Mange besteforeldre i Norge lurer på hvilke rettigheter de har når det gjelder barnebarna sine. Det handler ofte om å få være en del av livet deres, enten gjennom daglig kontakt eller i mer alvorlige situasjoner. Norske lover, som barneloven og arveloven, setter rammer for dette. I utgangspunktet er det foreldrene som bestemmer over barna, men det finnes unntak der besteforeldre kan ha en rolle.
Tradisjonelt har besteforeldre alltid vært en viktig støtte i norske familier. De har hjulpet til med pass og oppdragelse, og delt kunnskap fra tidligere generasjoner. Men i dagens samfunn kan konflikter oppstå, og da er det lovene som avgjør.
La oss starte med det grunnleggende. Barneloven fra 1981, som er oppdatert flere ganger, fokuserer på barnets beste. Den sier at barn har rett til omsorg fra foreldrene, men nevner ikke besteforeldre direkte som rettighetshavere.
Når du skal kjøpe bolig i Norge, møter du ofte på to vanlige former for felles eie: borettslag og sameie. Dette er to ulike måter å organisere boliger på, spesielt i blokker eller rekkehus. Enkelt forklart er hovedforskjellen at i et borettslag eier du en andel i et selskap som eier hele eiendommen, mens i et sameie eier du din egen bolig direkte sammen med de andre eierne.
I et borettslag kjøper du en rett til å bo i en bestemt leilighet, men det er borettslaget som står som eier av bygningen og tomten. Dette har røtter i gamle norske tradisjoner der folk slo seg sammen for å bygge boliger kollektivt, noe som gjorde det lettere for vanlige folk å få tak i husvære. I et sameie, derimot, får du et skjøte på din egen del av eiendommen, akkurat som om du eide et frittstående hus.
Disse forskjellene påvirker alt fra hvordan du finansierer kjøpet til hva du kan gjøre med boligen din. La oss se nærmere på dette steg for steg, slik det alltid har vært regulert i norske lover.
Når du kjøper noe på nett vil du alltid ha 14 dagers angrerett hvor du har rett til å få hevet hele kjøpet ved retur av varer, og få refundert kjøpesummen inkludert frakt begge veier. Men hvilken angrerett har man ved kjøp i butikk?
Når du kjøper en vare i en butikk har du i utgangspunktet ingen lovbestemt angrerett. Dette betyr imidlertid ikke at du likevel kan ha angrerett dersom butikken selv benytter seg av dette i sin markedsføring, slik som er vanlig i mange store kjeder.
Det er viktig å skille mellom angrerett, returrett og bytterett. Selv om du ikke har angrerett vil du imidlertid alltid være beskyttet av forbrukerkjøpsloven som gir deg 2 eller 5 års reklamasjonsrett avhengig av hvor lenge varer er ment å vare.
Dersom butikken selv tilbyr angrerett, så er det ikke betingelsene i angrerettloven som gjelder. Det er da butikken selv som setter betingelsene for hva, når og hvordan du kan angre ett kjøp.
Jeg har en sønn på 15 år som maser om å få sin egen båt med 9,9 HK motor. Han påstår dette er lovlig, men etter det jeg selv har undersøkt, så er det ulovlig dersom båten går i mer enn 10 knop, noe som er tilfellet her. Hva risikerer jeg og sønnen min dersom vi likevel lar han kjøpe og kjøre en slik båt?
Hvis barn blir stoppet av politiet for å kjøre båt med mer enn 9,9 HK stor motor, eller i en båt som går mer enn 10 knop, så kan det utstedes forenklet forelegg på kr 500,-. Eventuelt kan saken løses ved å gå forenklet forelegg til båteier eller foreldre, som har overlatt båten til en person under 16 år. I så fall er det forenklede forelegget på kr 1500,-. Det er sistenevnte løsning politiet normalt vil velge.
Ovenstående gjelder i saker som politiet velger å løse med forenklet forelegg. I grove saker eller ved gjentatte overtramp, risikerer man at saken politianmeldes i stedet for å løses ved forenklet forelegg. Da kan konsekvensene blir mer alvorlige.
Den mindreårige kan i slike tilfeller også risikere å få ilagt en sperrefrist på 1 årpå å få båtførerbeviset. Denne fristen løper fra den dagen personen kunne tatt båtførerbeviset, og medfører således at den mindreårige må vente med å søke om båtførerbeviset til denne har fylt 17 år. En sperrefrist medfører imidlertid ikke at retten til å føre båt, som ikke krever båtførerbevis, faller bort.
Når du kjøper en vare i Norge, enten i butikk eller på nett, har du rettigheter som forbruker. To sentrale begreper er reklamasjonsrett og garanti. Mange blander disse, men de er ulike og har forskjellige funksjoner. Denne artikkelen forklarer hva de betyr, hvordan de henger sammen, og hva du kan gjøre hvis noe går galt med kjøpet ditt. Vi holder oss til norske lover og regler, slik at du som norsk forbruker får klar og nyttig informasjon.
Reklamasjonsrett er noe loven gir deg, og det handler om å klage på feil ved en vare. Garanti er derimot noe selgeren eller produsenten velger å tilby, og det skal gi deg ekstra fordeler. Men det er viktig å vite at en garanti aldri kan ta bort rettighetene kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven gir deg.
La oss starte med å se nærmere på hva disse begrepene betyr, før vi går dypere inn i hvordan de fungerer i praksis.
Reklamasjonsrett er din lovfestede rett til å klage på feil eller mangler ved en vare du har kjøpt. Denne retten er nedfelt i forbrukerkjøpsloven, som gjelder når du som privatperson kjøper noe fra en næringsdrivende, som en butikk eller nettbutikk. Hvis du kjøper noe fra en annen privatperson, gjelder i stedet kjøpsloven, som har litt andre regler.
Hei, jeg har lyst til å kjøpe en stor ATV (4-hjuling) til meg selv og en liten ATV til barnet mitt. Hvordan er regelverket i forhold til dette? Har jeg lov til å kjøre ATV på førerkort klasse B? Har barn lov til å kjøre en liten uregistrert ATV på privat område?
Dersom du har førerkort klasse B så har du lov il å kjøre alle typer ATV som er registrert med skilter. Det er en misoppfatning at det er lov for barn å kjøre uregistrert ATV på privat område, selv om dette er avsperret. Det er kun lov til å kjøre uregistrert ATV på avsperrede områder som drives i regi av Norges Bilsportforbund eller Norges Motorsykkelforbund, etter nærmere fastsatte regler.
Svaret på ovenstående ligger i spørsmålet. Dersom en 16 åring har tatt førerkort for traktor så kan denne kjøre en ATV som er registrert som traktor i klassen T3A (toppfart 40 km/t). Dersom ATV’en er registrert i klassen T3B (toppfart 60 km/t) så er aldersgrensen 18 år med krav til klasse B førerkort.
Dersom en 16 åring har mopedførerbevis så kan denne kjøre ATV som er registrert som moped.
En ATV kan registreres som moped, tung motorsykkel eller traktor avhengig av vekt og topphastighet. Dette kan deles opp i følgende grupper:
Jeg har blitt dømt til ubetinget fengsel for å ha kjørt for fort. Dommen sier imidlertid ingenting om hvordan dommen skal sones. Jeg har hørt at det er mulig å sone hjemme med fotlenke. Kan dette være aktuelt i mitt tilfelle?
Dersom en ubetinget fengselsdom er på maksimalt 4 måneder og den dømte har fast bopel og arbeid, så er sannsynligheten stor for at dommen kan gjennomføres ved soning med fotlenke. Det er kriminalomsorgen som avgjør i det enkelte tilfellet om soning med fotlenke kan gjennomføres. Den domfelte må selv søke om dette.
Når et dødsfall inntreffer, står arvingene overfor en viktig beslutning: Skal boet skiftes privat eller offentlig? Valget har stor betydning for prosessen videre, både når det gjelder kostnader, tidsbruk og ansvar. Mens privat skifte ofte er det vanligste, finnes det situasjoner hvor offentlig skifte er den beste – eller eneste – løsningen.
Privat skifte betyr enkelt forklart at arvingene selv tar ansvar for å gjøre opp boet etter avdøde. Dette er den desidert mest vanlige formen for skifte i Norge, og velges i omtrent 90 prosent av alle dødsfall.
Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for avdødes gjeld. Dette er et svært viktig punkt å merke seg. Hvis du velger å skifte privat, blir du personlig ansvarlig for avdødes forpliktelser – selv om disse skulle vise seg å overstige verdiene i boet.
For å starte et privat skifte må minst én av arvingene søke om skifteattest hos Statsforvalteren. Dette gjøres ved å fylle ut en erklæring om privat skifte. Når skifteattesten er utstedt, kan arvingene begynne arbeidet med å kartlegge verdier og gjeld, samt fordele arven seg imellom.