Hva kan du gjøre mot pollenallergi?

Det viktigste tiltaket mot pollenallergi er å starte medisinene før pollenet kommer, ikke etter at nesa har gått tett. Antihistamintabletter og nesespray med kortison tar de fleste plagene, øyedråper hjelper på kløende øyne, og de hardest rammede kan få allergivaksinasjon. Pollenvarselet fra Norges Astma- og Allergiforbund forteller deg når du skal begynne.

Rundt 20 prosent av befolkningen – omtrent en million nordmenn – har pollenallergi, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI). Vanligst er det mellom 5 og 40 år, og blant skolebarn og tenåringer ligger andelen på 10–30 prosent, opplyser Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF). Det er altså ikke en liten gruppe som går rundt med kløende øyne i mai.

Når kommer de ulike pollentypene?

Norge har i praksis tre pollensesonger som avløser hverandre: trærne først, så gresset, så burot på sensommeren. NAAF har målt pollen siden 1975 og driver tolv målestasjoner rundt i landet. Periodene under er omtrentlige – de forskyver seg med landsdel, høyde over havet og vær. En mild vinter gir tidlig sesong, en kald vinter utsetter den.

Kildene til periodene er NHI og NAAFs egen pollenkalender. NAAF sammenligner også med de andre nordiske varslingstjenestene: sprer pollenet seg i Danmark, kommer det gjerne til Norge omtrent en uke senere.

Hvorfor bjørkepollen er verstingen i Norge

Bjørk er treslaget flest nordmenn reagerer på. Årsaken er ganske prosaisk: det er mye bjørk i Norge, og hvert tre slipper ut enorme mengder pollen. NAAF beskriver at pollenet spres med vinden over store områder, særlig i pent vær med stabil sørøstlig vind. Det betyr at du kan få en dårlig dag selv om det ikke står en eneste bjørk i nabolaget – pollenet kan ha kommet flere mil.

Blomstringen begynner samtidig med løvspretten. Ser du at bjørka blir grønn, er sesongen i gang der du bor.

Er det allergi eller forkjølelse?

De to blandes stadig sammen, særlig på våren. Noen holdepunkter fra NHI:

• Snuen er blank og rennende ved allergi, og kommer sammen med gjentatte nyseanfall.
• Kløe er det mest typiske allergitegnet – i nesa, i øynene, av og til i ganen. Forkjølelse klør sjelden.
• Øynene blir røde, hovne og rennende.
• Feber er sjelden ved pollenallergi.
• Varigheten. En forkjølelse gir seg etter en uke. Pollenplager holder på i ukevis, og kommer tilbake på omtrent samme tid hvert år.

Det siste punktet er det sterkeste: dukker de samme symptomene opp på våren eller sommeren flere år på rad, er allergi den mest sannsynlige forklaringen. Mange kaller det «sommerforkjølelse» i årevis før de får diagnosen. Skal du skille luftveisinfeksjoner fra hverandre, har vi en egen gjennomgang av forskjellen på influensa og forkjølelse, og for den som lurer på hva som egentlig gjør oss syke, en om forskjellen på virus og bakterier.

Tretthet og dårlig konsentrasjon hører også med. NAAF peker på at redusert lærings- og arbeidsevne er en reell kostnad ved pollenallergi, ikke bare en unnskyldning. Går nettene med tett nese, er det verdt å se på hva som ellers kan gi bedre søvn i den perioden.

Kløer det i munnen av eple og nøtter? Det henger sammen med bjørka

Dette er sammenhengen flest ikke kjenner til. Får du kløe eller prikking i munn og svelg av rå eple, pære, kiwi, gulrot eller nøtter, er det som regel ikke en ny og selvstendig matallergi. Det er kryssallergi – kroppen forveksler proteiner i maten med pollenproteiner den allerede reagerer på. Fenomenet kalles oralt allergisyndrom.

NHIs oversikt over kryssallergimønstre lister opp hvem som krysser med hva:

• Bjørkepollen: nøtter av alle typer, mandler, peanøtter, gulrot, erter, potetskall, soyabønner, linser, eple, pære, banan, nektarin, kiwi og steinfrukter.
• Gresspollen: korn som hvete, bygg, havre, rug, mais og ris, samt tomat, peanøtter, erter, soyabønner og melon.
• Burot: selleri, gulrot, persille, dill, anis, fennikel, koriander, hvitløk, paprika og kamille.

Reaksjonen er som regel mild og begrenset til munnhulen, og den er ofte kraftigere i pollensesongen enn resten av året. Varmebehandling ødelegger mange av de aktuelle proteinene, så mange som ikke tåler rå gulrot spiser kokte gulrøtter uten problemer. Merk likevel: en ekte nøtteallergi kan gi langt alvorligere reaksjoner enn kryssallergi, og forskjellen er ikke alltid enkel å se selv. Får du hevelse i svelget, pustebesvær, utslett over hele kroppen eller svimmelhet etter å ha spist noe, er det mistanke om anafylaksi – ring 113. Dette skal utredes av lege, ikke gjettes på hjemme. Prinsipielt er dette samme skille som mellom allergi og intoleranse ellers, som vi går gjennom i artikkelen om glutenallergi og glutenintoleranse.

Medisinene som virker – og hvorfor de må startes før sesongen

Helsenorge deler behandlingen i tre: antihistaminer, lokalt virkende nesespray og øyedråper, og – i sjeldnere tilfeller – kortison i tablettform.

Antihistaminer demper virkningen av histamin, stoffet som gir hevelse og kløe i slimhinnene. De finnes både som tabletter og mikstur, og virkestoffene cetirizin, levocetirizin og loratadin er de vanligste. Tabletter passer best når du har symptomer flere steder samtidig. Helsenorge anbefaler at de tas daglig gjennom hele sesongen, ikke bare på dagene det er ille. Moderne antihistaminer gir vanligvis lite bivirkninger i anbefalte doser, men noen blir døsige. Eldre antihistaminer av den sløvende typen bør unngås.

Nesespray med kortison er det mest effektive enkeltmiddelet for voksne med tett nese, rennende nese og nysing, ifølge NHI. Sprayen har også positiv effekt på allergiske øyeplager. Her ligger nøkkelpoenget: kortisonsprayen virker ikke fra første dose. Den demper en betennelsesprosess i slimhinnen, og full effekt kommer først etter noen dagers jevn bruk. Starter du den dagen sesongen topper seg, kaster du bort en uke. NAAF anbefaler å begynne med medisinene omtrent en uke før pollentypen du reagerer på begynner å spre seg der du bor. Sprayen skal brukes fast hver dag, ikke ved behov. Frykten for bivirkninger av kortison er overdrevet ved denne typen lokalbehandling; NHI beskriver den som ufarlig, også for gravide.

Øyedråper med antihistamin eller natriumkromoglikat virker raskt og lokalt, med færre bivirkninger enn tabletter. De er et godt valg når det først og fremst er øynene som plager deg.

Kortisontabletter brukes bare ved sterke plager som ikke gir seg av vanlig behandling, som en kortvarig kur på resept fra lege. Kortisonsprøyter mot pollenallergi anbefales ikke lenger i de nye retningslinjene.

Flere av disse midlene fås reseptfritt på apotek. Reseptfritt betyr ikke risikofritt – også allergimedisiner har bivirkninger og kan påvirke andre legemidler du bruker. Spør farmasøyten om interaksjoner hvis du står på faste medisiner, på samme måte som du bør gjøre med reseptfrie smertestillende. Bruker du allergimedisin på ferie, gjelder de vanlige reglene for å ta med medisiner på reise.

Allergivaksinasjon for de som ikke blir bra av medisiner

Blir plagene stående igjen selv med antihistamin og kortisonspray brukt riktig, finnes allergivaksinasjon, også kalt hyposensibilisering eller allergen immunterapi. Du får små, gradvis økende mengder av allergenet, slik at immunforsvaret venner seg til det. Til forskjell fra vanlige allergimedisiner griper behandlingen inn i selve sykdomsprosessen og ikke bare symptomene.

Ifølge NHI er behandlingen aktuell ved allergi mot trepollen (bjørk, hassel, or), gresspollen og burot. Den gis enten som sprøyter hos lege – opptrapping over rundt åtte uker, deretter en sprøyte hver åttende uke – eller som tabletter som tas daglig hjemme etter at første dose er tatt under tilsyn. Behandlingen må pågå i minst tre år for varig effekt, og mange merker bedring i løpet av det første halvåret. Bivirkningene er stort sett milde: munntørrhet eller lette mageplager av tablettene, rødhet og hevelse på stikkstedet av sprøytene. Alvorlige allergiske reaksjoner er svært sjeldne, men fordi de nesten alltid kommer innen 30 minutter, må du vente en halvtime på legekontoret etter en sprøyte.

Det praktiske poenget: behandlingen mot gress- og bjørkepollen bør startes minst fire måneder før sesongen. Skal du i gang til neste vår, er det høsten før du må ta kontakt med legen – ikke i mai.

Praktiske tiltak som faktisk hjelper

NAAFs ti råd til pollenallergikere er lite glamorøse, men de virker fordi de handler om én ting: å få mindre pollen inn i huset og på kroppen.

1. Følg pollenvarselet, og planlegg dagen etter det.
2. Vask ansikt og hender når du kommer inn. Skyll håret og skift putevar før du legger deg – ellers ligger du med nesa i dagens fangst.
3. Ikke luft midt på dagen. Pollenutslippet er størst fra morgenen og ut på ettermiddagen, så luft heller på kvelden og natten.
4. Ikke heng klesvasken ute i sesongen.
5. Hold bilvinduer, soltak og dører lukket, og bytt pollenfilteret i bilen. Filtrene i husets ventilasjonsanlegg bør skiftes før og etter sesongen.
6. Pollen setter seg i pelsen på hund og katt. Børst eller dusj dyret – utendørs.
7. En pollenmaske over nese og munn reduserer hvor mye du puster inn, for eksempel når plenen skal klippes.
8. Ta ferie fra pollenet hvis du kan. Høyfjellet, kysten og utlandet har som regel mindre spredning.

Og det som ikke hjelper

Vanlig slimhinneavsvellende nesespray, den reseptfrie typen mot tett nese, er en felle i pollensesongen. Den virker raskt, men NHI er tydelig på at den ikke skal brukes mer enn ti dager i strekk. Ved lengre bruk utvider blodårene i slimhinnen seg mer enn normalt, nesa blir tettere enn før, og du havner i en ond sirkel som kalles medikamentutløst nesetetthet. Langvarig bruk kan også gi tørrhet, sårdannelse og neseblødninger. En pollensesong varer i uker – det er kortisonsprayen som er laget for den jobben, ikke denne.

Å bare tåle det er heller ingen god plan. Ubehandlet pollenallergi kan utløse eller forverre astma, blant annet fordi tett nese gjør at du puster gjennom munnen og luften ikke blir filtrert.

Når du bør snakke med lege

Ta kontakt med fastlegen din hvis symptomene kommer igjen flere år på rad uten at du har fått en diagnose, hvis reseptfrie midler ikke gir god nok effekt, eller hvis du får hoste, piping i brystet, tetthet i brystet eller tungpust – det kan være astma og skal utredes. Ved plutselig hevelse i svelg eller ansikt, kraftig pustebesvær eller svimmelhet etter matinntak eller insektstikk ringer du 113. Denne artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke en vurdering av deg. Er du usikker på hvem du er registrert hos, kan du sjekke hvem som er din fastlege på Helsenorge.

Nærmeste steg akkurat nå: last ned pollenvarselet fra NAAF, finn ut hvilken pollentype som treffer deg og når den pleier å starte i din landsdel, og sett en påminnelse en uke før. Har du gått gjennom flere sesonger på antihistamin uten å bli bra, bestill time hos fastlegen i god tid – helst høsten før neste sesong, ikke midt i den.