Mange som blir syke over lengre tid møter både arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd i kontakten med Nav. Kort fortalt er AAP en midlertidig ytelse mens du og Nav undersøker om du kan jobbe helt eller delvis igjen, mens uføretrygd er en varig ytelse når Nav mener at inntektsevnen din er varig nedsatt. AAP er altså et «på vei»-stadium, mens uføretrygd er for de som trolig ikke kommer tilbake i arbeid i særlig grad.

Forskjellen handler først og fremst om formålet: AAP skal gi deg inntekt mens du prøver behandling, tiltak og tilrettelegging. Uføretrygd skal sikre en mer stabil økonomi når mulighetene for å jobbe er varig redusert. I praksis vil mange gå fra sykepenger, til AAP, og eventuelt videre til uføretrygd hvis det viser seg at helsen ikke blir god nok til å stå i arbeid.

Kort forklart: AAP versus uføretrygd

For å rydde litt tidlig, kan forskjellene beskrives slik:

  • Formål: AAP skal avklare arbeidsevnen og hjelpe deg tilbake i jobb. Uføretrygd skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig nedsatt.
  • Varighet: AAP gis for en begrenset periode, med jevnlige vurderinger. Uføretrygd er i utgangspunktet varig, men kan justeres hvis situasjonen din endrer seg.
  • Aktivitetskrav: Med AAP har du plikt til å delta aktivt i behandling, tiltak og oppfølging. Uføretrygd har ikke samme aktivitetskrav, men du må melde fra hvis du jobber mer eller tjener mer enn det Nav har lagt til grunn.
  • Økonomi: Begge ytelsene beregnes ut fra tidligere inntekt, men reglene for beregning, skatt og hvor lenge ytelsen varer er forskjellige.

Selv om dette ser ryddig ut på papiret, oppleves overgangen mellom ytelsene ofte som uoversiktlig. Derfor kan det være lurt å sette seg litt grundigere inn i hva som skiller dem.

Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?

Arbeidsavklaringspenger er en ytelse til deg som på grunn av sykdom eller skade har fått arbeidsevnen nedsatt, men hvor det fortsatt er usikkert hvor mye du kan jobbe på sikt. For å få AAP må du normalt ha vært i jobb eller hatt annen inntekt tidligere, og du må ha behov for oppfølging for å komme tilbake i arbeid.

Det er et viktig poeng at AAP er knyttet til aktivitet. Du og Nav skal bli enige om en plan, for eksempel behandling, arbeidstrening, utprøving i tilrettelagt jobb, kurs eller andre tiltak. Du har plikt til å medvirke, og Nav kan redusere eller stanse ytelsen hvis du ikke følger opp uten god grunn.

AAP gis som hovedregel for en begrenset periode. Mange får AAP i noen år, og i løpet av denne tiden prøver man ut ulike tiltak for å se om det er mulig å jobbe mer. I noen tilfeller kan perioden forlenges, men Nav vil jevnlig vurdere om AAP fortsatt er riktig ytelse, eller om du er frisk nok til å jobbe mer, eller syk nok til at uføretrygd bør vurderes.

Økonomisk er AAP normalt en prosentandel av tidligere inntekt, opp til et visst tak. Det finnes også minstesatser for de som har hatt lite eller ingen inntekt, og det kan være aktuelt med barnetillegg for de som forsørger barn. Hvor mye du faktisk får avhenger blant annet av tidligere inntekt og familiesituasjon.

Hvis du ønsker mer fordypning i reglene, er det laget egne nettsider som forklarer ordningen med AAP på en praktisk måte. Ett eksempel er arbeidsavklaringspenger.net, som går grundigere inn i både vilkår og økonomi.

Hva er uføretrygd?

Uføretrygd er en ytelse til deg som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade. «Varig» betyr at Nav vurderer at situasjonen din ikke kommer til å bli vesentlig bedre med behandling, tiltak eller tilrettelegging, selv om man legger realistiske planer for framtiden.

Som hovedregel må inntektsevnen din være redusert med minst 50 prosent for at du skal få uføretrygd. Har du arbeidsavklaringspenger når du søker, kan kravet være noe lavere. Ved godkjent yrkesskade er grensen også lavere enn ellers. Hvor du ligger, vil Nav vurdere konkret i saken din.

Størrelsen på uføretrygden beregnes ut fra tidligere inntekt, men etter andre regler enn AAP. Det er vanlig at Nav ser på de beste av de siste årene før du ble ufør, med en øvre grense for hvor høy inntekt som kan tas med. Har du hatt lav inntekt eller korte yrkesperioder, finnes det egne minstesatser som skal sikre en viss inntekt også for deg.

Uføretrygd er mer stabil enn AAP. Du får et vedtak om uføregrad og en fast beregnet uføretrygd, og denne reguleres normalt én gang i året. Samtidig må du melde fra til Nav hvis du jobber mer, tjener mer, eller helsen bedrer seg på en måte som kan påvirke uføregraden. Da kan ytelsen bli endret.

Økonomiske forskjeller mellom AAP og uføretrygd

Både AAP og uføretrygd bygger på tidligere inntekt, og mange opplever at nivået ikke er dramatisk forskjellig. Likevel er det flere viktige forskjeller som kan bety mye i hverdagen.

For det første beskattes ytelsene på litt ulik måte. AAP behandles i stor grad som arbeidsinntekt når det gjelder skatt, mens uføretrygd har egne skatteregler som ofte gir lavere skatt enn for lønnsinntekt med samme bruttobeløp. Det betyr at to personer med lik bruttoytelse kan sitte igjen med ulik nettoutbetaling, avhengig av om de har AAP eller uføretrygd.

For det andre spiller varighet og forutsigbarhet inn. Med AAP vet du at Nav skal vurdere saken din jevnlig, og at ytelsen i utgangspunktet ikke er noe du skal leve på resten av livet. Med uføretrygd er utgangspunktet at du skal ha denne ytelsen så lenge helsetilstanden og arbeidsevnen tilsier det, og mange opplever større økonomisk trygghet når uføretrygden først er innvilget.

Det finnes også forskjeller i hvordan arbeid ved siden av ytelsen påvirker utbetalingene. Med AAP har du en inntektsgrense før det begynner å trekkes i ytelsen, og du må melde fra til Nav om arbeid og inntekt. Med uføretrygd får du fastsatt en inntektsgrense, og tjener du mer enn dette, vil uføretrygden normalt bli redusert. Reglene og beløpsgrensene endres fra tid til annen, så det er lurt å sjekke oppdaterte tall hos Nav før du takker ja til mer jobb.

Hvis du står midt i overgangen fra sykepenger til AAP, kan det være krevende å forstå hvordan økonomien blir på kort og lengre sikt. Da kan det være nyttig å lese mer om økonomiske omstillinger når du går fra sykepenger til AAP, der det pekes på typiske fallgruver og ting det er lurt å tenke gjennom.

Veien fra AAP til uføretrygd

For mange som ender med uføretrygd, begynte løpet med en periode med sykepenger, etterfulgt av år på AAP. I AAP-perioden prøves ulike tiltak ut: behandling, utredning, arbeidstrening, gradert jobb og andre løsninger som kan gjøre det mulig å stå i arbeid.

Hvis det til slutt er godt dokumentert at du ikke kan jobbe mer enn en viss prosent på grunn av sykdom eller skade, kan det være aktuelt å søke uføretrygd. I den perioden søknaden behandles, kan du normalt få AAP videre, slik at du ikke blir stående uten inntekt mens Nav vurderer saken.

Hvor lang tid det faktisk tar før du får svar, varierer. Nav må blant annet innhente medisinsk dokumentasjon, vurdere arbeidsevne og beregne ytelsen. Mange opplever denne ventetiden som ubehagelig, særlig økonomisk. Det finnes egne gjennomganger av hvor lang tid det tar å få uføretrygd, med erfaringer og typiske tidslinjer.

Det er mulig å få avslag på uføretrygd selv om du har hatt AAP i lang tid. Da mener Nav gjerne at muligheten for å jobbe mer ikke er godt nok avklart, eller at vilkårene for varig nedsatt inntektsevne ikke er oppfylt. I slike situasjoner kan det være aktuelt med forlengelse av AAP eller andre løsninger, og noen velger å klage på vedtaket.

Hvilken ytelse er «best» for deg?

Mange spør hva som lønner seg mest økonomisk: AAP eller uføretrygd. Det finnes ikke noe enkelt svar på det, fordi det avhenger av tidligere inntekt, familiesituasjon, skatteregler, og om du har mulighet til å jobbe litt ved siden av ytelsen.

Likevel er det viktig å huske at systemet i utgangspunktet ikke er laget for at du skal velge fritt. AAP er for perioden hvor det fortsatt er håp om å komme tilbake i jobb, helt eller delvis. Uføretrygd er for tiden etterpå, når det er dokumentert at arbeidsevnen din er varig nedsatt.

Om du ønsker å jobbe litt, men ikke klarer full stilling, vil det også slå ut på ulike måter med AAP og uføretrygd. Med AAP kan det være større forventning om at du øker stillingsprosenten hvis helsen tillater det. Med uføretrygd settes det en uføregrad og en inntektsgrense. Innenfor denne rammen kan det være tryggere å prøve seg i jobb uten at alt må revurderes på nytt, men også her må du være nøye med å melde fra om endringer.

Praktiske råd hvis du står midt i et NAV-løp

Hvis du allerede har AAP, eller vurderer å søke uføretrygd, er det noen enkle grep som kan gjøre situasjonen litt mer håndterlig:

  • Hold tett kontakt med veilederen: Spør konkret om hva som forventes av deg, hvilke tiltak som er aktuelle videre, og hvordan Nav vurderer arbeidsevnen din.
  • Ta vare på dokumentasjon: Journalnotater, epikriser, rapporter fra tiltak og uttalelser fra arbeidsgiver kan være viktig når arbeidsevne og uføregrad skal vurderes.
  • Planlegg økonomien tidlig: Gå gjennom budsjett og faste kostnader, og vurder hva som må justeres hvis inntekten blir lavere over tid.
  • Tenk på langsiktig inntekt: Selv om helsen er dårlig, kan det i noen tilfeller være lurt å beholde litt arbeid hvis du klarer det. Det kan gi både inntekt, sosialt fellesskap og bedre pensjonsopptjening.
  • Søk hjelp ved behov: Mange har nytte av å snakke med pasientorganisasjoner, rådgivere, økonomiske veiledere eller juridisk bistand når vedtak skal forstås eller vurderes.

For mange er tiden mellom AAP og uføretrygd preget av usikkerhet, både om helse, arbeid og økonomi. Da kan det være en hjelp å vite litt mer om hvordan systemet egentlig er skrudd sammen, og hvilke muligheter og begrensninger som ligger i de ulike ytelsene.