De siste tiårene har gluten gått fra å være et ukjent begrep til å bli et dagligdags tema i mange husholdninger. Stadig flere velger glutenfritt, og mange snakker om glutenallergi og glutenintoleranse som om det er det samme. I realiteten finnes det viktige forskjeller. Den ene handler om en autoimmun sykdom som skader tarmen, mens den andre beskriver en følsomhet som gir symptomer, men ikke permanente skader. For deg som selv reagerer på gluten – eller som lager mat til noen som gjør det – er det avgjørende å vite hva forskjellene faktisk innebærer.
Hva er gluten egentlig?
Gluten er en blanding av proteiner som finnes i hvete, rug og bygg. Når man baker brød, er det gluten som gjør deigen elastisk og gjør at brødet hever seg og får en luftig konsistens. Gluten finnes ikke bare i kornprodukter, men også i mange ferdigprodukter som sauser, supper, øl, soyasaus og godteri. Nettopp derfor kan det være krevende å spise glutenfritt – gluten dukker opp på mange uventede steder.
Hva menes med glutenallergi?
Det folk flest kaller glutenallergi, er egentlig cøliaki. Det er ikke en klassisk allergi, men en autoimmun sykdom. Når en person med cøliaki spiser gluten, oppfatter immunsystemet glutenproteinene som «fiender» og setter i gang et angrep. Resultatet er en betennelse i tynntarmen, som ødelegger de små tarmtottene som skal ta opp næring fra maten. Over tid fører dette til at kroppen får problemer med å ta opp viktige vitaminer, mineraler og energi.
Symptomer på cøliaki
- Diaré og løs mage
- Magesmerter og oppblåsthet
- Vekttap og underernæring
- Blodmangel (jernmangelanemi)
- Tretthet og konsentrasjonsvansker
- Benskjørhet (på grunn av dårlig opptak av kalsium og vitamin D)
- Hos barn: veksthemming og forsinket pubertet
Hvordan diagnostiseres cøliaki?
Diagnosen stilles med blodprøver som ser etter antistoffer, og ofte en tynntarmsbiopsi der man ser om tarmtottene er skadet. Det er viktig at man ikke kutter gluten før prøvene tas, for da kan resultatene bli misvisende. Når diagnosen er satt, er eneste behandling en streng, livslang glutenfri diett. Selv små mengder gluten kan gi skade på tarmen, selv om symptomene ikke alltid merkes umiddelbart.
Hva er glutenintoleranse?
Glutenintoleranse, ofte kalt ikke-cøliakisk glutenfølsomhet, er noe annet. Personer med glutenintoleranse får symptomer når de spiser gluten, men uten at immunsystemet angriper tarmen. Det finnes ingen blodprøver eller biopsi som kan påvise glutenintoleranse. Diagnosen stilles ved å utelukke både cøliaki og hveteallergi, og ved å observere at symptomene blir bedre på glutenfri kost.
Symptomer på glutenintoleranse
- Oppblåst mage
- Magesmerter og ubehag
- Tretthet og «hjernetåke»
- Hodepine
- Noen ganger leddsmerter eller generell uvelhet
Forskjellen fra cøliaki er at tarmtottene ikke blir ødelagt. Plagene er reelle, men det er ikke snakk om en autoimmun sykdom. Mange opplever også at små mengder gluten tåles uten store problemer, i motsetning til ved cøliaki.
Hvordan skiller man dem fra hverandre?
- Cøliaki: Påvises med blodprøver og biopsi, medfører skade på tarmen, krever 100 % glutenfri diett livet ut.
- Glutenintoleranse: Ingen påvisbare skader på tarmen, diagnosen stilles ved utelukkelse, og graden av følsomhet varierer fra person til person.
Hva med hveteallergi?
En tredje tilstand som kan skape forvirring, er hveteallergi. Dette er en klassisk allergi der immunsystemet reagerer på proteiner i hvete – ikke nødvendigvis bare gluten. Hveteallergi kan gi alt fra utslett til pustevansker og er mer lik andre matallergier. Behandlingen er å unngå hvete, men man kan ofte tåle bygg eller rug – noe som ikke er mulig ved cøliaki.
Konsekvenser på lang sikt
Ubehandlet cøliaki kan føre til alvorlige komplikasjoner som benskjørhet, infertilitet, kronisk tretthet og økt risiko for enkelte kreftformer. Derfor er det helt nødvendig å leve strengt glutenfritt. Glutenintoleranse gir ikke slike skader, men symptomene kan redusere livskvaliteten betydelig. Mange velger derfor å kutte eller redusere gluten for å føle seg bedre, selv uten cøliaki.
Utfordringer i hverdagen
Å leve glutenfritt krever planlegging:
- Les nøye på innholdsfortegnelser – gluten kan skjule seg i sauser, buljonger, godteri og ferdigmat.
- Vær oppmerksom på kryssforurensning – for eksempel brødsmuler i smørpakken eller stekepanner brukt til panering.
- På restaurant: informer alltid om cøliaki eller glutenfølsomhet.
- Ha alternativer tilgjengelig – glutenfritt brød, pasta og mel finnes i dag i de fleste butikker.
Myter og misforståelser
- «Glutenfritt er alltid sunnere»: Ikke nødvendigvis. Mange glutenfrie produkter inneholder mer fett og sukker for å kompensere for smaken.
- «Alle bør kutte gluten»: For de fleste er gluten helt ufarlig og en naturlig del av et sunt kosthold.
- «Man kan vokse av seg cøliaki»: Cøliaki varer livet ut og krever streng diett uansett alder.
- «Glutenintoleranse er innbilning»: Forskning viser at symptomene er reelle, selv om mekanismen bak ikke er fullt ut forstått.
Hvem bør teste seg?
Alle som opplever langvarige mageplager, blodmangel, tretthet eller uforklarlige symptomer etter å ha spist gluten, bør ta kontakt med lege. Cøliaki har en sterk arvelig komponent, så har du nære slektninger med diagnosen, bør du være ekstra oppmerksom.
Hvilken tilnærming bør man ha?
Ved cøliaki: Streng, livslang glutenfri diett. Ingen unntak. Selv små mengder kan skade tarmen og gi langsiktige helseproblemer.
Ved glutenintoleranse: Mer fleksibel tilnærming. Mange prøver seg frem for å finne sitt toleransenivå. Noen må kutte helt, andre kan spise små mengder uten plager.
Oppsummering
Glutenallergi (cøliaki) er en autoimmun sykdom som skader tynntarmen og krever streng, livslang glutenfri diett. Glutenintoleranse er en følsomhet som gir plager, men uten varige skader på kroppen, og graden av følsomhet varierer. Begge kan gi betydelige symptomer, men bare cøliaki gir risiko for alvorlige langtidskomplikasjoner. For deg som opplever plager, er det viktig å få stilt riktig diagnose – fordi behandlingen og konsekvensene er svært ulike.