Dabie bandavirus er et virus som først ble identifisert hos mennesker i Kina i 2009. Det er kjent for å gi en alvorlig infeksjon som kan føre til høy feber, blodplatemangel, lavt antall hvite blodceller og i noen tilfeller organsvikt. Sykdommen forbindes oftest med flåttbitt, og viruset finnes hovedsakelig i enkelte deler av Asia. Selv om det er sjelden at nordmenn blir smittet, er det viktig å være klar over sykdommen for de som reiser til områder hvor den forekommer.
Mange kjenner viruset under det tidligere navnet som ble brukt om sykdommen: alvorlig feber med trombocytopeni-syndrom. Etter hvert som viruset ble bedre klassifisert, fikk det det vitenskapelige navnet Dabie bandavirus, oppkalt etter Dabi-fjellområdet i Kina hvor flere tilfeller først ble registrert.
Hvor finnes viruset, og hvor er risikoen for smitte?
Viruset er registrert i flere asiatiske land. Høyest forekomst er rapportert fra:
- Kina
- Sør-Korea
- Japan
Det finnes også enkeltrapporter fra andre områder i regionen, men størst risiko er fortsatt i ovennevnte land. Sykdommen opptrer særlig i landlige områder med tett vegetasjon, gressmarker, jordbruksområder og skogsterreng der flått trives godt.
For nordmenn er risikoen størst dersom man besøker områder i disse landene i varme perioder, spesielt vår, sommer og tidlig høst, og tilbringer tid utendørs i naturen. Byområder anses som tryggere, selv om smitte i teorien kan forekomme dersom flått fraktes med dyr eller gjennom vegetasjon til urbane omgivelser.
Hvordan smitter Dabie bandavirus?
Hovedkilden til smitte er flått. Flått blir bærere av viruset gjennom dyr som er naturlige vertskap, ofte små pattedyr. Når en flått suger blod fra mennesker, kan viruset overføres. Smittespredning skjer altså på samme måte som ved andre kjente flåttbårne sykdommer.
Det er også dokumentert at viruset kan overføres mellom mennesker gjennom kontakt med kroppsvæsker, for eksempel blod. Dette er likevel langt sjeldnere enn smitte via flått. Smitte mellom mennesker skjer vanligvis i situasjoner hvor det forekommer direkte kontakt med blod, ofte i medisinske omgivelser eller ved pleie av syke familiemedlemmer uten tilstrekkelig beskyttelse.
Viruset smitter ikke gjennom vanlig sosial kontakt som håndtrykk, klemmer eller samtaler. Det overføres heller ikke via luft på samme måte som influensa eller forkjølelse.
Inkubasjonstid
Tiden fra smitte til symptomer, altså inkubasjonstiden, ligger vanligvis mellom 6 og 14 dager. Det kan forekomme både kortere og lengre tidsrom, men dette er det vanligste intervallet. Mange merker plutselig sykdomsutbrudd etter en periode de føler seg friske.
Symptomer
Sykdommen starter ofte med generelle symptomer som kan minne om influensa. Typiske tidlige symptomer inkluderer:
- Høy feber
- Kraftig tretthet og svakhet
- Hodepine
- Muskel- og leddsmerter
- Kvalme og oppkast
- Magesmerter
- Tap av appetitt
Etter hvert kan sykdommen utvikle seg og gi mer alvorlige tegn. Et sentralt kjennetegn, som navnet tidligere reflekterte, er fall i antall blodplater og hvite blodceller. Dette kan føre til økt blødningstendens og større risiko for infeksjoner. I mer alvorlige tilfeller kan pasienter utvikle nevrologiske symptomer, nedsatt bevissthet, kramper, organsvikt og blodtrykksfall.
Hudblødninger, blåmerker uten skade og blødninger fra tannkjøtt eller nese forekommer i noen tilfeller. Feberen kan vare i flere dager, ofte ledsaget av vedvarende slapphet og sykdomsfølelse.
Alvorlighetsgrad
Dabie bandavirus kan gi alvorlig sykdom, og dødsfall forekommer. Dødeligheten varierer i ulike studier og geografiske områder, men det er kjent at dette viruset kan være mer alvorlig enn mange andre flåttbårne infeksjoner som reisende typisk kjenner til.
Alvorlighetsgraden påvirkes av faktorer som alder, immunstatus og eventuell underliggende sykdom. Eldre personer og de med svekket immunsystem har større risiko for komplisert sykdomsforløp.
Diagnose
Diagnose stilles ved laboratorietester som påviser viruset eller kroppens reaksjon på det. Blodprøver brukes både til å bekrefte diagnosen og følge sykdomsutviklingen. Leger ser gjerne på blodplatetall, hvite blodceller og leverfunksjonsprøver. Bildediagnostikk kan være nødvendig hvis organpåvirkning mistenkes.
Fordi viruset ligner andre sykdommer symptommessig, må andre virusinfeksjoner og bakterieinfeksjoner utelukkes. Dette kan være denguefeber, leptospirose eller andre flåttbårne sykdommer som finnes i samme regioner.
Behandling
Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling som er godkjent som standardterapi per i dag. Behandling er derfor støttende. Det betyr at pasienten får hjelp til å holde væskebalansen, kontrollere feber, håndtere smerter og støtte vitale organer hvis det blir nødvendig.
Ved alvorlig sykdom kan sykehusinnleggelse være nødvendig. I enkelte tilfeller brukes intensivbehandling ved organsvikt eller alvorlige komplikasjoner. Nøye oppfølging og rask reaksjon på forverring er viktig for å øke sjansen for et godt resultat.
Forebygging
Det finnes ingen tilgjengelig vaksine for mennesker. Forebygging handler derfor om å unngå flåttbitt og redusere risiko for smitte gjennom kroppsvæsker.
Tips for å redusere risiko ved reiser i områder med kjente tilfeller:
- Bruk lange bukser og langermede klær i skog og gressområder
- Bruk mygg- og flåttmiddel på hud og klær
- Unngå å sette seg eller legge seg direkte i gress og busker
- Kontroller huden for flått etter turer i naturen
- Fjern flått raskt dersom du finner den på huden
- Bruk hansker ved kontakt med blod eller kroppsvæsker fra syke personer
God håndhygiene og beskyttelse ved pleie av syke personer i områder med utbredelse er også viktig.
Reiseråd for nordmenn
For nordmenn som reiser til Kina, Sør-Korea eller Japan er risikoen totalt sett lav. Likevel bør man ta forholdsregler dersom planen er å oppholde seg i landlige områder, drive fotturer, camping eller jordbruksbesøk.
Reiser du i varme årstider hvor flått er aktive, bør beskyttelse mot flått tas på alvor. Det gjelder særlig for personer som vet at de ofte utsettes for flåttstikk hjemme, da de kan være mer utsatt også i utlandet, og for eldre eller personer med svekket helse.
Risiko i byområder og urbane strøk
Storbyferier innebærer liten risiko for smitte sammenlignet med opphold i landlige omgivelser. Hotellområder, storbyparker og tettbygde miljøer har betydelig færre flått. For de fleste reisende vil derfor ikke viruset være en konkret bekymring med mindre aktivt friluftsliv står på planen.
Kan viruset dukke opp i Europa?
Det finnes per nå ikke omfattende rapporter om spredning i Europa, og viruset regnes som geografisk begrenset. Likevel følger helsemyndigheter utviklingen nøye, fordi flåttbårne sykdommer i enkelte tilfeller kan spre seg med endringer i natur og klima.
Erfaringer fra andre flåttbårne virus viser at forskere har oppmerksomhet på potensiale for spredning. Det betyr at reiseinformasjon og helseanbefalinger kan endres over tid hvis nye funn skulle komme.
Hvor alvorlig er sykdommen samlet sett?
Sykdommen har et potensial for alvorlige komplikasjoner, og dødsfall forekommer. Samtidig er den fortsatt sjelden, og risiko for smitte for vanlige turister er lav. God forebygging reduserer risikoen ytterligere.
I motsetning til mange vanlige tropiske sykdommer som kan ramme reisende, handler denne infeksjonen hovedsakelig om direkte kontakt med flått eller med kroppsvæsker fra syke personer. De fleste reisende har ikke slik eksponering.
Dabie bandavirus og dyr
Viruset finnes i naturen og finnes i flere dyrearter. De vanligste vertene er små pattedyr og enkelte husdyr, og flått fungerer som transportør mellom dyrene og mennesker. Dyr kan være smittebærere uten å vise tydelige symptomer, noe som gjør overvåkning utfordrende.
Husdyr kan i enkelte tilfeller være en indirekte smittekilde ved å frakte flått nær mennesker, men direkte smitte fra dyr til mennesker uten flått er ikke den vanligste smitteveien. Forebygging handler derfor mer om å beskytte seg mot flått enn å unngå dyr.
Hvem er mest utsatt?
Sykdommen rammer personer i alle aldre, men eldre har generelt høyere risiko for kompliserte forløp. Personer med svekket immunforsvar kan også ha større risiko for alvorlig sykdom.
Personer som tilbringer mye tid i naturen i endemiske områder, som bønder, skogsarbeidere, turgåere og jegere, er mest utsatt. Reisende som oppsøker slike steder midlertidig bør ta samme forholdsregler som lokalbefolkningen.
Hvordan oppdage sykdom tidlig?
Hvis man har vært på reise i områder med kjente tilfeller og får høy feber, sterk sykdomsfølelse og generelle influensalignende symptomer etter flåttbitt, bør man kontakte lege. Dersom det også oppstår blødningstegn eller uvanlig tretthet, er det ekstra viktig å søke rask vurdering.
Fortell alltid legen hvor du har vært og om du har blitt utsatt for flått. Det kan være avgjørende for riktig oppfølging.
Praktiske råd for reisende
Det er lurt å:
- Pakke med flåttmiddel
- Bruke klær som dekker armer og ben på tur i naturen
- Riste klær og sjekke hud etter turer utendørs
- Fjerne flått raskt med pinsett
- Unngå direkte kontakt med kroppsvæsker fra syke personer
Enkle tiltak kan gjøre stor forskjell, og det er sjelden behov for mer omfattende beskyttelse for korttidsreisende.
Dabie bandavirus er en viktig påminnelse om at flått kan være mer enn en lokal plage, men med gode forholdsregler er risikoen håndterbar for de aller fleste som reiser.