Mange som blir langvarig syke lurer på hvor lang tid det tar å få uføretrygd. Spørsmålet høres enkelt ut, men svaret er todelt. For det første handler det om hvor lang saksbehandlingstid NAV har fra du sender søknaden om uføretrygd til du får innvilgelse eller avslag. For det andre handler det om det lange løpet fra du blir syk, via sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP), og frem til du eventuelt får uføretrygd. Begge tidsperspektivene er viktige å forstå.

Saksbehandlingstid versus hele løpet frem til uføretrygd

Når folk spør «Hvor lang tid tar det å få uføretrygd?» tenker noen bare på hvor lenge NAV bruker på selve søknaden, mens andre tenker på hvor mange år det tar fra de først ble sykmeldt til de faktisk får uføretrygd. Dette er to helt ulike ting.

Saksbehandlingstiden er den tiden som går fra du sender inn søknad om uføretrygd til NAV fatter et vedtak. Denne perioden måles i måneder. Hele løpet fra du blir syk til du eventuelt ender på uføretrygd måles som regel i år. Det normale er at man først har en periode med sykepenger, deretter en periode med AAP, og til slutt – hvis arbeidsevnen er varig nedsatt – en søknad om uføretrygd.

Det er derfor fullt mulig at NAV bruker noen måneder på selve uføresøknaden, samtidig som du totalt har vært syk og helt eller delvis ute av arbeidslivet i flere år før vedtaket kommer.

Hvor lang tid bruker NAV på å behandle en søknad om uføretrygd?

Saksbehandlingstiden på uføretrygd varierer, men ligger ofte på flere måneder. NAV publiserer løpende oversikter over forventet behandlingstid. Det vanlige er at de oppgir en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på rundt et halvt år, noen ganger litt kortere, noen ganger lengre. Mange får svar raskere, for eksempel innen tre–fire måneder, mens andre opplever å vente nærmere åtte måneder eller mer.

Hvor lang tid det tar i din sak påvirkes blant annet av:

  • Hvor godt dokumentert saken din er når du søker.
  • Om NAV trenger tilleggsopplysninger fra leger eller andre instanser.
  • Om saken er komplisert, for eksempel med flere diagnoser eller uavklarte forhold.
  • Generell kapasitet og kø hos den enheten som behandler saken din.

Hvis NAV mener at saken din er tilstrekkelig opplyst, kan de fatte vedtak relativt raskt. Mangler det viktige medisinske opplysninger, eller det oppstår tvil om hvor varig arbeidsevnen din er nedsatt, kan saken ta betydelig lengre tid.

Hva skjer mens du venter på vedtak om uføretrygd?

Mange er bekymret for økonomien i perioden mellom søknad og vedtak. For de fleste vil det være arbeidsavklaringspenger (AAP) som er inntektsgrunnlaget mens søknaden om uføretrygd behandles. Har du allerede AAP når du søker uføretrygd, kan du som hovedregel få AAP videre i en begrenset periode mens du venter på svar.

Noen viktige poenger om perioden mens du venter på vedtak:

  • Du må som regel fortsatt sende meldekort og følge de pliktene du har som AAP-mottaker, selv om du har søkt uføretrygd.
  • Du skal ikke stå uten inntekt i tiden NAV bruker på å behandle uføresøknaden, så lenge du oppfyller vilkårene for AAP.
  • Hvis AAP-perioden din egentlig nærmer seg slutten, kan NAV i en del tilfeller forlenge AAP frem til uføresaken er avgjort.

Det er derfor viktig å ha dialog med veilederen din i NAV om hvordan du skal forsørge deg i perioden mens uføresøknaden behandles, slik at du ikke plutselig mister inntekt.

Hvis du får avslag – klage og anke tar også tid

Hvis du får avslag på søknad om uføretrygd, har du rett til å klage. Klagebehandlingen har sin egen saksbehandlingstid, som ofte også ligger på flere måneder. Først klages saken til NAV-enheten som fattet vedtaket. Dersom de opprettholder avslaget, sendes saken videre til NAV klageinstans. Til slutt kan saken eventuelt havne i Trygderetten.

Hver av disse nivåene har egne behandlingstider, som typisk også måles i måneder. I praksis betyr det at hele prosessen fra første uføresøknad til endelig avklart klage eller anke kan ta ganske lang tid dersom du må gjennom alle trinnene.

Den lange veien mot uføretrygd – fra første sykmelding

For de fleste starter ikke historien med uføretrygd. Den starter med at man blir syk og ikke lenger klarer å jobbe som før. Hvor lang tid det tar å «ende opp» med uføretrygd fra første sykmelding, varierer mye, men ofte snakker vi om flere år.

Det vanlige løpet ser i grove trekk slik ut:

  1. Du blir syk og blir sykmeldt fra jobben.
  2. Du mottar sykepenger i en periode.
  3. Hvis du fortsatt ikke er arbeidsfør, går du over på arbeidsavklaringspenger (AAP).
  4. Det gjennomføres behandling og/eller arbeidsrettede tiltak for å prøve å få deg tilbake i arbeid.
  5. Hvis arbeidsevnen fortsatt er varig og betydelig nedsatt, vurderes uføretrygd og du sender søknad.
  6. NAV behandler søknaden og fatter vedtak om uføretrygd eller avslag.

For mange tar disse stegene til sammen flere år. I noen få tilfeller kan løpet være kortere, for eksempel ved svært alvorlig sykdom eller skade der det raskt blir klart at arbeidsevnen er varig bortfalt.

Sykepengeperioden – første året med sykdom

For de fleste som er i jobb når de blir syke, begynner det med sykepenger. Sykepenger skal dekke inntektstapet når du er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom. Ordningen er laget for kortere og mellomlange sykdomsforløp, ikke for varig uførhet.

Hovedregelen er at du kan få sykepenger i inntil 52 uker (ett år), enten du er helt eller delvis sykmeldt. Gradert sykmelding «spiser» altså like mye av sykepengeretten som 100 prosent sykmelding, målt i uker. I denne perioden er målet at du skal bli frisk nok til å komme tilbake i jobb, helt eller delvis.

Mot slutten av sykepengeperioden skal NAV, fastlegen og arbeidsgiver (der det er aktuelt) vurdere veien videre. Hvis du fremdeles ikke er i stand til å jobbe, blir neste steg ofte AAP.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) – ofte flere år

Når sykepengeperioden er brukt opp, og du fremdeles har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, kan arbeidsavklaringspenger (AAP) være aktuelt. AAP skal gi deg inntekt i perioden der arbeidsevnen din skal utredes og avklares gjennom behandling, utprøving av arbeid, tiltak eller annen oppfølging.

Som hovedregel kan du ha AAP i inntil tre år. I noen tilfeller kan perioden forlenges, for eksempel hvis du fortsatt har behov for behandling eller avklaring, eller hvis du er i gang med tiltak som ikke er ferdige. Det betyr at mange kan være på AAP i tre til fem år før det tas stilling til uføretrygd.

Hvor lenge du faktisk går på AAP avhenger blant annet av:

  • Hvor raskt helsesituasjonen din blir avklart.
  • Hvor lang tid utredning, behandling og rehabilitering tar.
  • Om det finnes realistiske muligheter for at du kan komme tilbake i arbeid.
  • Om NAV mener det fortsatt er tiltak som kan prøves før uføretrygd vurderes.

Det betyr at to personer med tilsynelatende lik diagnose kan ha helt ulik AAP-varighet, avhengig av hvordan sykdommen utvikler seg og hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet.

Når blir uføretrygd aktuelt i AAP-løpet?

Uføretrygd blir først aktuelt når NAV mener at arbeidsevnen din er varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. «Varig» betyr at situasjonen ikke forventes å bedre seg vesentlig med mer behandling eller tiltak.

Før NAV kan innvilge uføretrygd, skal du som hovedregel ha:

  • Gjennomgått relevant medisinsk utredning og behandling.
  • Prøvd hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak, der det er aktuelt.
  • Fått vurdert muligheten for tilrettelegging hos arbeidsgiver eller omplassering.

Når NAV, sammen med deg og behandlerne dine, konkluderer med at det ikke er realistisk at du kommer tilbake i arbeid i et omfang som kan forsørge deg, kan du bli rådet til å søke uføretrygd. Ofte vil dette skje mot slutten av AAP-perioden, men det kan også skje tidligere hvis det er åpenbart at arbeidsevnen er varig tapt.

Hvor lang tid tar hele løpet i praksis?

Hvis vi setter sammen de typiske tidslinjene, ser et «standardløp» slik ut for mange:

  • Opptil 1 år på sykepenger.
  • 3 år på AAP, eventuelt forlengelse.
  • Noen måneder saksbehandlingstid på uføretrygd.

I praksis betyr dette at mange har vært helt eller delvis ute av arbeid i tre til fire år – noen ganger lenger – før de eventuelt får innvilget uføretrygd. Andre kan ha kortere løp, for eksempel hvis de blir alvorlig syke eller skadet og det raskt blir klart at arbeidsevnen er varig bortfalt.

Det finnes også dem som aldri kommer til uføretrygd fordi de blir friske nok til å jobbe igjen underveis i sykepenge- eller AAP-perioden. Da «stopper» løpet før uføretrygd blir aktuelt.

Unntak – når prosessen kan gå raskere

Selv om NAV normalt ønsker at man skal prøve behandling og tiltak før uføretrygd, finnes det unntak der prosessen kan gå raskere. Det kan for eksempel gjelde ved:

  • Alvorlig og livstruende sykdom der prognosen er svært dårlig.
  • Alvorlige skader som åpenbart gir varig og betydelig nedsatt funksjon.
  • Medfødte eller tidlig oppståtte tilstander som lenge har vært godt dokumentert.

I slike tilfeller kan NAV i større grad legge til grunn at arbeidsevnen er varig tapt, og dermed vurdere uføretrygd uten langvarig utprøving av tiltak. Men også da er du avhengig av god medisinsk dokumentasjon.

Hva kan du selv gjøre for å unngå ekstra ventetid?

Du kan ikke styre NAVs interne køer, men du kan bidra til at saken din er best mulig opplyst når den skal behandles. Det kan redusere behovet for at NAV må innhente nye dokumenter underveis, noe som ofte forsinker behandlingen.

Noen praktiske råd:

  • Sørg for at legen din kjenner godt til funksjonsevnen din i hverdagen og i arbeid.
  • Be om at legeerklæringer er konkrete og beskriver hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen, ikke bare diagnoser.
  • Gi NAV en ryddig oversikt over behandling du har prøvd, og hvilke tiltak du har deltatt i.
  • Svar raskt når NAV ber om tilleggsopplysninger eller dokumentasjon.
  • Hold god kontakt med veilederen din og spør om det er noe mer som bør legges ved søknaden.

Jo mer komplett dokumentasjon, jo lettere er det for NAV å ta stilling til saken din uten unødige stopp underveis.

Opplevelsen av tid – hvorfor føles løpet så langt?

Selv om noen tall kan virke nøkterne – ett år på sykepenger, tre år på AAP og noen måneders saksbehandling på uføretrygd – oppleves dette ofte som veldig lang tid for den som står midt i det. Du lever med sykdom, usikker økonomi, utrygghet rundt fremtiden og kanskje press om å prøve deg i jobb igjen, samtidig som du egentlig ikke er i stand til det.

Uforutsigbarhet rundt saksbehandlingstid og vedtak gjør ikke saken lettere. Mange opplever at livet står på vent. Derfor er det helt naturlig at spørsmålet «Hvor lang tid tar det å få uføretrygd?» handler like mye om trygghet og forutsigbarhet som om selve vedtaksdatoen.

Det eneste helt sikre svaret er at prosessen ofte tar flere år fra du først blir syk til du eventuelt får uføretrygd. Samtidig er det viktig å vite at du normalt har rett til ytelser underveis – først sykepenger, deretter AAP, og til slutt uføretrygd hvis vilkårene er oppfylt.