Hva er arbeidsavklaringspenger?

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra NAV som sikrer deg inntekt mens sykdom eller skade hindrer deg i å jobbe, og du får behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging for å komme i arbeid. Du får 66 prosent av inntekten din, og som hovedregel i inntil tre år.

Ordningen kom i 2010 og erstattet tre eldre ytelser: rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den forvaltes av NAV, som overtok oppgavene til det som før het trygdekontoret. Selve regelverket står i folketrygdloven kapittel 11, og det er endret flere ganger siden — sist i 2022 og 2026.

Hvem har rett til arbeidsavklaringspenger?

Hovedvilkårene følger av folketrygdloven §§ 11-2 til 11-6. Du må oppfylle alle fire:

• Arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Ikke inntekten, men evnen til å utføre arbeid — og til alle typer arbeid du er kvalifisert for, ikke bare jobben du hadde.
• Sykdom, skade eller lyte er en vesentlig medvirkende årsak. Sliter du økonomisk eller sosialt uten en helsemessig årsak, er det ikke AAP du skal søke.
• Du trenger behandling, arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging for å skaffe eller beholde arbeid.
• Du er mellom 18 og 67 år og har vært medlem i folketrygden sammenhengende i minst fem år når du søker.

Retten opphører ved utgangen av måneden du fyller 67. Søker du etter fylte 62, gjelder et tilleggskrav om tidligere inntekt — minst 1 G året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller til sammen 3 G de siste tre årene.

Er du sykmeldt fra jobb, må du normalt bruke opp sykepengeretten først. Har du søkt uføretrygd, kan du få AAP i inntil åtte måneder mens NAV behandler søknaden.

Hvor mye får du i AAP?

Du får 66 prosent av pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. NAV regner også ut snittet av de tre siste årene og bruker det alternativet som gir mest. Inntekt over 6 G teller ikke med.

Tallene under gjelder fra 1. mai 2026, da grunnbeløpet ble 136 549 kroner. De justeres hver 1. mai.

AAP utbetales for fem dager i uken. Dagsatsen er årsbeløpet delt på 260. Har du hatt liten eller ingen inntekt, løftes grunnlaget opp til minstesatsen — og fra dagen du fyller 25, oppjusteres ytelsen fra ungdomssatsen til den vanlige.

Forsørger du barn under 18 år, får du barnetillegg per barn per dag, fem dager i uken. Tillegget må du si fra om, og det kan gis inntil tre måneder tilbake i tid. AAP og barnetillegg til sammen kan aldri overstige 90 prosent av beregningsgrunnlaget. Har du en godkjent yrkesskade, gjelder egne regler: da kan du få AAP allerede når arbeidsevnen er nedsatt med 30 prosent.

AAP skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende. Du får ikke feriepenger av AAP — men to meldeperioder i juni og én i desember er trekkfrie. Beregningen bygger på hva du tjente før, ikke hva du trenger nå, og det er verdt å sjekke tallene mot hva grunnbeløpet faktisk er før du legger et budsjett.

Hvor lenge kan du få AAP?

Hovedregelen er tre år. Det er en innstramming fra tidligere — frem til 2018 var grensen fire år, og den gamle fireårsregelen dukker fortsatt opp i eldre artikler og på nettforum.

NAV vurderer av eget tiltak om du kan få forlengelse i inntil to år når perioden nærmer seg slutten. Du trenger ikke søke. Etter § 11-12 gis forlengelse i tre situasjoner:

1. Du er allerede i jobb og nær ved å kunne øke arbeidsevnen din, og kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.
2. Du er nær ved å kunne skaffe deg eller gå tilbake til jobb, og kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.
3. Du skal fullføre et opplæringstiltak du har startet. Her stilles det ikke krav om arbeidsevne over 50 prosent.

Karensperioden er borte. Fra 2018 til 2022 måtte den som hadde brukt opp AAP vente 52 uker før ny søknad kunne innvilges. Det venteåret ble fjernet fra 1. juli 2022. Får du ikke forlengelse, eller har brukt opp de to ekstra årene, kan du søke om en ny periode med en gang — forutsatt at du fortsatt oppfyller de vanlige vilkårene.

Hva må du gjøre mens du får AAP?

To plikter følger med pengene, og begge kan stanse utbetalingen hvis du glemmer dem.

Meldekort hver 14. dag. Dette er selve utbetalingsutløseren: pengene kommer to til tre virkedager etter at NAV har mottatt kortet. Der fører du opp arbeid, aktivitet og fravær i perioden. Sender du for sent, blir det trekk. Melder du deg ikke i det hele tatt, stanses ytelsen fra dagen du skulle ha meldt deg — men den etterbetales hvis du hadde rimelig grunn.

Aktivitetsplikt. Du og veilederen din lager en aktivitetsplan, og du må følge den: møte opp, gjennomføre avtalt behandling og tiltak, og levere dokumentasjonen NAV ber om. Fravær på inntil én dag per meldeperiode, fravær som skyldes sykdom, og fravær med sterke velferdsgrunner fører ikke til stans. Gjentatt fravær gjør at NAV vurderer om du fortsatt fyller vilkårene.

Du må også si fra når noe endrer seg: ny jobb, endret stillingsprosent, bedre eller dårligere helse, flere eller færre barn, sluttpakke fra arbeidsgiver, eller lengre opphold i utlandet. Blir du permittert fra en deltidsjobb ved siden av, er det også noe NAV skal vite om.

Kan du jobbe mens du har AAP?

Ja, og det er meningen at du skal prøve. AAP reduseres i takt med hvor mye du faktisk jobber, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer og beregnet ut fra snittet i meldeperioden.

Her kommer 40-prosentgrensen inn, og den forveksles ofte med inngangsvilkåret: for å få AAP må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent, men når du først har ytelsen løpende, kan du beholde reduserte arbeidsavklaringspenger så lenge arbeidsevnen er redusert med minst 40 prosent. Er du nær ved å komme i fullt arbeid, kan du i inntil tolv måneder ha AAP mens du jobber opptil 80 prosent — én slik periode per stønadsperiode.

Hva skjer når AAP tar slutt?

Det finnes fire vanlige utganger, og NAV skal begynne å vurdere hvilken som gjelder deg i god tid før siste dag.

• Du kommer i arbeid. Er du ferdig avklart, men enda ikke har fått jobb, kan du få AAP i seks måneder som arbeidssøker.
• Du søker uføretrygd. Da kan AAP løpe i inntil åtte måneder mens søknaden behandles, og frem til virkningstidspunktet hvis uføretrygden innvilges.
• Du får en ny periode med AAP, hvis vilkårene fortsatt er oppfylt.
• Ingen av delene. Da er økonomisk sosialhjelp fra NAV-kontoret i kommunen sikkerhetsnettet.

Overgangen til uføretrygd er ikke automatisk, og den tar tid — les hvor lenge du må regne med å vente i artikkelen om hvor lang tid det tar å få uføretrygd. Er du usikker på hvor du står, be om et møte med veilederen din før perioden løper ut, og kontakt fastlegen hvis den medisinske dokumentasjonen ikke er oppdatert. Det er de to som avgjør saken, ikke en nettartikkel.

Forskjellen på AAP, uføretrygd og dagpenger

De tre ytelsene ligner på papiret, men svarer på helt ulike situasjoner.

Poenget med AAP er ordet avklaring: perioden skal brukes til å finne ut om du kan komme tilbake i arbeid. Vi har skrevet mer utførlig om forskjellen på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, og om hvem som har rett til dagpenger. Du kan lese mer om arbeidsavklaringspenger på dette nettstedet.

Slik søker du om AAP

Du må søke selv — NAV starter ingen sak av seg selv fordi du er sykmeldt. Som hovedregel får du tidligst AAP fra og med den dagen søknaden er sendt, og det er den ene detaljen som koster folk penger.

1. Søk digitalt på nav.no med BankID. Er du sykmeldt, søk i god tid før sykepengene tar slutt — det siste sykepengeåret løper ut på en bestemt dato, og saksbehandlingen tar uker.
2. Legg ved medisinsk dokumentasjon fra lege eller behandler. Har du en aktivitetsplan fra før, viser du til den.
3. Registrer barn du forsørger, slik at barnetillegget kommer med fra start.
4. Når vedtaket er fattet, begynner du å sende meldekort hver 14. dag. Første utbetaling etterbetales fra den dagen du hadde rett til ytelsen.

Får du avslag, har du klagerett, og fristen står i vedtaket. Har du samtidig gjeld som vokser mens inntekten faller, er det lurt å ta kontakt med kreditorene før betalingene misligholdes — ikke etter.