Vestnilfeber er en virussykdom som smitter til mennesker gjennom mygg. Viruset finnes naturlig hos fugler, og mygg blir smittet når de stikker infiserte fugler. Sykdommen rammer mennesker og enkelte dyr, særlig hester. De fleste som blir smittet får milde symptomer eller ingen symptomer i det hele tatt, men hos noen kan sykdommen gi alvorlig betennelse i hjernen.
Hvor er risikoen størst for nordmenn?
Nordmenn kan møte smittefare på reiser til områder der viruset er kjent. Vestnilfeber finnes i store deler av Afrika, Midtøsten, Europa, Asia og Nord-Amerika. I Europa har det spesielt vært utbrudd i Sør-Europa, blant annet i Italia, Hellas, Romania, Ungarn og Spania. Det har også vært registrert tilfeller i sentrale og østlige deler av Europa på sensommer og høst.
Reisende til land rundt Middelhavet i sommermånedene og tidlig høst bør være oppmerksomme, spesielt i områder med mye stillestående vann og varme temperaturer som tiltrekker mygg.
Hvordan smitter sykdommen?
Smitten skjer først og fremst gjennom myggstikk. Virus overføres ikke direkte mellom mennesker, og vanlige sosiale kontakter utgjør ingen smitterisiko. I sjeldne tilfeller kan smitte skje via blodoverføring eller organtransplantasjon, og det har vært tilfeller av smitte gjennom amming og graviditet.
Inkubasjonstid
Tiden fra smitte til symptomer er vanligvis 2 til 14 dager. I noen tilfeller kan det ta litt lengre tid. Mange merker ingen symptomer og forblir uvitende om at de har vært smittet.
Vanlige symptomer
Flertallet av de som får symptomer opplever en mild sykdom med:
- Feber
- Hodepine
- Trøtthet
- Leddsmerter og muskelsmerter
- Utslett
- Noen ganger kvalme
Disse symptomene varer gjerne fra noen dager til et par uker.
Alvorlig sykdom
En liten andel utvikler alvorlig infeksjon i hjernen eller hjernehinnene. Symptomer kan da inkludere sterk hodepine, nakkestivhet, høy feber, forvirring, svekket balanse, kramper og lammelser. Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og svekket immunforsvar.
Alvorlighetsgrad og varighet
De fleste blir helt friske uten behandling, men alvorlig sykdom kan gi langvarige nevrologiske plager, som konsentrasjonsvansker, tretthet eller problemer med muskler og koordinasjon. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen være dødelig.
Diagnose
Diagnose stilles vanligvis ved blodprøver eller spinalvæskeprøve hvis det er mistanke om betennelse i nervesystemet. Mange tester gjøres for å utelukke andre virus og bakterier som gir liknende symptomer.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk kur mot viruset. Mild sykdom behandles med hvile, væske og febernedsettende medisiner. Alvorlig sykdom krever ofte innleggelse på sykehus med støttebehandling, som overvåking, væsketilførsel og behandling av symptomer.
Forebygging
Reisende kan redusere risiko ved å unngå myggstikk:
- Bruk myggmiddel på hud og klær
- Sov under myggnett der det er nødvendig
- Hold vinduer lukket eller bruk myggnett i vinduer
- Bruk langermet tøy i områder med mye mygg
Det finnes ingen godkjent vaksine for allmenn bruk for mennesker per i dag.
Sesong og smitterisiko
Smitten øker når temperaturen stiger og myggaktiviteten er høy. I Europa ser man flest tilfeller fra sen vår til tidlig høst. I tropiske områder kan risiko være til stede hele året.
Hvem bør være ekstra forsiktig?
Personer med svekket immunforsvar, eldre og gravide bør være særlig forsiktige, spesielt i områder med kjente utbrudd. Selv om risikoen for alvorlig sykdom er lav, kan konsekvensene bli mer alvorlige for disse gruppene.
Vestnilfeber hos dyr
Hester kan bli alvorlig syke av viruset og det finnes vaksiner for hester i endemiske områder. Fugler er naturlige vertsdyr, og noen fuglearter kan dø av infeksjonen, noe som iblant brukes som tidlige varseltegn for utbrudd i et område.
Vestnilfeber er en sykdom som sjelden gir alvorlige problemer for de fleste, men reisende til områder med kjent smitte bør være klar over risikoen og ta vanlige forholdsregler mot myggstikk.