Hva skjer hvis du blir permittert?

Permittering betyr at du midlertidig slipper å møte på jobb fordi bedriften ikke har arbeid til deg, mens arbeidsgiveren slipper å betale lønn. Ansettelsesforholdet består. Du er fortsatt ansatt, du har fortsatt en stilling å komme tilbake til, og du er ikke oppsagt. De 15 første arbeidsdagene får du lønn fra arbeidsgiveren, deretter kan du få dagpenger fra Nav.

Det er den forskjellen som betyr mest i praksis. En oppsigelse avslutter arbeidsforholdet. En permittering setter det på pause. Reglene under gjelder for 2026.

Hvorfor permittering ikke er det samme som oppsigelse

Arbeidstilsynet beskriver permittering som en midlertidig ordning der arbeidstakeren er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiveren samtidig er fritatt lønnsplikten sin. Forutsetningen er at arbeidsstansen bare er midlertidig. Er det klart eller overveiende sannsynlig at situasjonen blir permanent, skal arbeidsgiveren bruke oppsigelse i stedet — ikke permittering.

Konsekvensene av at arbeidsforholdet består er konkrete. Du beholder ansienniteten din. Du har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringen er over, eller tidligere hvis bedriften får behov for deg. Permitterte skal etter Arbeidstilsynets veiledning møte på jobb i løpet av én til to dager dersom arbeidsgiveren gir beskjed. Det er verdt å ta med i beregningen hvis du vurderer å reise bort.

Merk også at permittering i liten grad er lovregulert. Den eneste egne loven er permitteringslønnsloven, som regulerer hvem som betaler når. Selve adgangen til å permittere bygger på tariffavtaler — først og fremst Hovedavtalen mellom LO og NHO — og på ulovfestet sedvane.

Når har arbeidsgiveren lov til å permittere?

Det kreves saklig grunn, og grunnen må knyttes til virksomheten, ikke til deg. Nav nevner ordremangel, fulle lagre, tap av anbud, praktiske arbeidshindringer, ulykker og naturhendelser som eksempler. Arbeidsgiveren må også ha gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen.

Bedriften bør drøfte permitteringen med de tillitsvalgte før den settes i verk. Det finnes ingen lovbestemt drøftingsplikt akkurat for permittering, men plikten kan følge av tariffavtale, og Arbeidstilsynet anbefaler alle bedrifter å gjøre det uansett. Er bedriften bundet av Hovedavtalen, skal ansiennitetsprinsippet i utgangspunktet legges til grunn ved utvelgelsen, men det kan fravikes ut fra saklige behov i bedriften. Er du i tvil om grunnlaget eller om hvorfor akkurat du ble valgt ut, er tillitsvalgt første stopp — og fagforeningen din, hvis du er organisert.

Varselet: 14 dager, og 2 dager når noe uforutsett skjer

Hovedregelen er skriftlig varsel 14 dager før permitteringen settes i verk. Skjer det noe uforutsett — naturhendelser som flom eller skred, eller en ulykke — er fristen etter Hovedavtalen mellom LO og NHO 2 dager. Nav opplyser at brann likevel utløser den vanlige 14-dagersfristen. Ved arbeidskonflikt som streik og lockout, og ved ulegitimert fravær, gjelder ingen varslingsfrist etter avtalen.

I varslingsperioden jobber du og får lønn som vanlig. Varselet skal etter Navs oversikt inneholde permitteringsårsaken, datoen varselet er gitt, når permitteringen starter og hvor lenge den skal vare, navnet ditt, om du permitteres helt eller delvis (med permitteringsgrad i prosent), og arbeidsgivers underskrift. Får du et muntlig varsel eller en lapp uten disse opplysningene, be om et skikkelig varsel — Nav krever det som dokumentasjon når du søker dagpenger.

De 15 første dagene betaler arbeidsgiveren lønn

Etter permitteringslønnsloven § 3 har arbeidsgiveren plikt til å betale permitteringslønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager, regnet fra første arbeidsdag permitteringen omfatter. Nav omtaler dette som de 15 første arbeidsdagene. Perioden løper ikke på dager du uansett ville hatt fri eller fravær, og den stopper opp hvis du er tilbake i arbeid en periode.

Det finnes ett viktig unntak: skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Da har du ikke krav på lønn de 15 første dagene, men du kan til gjengjeld få dagpenger fra første permitteringsdag.

Dagpenger fra Nav: hva du får, og når du bør søke

Etter arbeidsgiverperioden er det dagpenger som overtar. Vilkårene er de samme som for andre arbeidsledige: du må ha mistet minst 50 prosent av den totale arbeidstiden din, være under 67 år, og ha hatt en arbeidsinntekt på minst 204 824 kroner (1,5 G) de siste 12 månedene eller minst 409 647 kroner (3 G) til sammen de siste 36 månedene. Beløpene følger folketrygdens grunnbeløp og justeres hvert år.

Du bør søke to uker før siste dag du har krav på lønn. Du kan tidligst få dagpenger fra dagen du sender søknaden og registrerer deg som arbeidssøker, så det er ingenting å vinne på å vente. Legg ved permitteringsvarselet og arbeidskontrakten. Saksbehandlingstiden for dagpenger er ifølge Nav for tiden 7 uker, men du får etterbetalt fra dagen du hadde rett til pengene. Send meldekort hver 14. dag hele veien, også mens du venter på svar — uteblir meldekortet, stanser saken.

Husk skattekortet. Dagpengene er skattepliktig inntekt, og går inntekten ned, bør du sjekke om trekket ditt passer. Er du usikker på beregningen i ditt tilfelle, finnes det en grundigere gjennomgang av regelverket på dagpenger.net.

Hvor lenge kan du være permittert?

Etter arbeidsgiverperioden er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. De 15 lønnede dagene kommer i tillegg til disse 26 ukene. Når de 26 ukene er brukt opp, stanser Nav dagpengene, og lønnsplikten til arbeidsgiveren gjeninntrer. I praksis må bedriften da enten ta deg tilbake i arbeid, betale deg lønn, eller gå til oppsigelse.

Blir du permittert på nytt av samme arbeidsgiver innenfor de samme 18 månedene, fortsetter du på den samme kvoten. Var du permittert 20 uker i fjor høst, har du 6 uker igjen. Har det gått mer enn 18 måneder siden forrige permittering fra denne arbeidsgiveren, starter kvoten på nytt. Permitteres du av en annen arbeidsgiver, får du 26 nye uker der uansett.

Ansatte i fiskeindustrien er unntatt fra permitteringslønnsloven og har egne regler: ingen lønn de første dagene, dagpenger fra dag én, og inntil 52 uker innenfor 18 måneder.

Delvis permittering og arbeid ved siden av

Delvis permittering betyr at du jobber deler av stillingen din og er permittert resten — for eksempel tre dager i uken i stedet for fem. Du får lønn for de timene du faktisk jobber. De 15 lønnspliktdagene kan da strekke seg over en lengre kalenderperiode. For å få dagpenger må arbeidstiden din likevel være redusert med minst 50 prosent totalt sett, og har du flere jobber, er det den samlede arbeidstiden som teller.

Du har lov til å ta annet arbeid mens du er permittert, men det påvirker utbetalingen. Jobber du inntil 50 prosent av din vanlige arbeidstid, reduseres dagpengene for hver time du fører på meldekortet. Jobber du mer enn 50 prosent i en meldekortperiode, får du ingen dagpenger den perioden. Går du over 50 prosent tre meldekort på rad, stanser Nav dagpengene helt, og du må søke på nytt.

En egen felle: jobber du for arbeidsgiveren du er permittert fra, i samme stillingsprosent som før, i mer enn 6 uker sammenhengende, blir permitteringen regnet som brutt. Da trenger du nytt permitteringsvarsel og ny dagpengesøknad. Avspasering og friperioder teller ikke med i de 6 ukene.

Ferie og feriepenger når du er permittert

Ferieloven gjelder som vanlig. Ferie avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid, og innenfor ferielovens rammer kan arbeidsgiveren pålegge deg å ta ferie mens du er permittert. Du kan kreve å få vite når ferien er lagt senest to måneder før den starter, med mindre særlige grunner hindrer det. Feriepengene du får utbetalt i år, er opptjent i fjor og påvirkes ikke av at du er permittert nå.

Det som derimot merkes, er opptjeningen. Ferieloven § 10 gir 10,2 prosent feriepenger av arbeidsvederlag utbetalt i opptjeningsåret — og dagpenger er ikke arbeidsvederlag. Et halvt år på dagpenger gir altså tynnere feriepenger neste sommer. Til gjengjeld gir Nav et ferietillegg på 9,5 prosent av dagpengene du fikk utbetalt året før, forutsatt at du mottok dagpenger i mer enn åtte uker. Det utbetales som hovedregel i juni. Ferietillegget er ikke det samme som feriepenger fra arbeidsgiver, og satsen er lavere. Reglene for beregning finner du samlet på feriepenger.org, og her på nettstedet forklarer vi hvorfor feriepenger ikke er skattefrie.

Oppsigelse under permittering — begge veier

Får du tilbud om ny jobb mens du er permittert, har du en kortere vei ut enn ellers. Arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd gir arbeidstaker som er permittert uten lønn rett til å si opp med 14 dagers frist, regnet fra den dagen arbeidsgiveren mottar oppsigelsen. Fristen gjelder uansett hva kontrakten din sier, og også for delvis permitterte. Legg merke til at den løper fra mottaksdatoen, ikke fra den første i neste måned slik ordinære oppsigelsesfrister gjør. Er du usikker på hva som gjelder ellers, har vi en egen artikkel om å si opp jobben med umiddelbar virkning.

Går det andre veien, og arbeidsgiveren sier deg opp mens du er permittert, opphører permitteringen fra den dagen du mottar oppsigelsen. Da har du krav på lønn fra den dagen og ut hele oppsigelsestiden, etter de ordinære oppsigelsesreglene. Du har normalt arbeidsplikt i oppsigelsestiden, men er det ikke arbeid i bedriften, har arbeidsgiveren lønnsplikt likevel. Mener du oppsigelsen er usaklig, er fristene for å kreve forhandlinger korte — kontakt tillitsvalgt, fagforening eller advokat med en gang, ikke etter at fristen har gått ut. Arbeidstilsynet kan ikke avgjøre uenigheter om permittering; det hører hjemme i domstolene.

Dette bør du gjøre de første dagene

1. Les varselet og sjekk at det inneholder årsak, dato, permitteringsgrad og varighet. Ta vare på det — Nav skal ha det.
2. Regn ut når arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager tar slutt. Det er den siste dagen du har krav på lønn.
3. Registrer deg som arbeidssøker og søk dagpenger, helst to uker før den datoen.
4. Sett opp meldekortdatoene i kalenderen. Hver 14. dag, uten unntak, også mens du venter på svar.
5. Sjekk skattekortet og gå gjennom faste utgifter mens du fortsatt har lønn på konto.
6. Snakk med tillitsvalgt hvis du er i tvil om grunnlaget eller utvelgelsen.
7. Vær tilgjengelig. Du kan bli kalt tilbake på ett til to dagers varsel.

Blir permitteringen langvarig, og du samtidig blir syk eller får redusert arbeidsevne, er det andre ordninger som gjelder — sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller på sikt uføretrygd. Og går ventetiden på motivasjonen løs, noe den ofte gjør når man plutselig har for mye tid, er det noe å hente i rådene om å håndtere utfordringer på jobb. Dette er en oversikt over hovedreglene, ikke en vurdering av din sak — er noe uklart eller står mye på spill, ta kontakt med Nav, tillitsvalgt eller en advokat.