omtaler live odds som bedre odds enn klassisk odds, er det derimot fakta at det egentlig ikke er bedre, bare annerledes. Med riktig kunnskap og analyse kan nemlig også typiske bookmakere hvor du forhåndstipper levere gode odds om de er gode til det de gjør. Derimot er kanskje live odds enklere for fotballentusiaster, i tillegg til at det ofte innebærer mindre risiko.

Flere muligheter, generelt større odds

Med live betting vil du ha mange flere muligheter. Oddsen vil endre seg frem til avspark og mens kampen foregår. Grunnen til at det har blitt en trend hos de som liker å tippe er at det ofte innebærer mindre risiko enn vanlig tipping. Dette er fordi live betting og live odds kommer med variasjoner mens kampen foregår, og gir deg som tilskuer muligheten til å kun tippe når du føler deg sikker på at det går gjennom.

Hvilket rentetilbud du får på ditt billige forbrukslån, avhenger av din økonomiske situasjon, og betingelsene blir bestemt etter at en kredittsjekk av deg er gjennomført av banken.

Flere banker, blant annet DNB.no, kan tilby renter så lavt som mellom 5% og 10% i effektiv rente, dette er veldig lavt i forhold til at noen forbrukslån kan komme med renter på opp mot 40%. Når det er sagt så vil rentene alltid fastsettes individuelt av banken som du søker hos.

Disse kriteriene må du møte for å sikre deg et billig forbrukslån

Skal du klare å få en godkjent søknad om forbrukslån, og få lånet så billig som mulig, er du nødt til å oppfylle enkelte kriterier. Selv om bankene alltid vurderer søknadene de får individuelt, finnes det noen felles kriterier man må oppfylle:

• Du må vise til fast inntekt
  

• Nedre aldersgrense er 18 år, men de fleste banker krever en høyere aldersgrense
  

• Søknaden din blir neste alltid avslått dersom du har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker, men det finnes likevel enkelte unntak
  

• Dersom du ikke er folkeregistrert i Norge, og har en norsk bankkonto vil du ikke få lån

Du har kanskje hørt ordet «drodle» eller «å drodle» men har ikke helt fanget opp hva meningen med ordet er. Kanskje har du forstått at det har noe med skriving eller tegning å gjøre, men uten å vite mer. Så hva betyr det egentlig å drodle?

Drodling på norsk stammer fra det engelske ordet «doodle» som beskriver det å lage en krusedull. Å drodle betyr med andre ord å tegne små kruseduller eller andre mer eller mindre ubetydelige småtegninger, typisk mens man egentlig holder på med noe annet.

Du har sikkert gjort dette selv når du gikk på skolen eller sitter i møter. Mens du følger med på hva som skjer og blir sagt, så sitter du å små kludrer med en blyant eller penn og lager små mønstre og kruseduller på et papir, mens du delvis følger med og delvis sitter og smådrømmer. Når du gikk på skolen gjorde du kanskje dette i en skoledagbok eller litt ulovlig i skoleboken som skulle gå i arv til neste kull.

Det varierer stort hva forskjellige mennesker tegner når de drodler. Enkelte tegner små mer eller mindre intetsigende mønstre, men hos andre er det mer omfattende og spesifikke tegninger.

Drodling er et noe vidt begrep så mange ser på det som en større del enn det å bare tegne noen kruseduller og ser på det mer som en kunstform. Det finnes faktisk egne nettsider og Youtube kanaler om drodling og de beste Youtube kanalene finner du ved å søke på engelsk etter «doodle art».

Vi har alle opplevd at man husker noe spesielt godteri fra barndommen eller fra en ferietur i utlandet, men når man skal handle godteri på Kiwi eller Rema så finner man kun et begrenset utvalg i fra Freia og Nidar. Det er ikke noe galt med Bamsemums og 200 grams plater med melkesjokolade, men innimellom ønsker man noe mer spesielt godteri. Hvordan får man tak i dette?

På taxfree butikker finner man ofte et mer spesielt og bredt utvalg i amerikansk og nostalgisk godteri, men det er ikke alltid man har tid eller mulighet til å reise til utlandet, spesielt når formålet kun er å handle litt spesielt godteri. Det samme gjelder den kjente harryturen til Sverige. I det siste har spesielle restriksjoner relatert til koronasituasjonen også gjort dette vanskeligere selv om det ser ut til at dette ikke vil bære et problem lenger.

I Kristiansand finner du imidlertid en fysisk butikk som har spesialisert seg på amerikansk og nostalgisk godteri. Denne butikken heter Digg og har nå også åpnet nettbutikk med godteri. Her finner du det meste bortsett fra det du allerede har lett tilgang på i din vanlige dagligvarebutikk.

Du finner også andre alternativer på internett, men ofte selger disse nettbutikkene fra utlandet, noe som med medfører toll, merverdiavgift og fortollingsgebyr etter at den tidligere tollfrie grensen på kr 350,- ble fjernet. Dermed ble det over natten mye dyrere å importere små forsendelser med godteri til privat bruk.

Dette er et klassisk spørsmål med mange teorier rundt. Vi har derfor foretatt et dypdykk i temaet og forsøkt å finne noen typiske gjengangere i hva man bør foreta seg for å bli best i en bestemt ting uansett om det er snakk om en idrett, kunnskap eller yrke.

En viktig forutsetning for å bli best i noe er at man er genetisk anlagt til å bli best i dette. Viktigheten av slike genetiske forutsetninger kan variere en del avhengig av hva man ønsker å bli best i, men det er ganske klart at en person med en IQ på 80 aldri vil bli verdensmester i sjakk, uansett hvor mye riktig denne personen ellers gjør for å bli best i dette spillet/ idretten.

Hvis man ser bort ifra det genetiske, så er det mye man kan gjøre for å bli best i en bestemt ting. Vi kan liste opp følgende punkter i vilkårlig rekkefølge:

• Konsentrer deg om å bli best i en enkelt ting. Ingen kan bli best i alt. Ved å fokusere på en ting eller en nisje, så har du best forutsetning for å bli best mulig i denne aktuelle tingen. Samtidig er det viktig å ikke sikte alt for smalt. Det er viktig å ha et noe helhetlig bilde på hvordan ting rundt det du vil bli best i faktisk fungerer.
• Finn noe du har en stor interesse av eller stor vilje til å bli best i. Dersom du velger noe du synes er kjedelig i utgangspunktet, så er det vanskelig å opprettholde det høye fokuset over tid for å bli best.
• Ha kvalitet på tiden du bruker på det du vil bli best i. En time med maksimalt fokus er mye bedre enn 3 timer med lavt fokus.

I forbindelse med utbrudd av nye sykdommer som Svineinfluensaen for 10 år siden og Coronavirus i disse dager, så brukes ordene epidemi og pandemi mye om hverandre. 

Det er lett å få inntrykk av at dette er en og samme ting, men er det egentlig slik? Hva er forskjellen på et generelt sykdomsutbrudd, en epidemi og en pandemi?

En pandemi, epidemi og et sykdomsutbrudd er egentlig det samme. Forskjellen er hvor omfattende sykdomsutbruddet er. Epidemi brukes ofte om et omfattende smittsomt smitteutbrudd i et begrenset geografisk område, mens pandemi brukes om et tilsvarende globalt sykdomsutbrudd hvor det er sannsynlig at store deler av verdens befolkning vil bli berørt direkte eller indirekte.

En sykdom som er kategorisert som epidemi kan isolert sett være mer alvorlig enn en sykdom som er kategorisert som en pandemi, men spredningen eller trusselen om global spredning er ikke like stor. Årsaken til dette kan være at myndighetene i land med spredning har gjort en god jobb i å isolere sykdommen, eller det kan være så enkelt at sykdommen ikke er like smittsom men alvorlig dersom man først blir smittet.

Faktisk er det slik at de mest alvorlige smittsomme sykdommer, med særdeles høy dødelighet, normalt ikke er like truende for det globale samfunnet som mindre dødelige sykdommer.

Jeg hører ofte om at personer dømmes til ubetinget eller betinget fengsel og lurer rett og slett på hva forskjellen på disse to typene er. Er ikke et fengsel et fengsel? Hva betyr egentlig ubetinget fengsel?

En ubetinget fengselsstraff betyr at det ikke foreligger vilkår for at straffen skal gjennomføres. Det betyr at den dømte må sone straffen, normalt i fengsel, eller sone hjemme med fotlenke ved såkalt hjemmesoning med mindre alvorlige dommer.

I motsetning til ubetinget fengsel så er en betinget fengselsstraff gitt med betingelser. Slike betingelser kan være at den dømte må holde seg unna ny kriminalitet i en bestemt periode. Dette kalles prøvetid. Andre betingelser kan ære at den dømte skal holde seg rusfri eller holde seg unna bestemte steder eller miljøer. Så lenge betingelsene i en betinget fengselsstraff ikke brytes i løpet av prøvetiden så slipper den dømte å sone straffen.

Er en forvaringsdom det samme som ubetinget fengsel?

En forvaringsdom er i likhet med en dom på ubetinget fengsel noe som medfører at straffen må sones. Utover dette så er det mye forskjellig. Forvaring er en straffereaksjon som er ment for de mest alvorligste forbrytelser for å beskytte samfunnet mot nye forbrytelser begått av samme person så lenge denne anses som en fortsatt trussel for samfunnet.