Dagpenger er en økonomisk støtte fra NAV som du kan få hvis du mister jobben. Det er en midlertidig inntekt mens du søker ny jobb, og skal hjelpe deg til å klare deg økonomisk i perioden du er arbeidsledig. Mange kaller det arbeidsledighetstrygd eller bare dagpenger.

Systemet er laget for at folk skal ha en buffer når de mister inntekten sin, slik at de ikke umiddelbart havner i økonomiske problemer. Samtidig stiller NAV krav til at du aktivt søker jobb og deltar i arbeidsrettede tiltak.

Grunnleggende krav for å få dagpenger

For å ha rett til dagpenger må du oppfylle flere vilkår. Det første og viktigste er at du må være reell arbeidssøker. Det betyr at du må være villig til å ta arbeid med en gang, og at du aktivt søker jobber.

Du må ha vært i arbeid og tjent en viss inntekt før du ble arbeidsledig. Det finnes to alternative inntektskrav: Du må enten ha tjent minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) i løpet av det siste kalenderåret, eller minst 3 ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste kalenderårene.

Grunnbeløpet justeres hvert år. Per 2025 er det omtrent 120 000 kroner. Det betyr at du må ha tjent enten rundt 180 000 kroner siste år, eller 360 000 kroner fordelt over de tre siste årene. Dette er bruttoinntekt før skatt.

I tillegg må du ha redusert arbeidstiden din med minst 50 prosent. Det holder altså ikke å ha gått ned fra full stilling til 60 prosent stilling - du må ha mistet minst halvparten av arbeidstiden din.

Hvem kan ikke få dagpenger?

Det er flere situasjoner hvor du ikke har rett til dagpenger selv om du er arbeidsledig. Hvis du selv sa opp jobben uten rimelig grunn, vil du normalt få karantene i 18 uker før du kan få dagpenger. Rimelig grunner kan være at du ble mobbet, at arbeidsforholdene var uforsvarlige, eller at du måtte flytte på grunn av partners jobb.

Hvis du ble sagt opp på grunn av eget forhold, for eksempel ved brudd på arbeidsavtalen eller dårlig oppførsel, kan du også få karantene eller bli nektet dagpenger helt.

Studenter på heltid kan normalt ikke få dagpenger, fordi du ikke regnes som reell arbeidssøker hvis du studerer fulltid. Det finnes unntak hvis du for eksempel studerer på deltid eller tar enkelte typer kurs.

Hvis du har annen inntekt som overstiger en viss grense, vil dagpengene reduseres eller falle bort. Dette gjelder for eksempel pensjon, sykepenger eller inntekt fra selvstendig næring.

Hvor mye kan du få i dagpenger?

Dagpengene beregnes ut fra inntekten din det siste året eller gjennomsnittet av de tre siste årene, avhengig av hva som gir høyest grunnlag. Du får omtrent 62,4 prosent av inntekten din, opp til et visst tak.

Det er et maksbeløp for hvor mye du kan få i dagpenger. Selv om du tjente veldig godt, vil dagpengene aldri overstige dette taket. Per 2025 er maksimal dagpengegrunnlag 6 ganger grunnbeløpet, som gir omtrent 450 000 kroner i årlig dagpengegrunnlag.

Hvis du har forsørgelsesansvar for barn under 18 år, kan du få barnetillegg. Dette er 17 kroner per barn per dag for inntil fire barn, som utgjør omtrent 6 200 kroner per år per barn.

Dagpengene utbetales for fem dager i uken, selv om du søker jobb alle dager. Lørdag og søndag regnes ikke med i utbetalingen. Du får altså 260 dagpengedager per år hvis du er arbeidsledig hele året.

Hvor lenge kan du motta dagpenger?

Standardperioden for dagpenger er 104 uker, altså to år. Dette gjelder hvis du har hatt tilstrekkelig inntekt og arbeidstid. Noen får kortere periode hvis inntekten deres var lavere eller arbeidsforholdet kortere.

Hvis du har lav inntekt som akkurat kvalifiserer til dagpenger, kan du få dagpenger i 52 uker istedenfor 104 uker. Dette gjelder hvis inntekten din var mellom 1,5 og 2 ganger grunnbeløpet siste år.

Stønadsperioden løper fra første dag du har rett til dagpenger, ikke fra den dagen du sender søknaden. Det er derfor viktig å søke så raskt som mulig etter at du ble arbeidsledig.

Hvordan søke om dagpenger?

Du søker om dagpenger digitalt på nav.no. Du må logge inn med BankID og fylle ut søknadsskjemaet. Det er viktig at du søker så fort som mulig etter at du ble arbeidsledig, siden dagpengene tidligst kan begynne å løpe fra den dagen du søker.

Når du søker må du legge ved dokumentasjon som arbeidsavtale, oppsigelse eller permittering, og eventuelt annen relevant dokumentasjon. NAV henter automatisk inn inntektsopplysninger fra Skatteetaten.

Etter at du har søkt, vil NAV behandle søknaden din. Saksbehandlingstiden varierer, men kan ta flere uker. I mellomtiden kan du søke om forskudd på dagpenger hvis du har akutt behov for penger.

Meldekort og plikter som dagpengemottaker

Når du mottar dagpenger, må du sende inn meldekort hver 14. dag. Meldekortet er en rapportering hvor du bekrefter at du fortsatt er arbeidssøker, og hvor du oppgir eventuelle endringer i situasjonen din.

Du må registrere alle timer du har jobbet i perioden, all inntekt du har hatt, og om du har vært syk eller på ferie. Dette påvirker utbetalingen av dagpenger. Hvis du jobber noen dager, trekkes dagpengene tilsvarende for disse dagene.

Du har aktivitetsplikt som dagpengemottaker. Det betyr at du må søke jobber aktivt, delta på møter hos NAV, og være med på arbeidsrettede tiltak hvis NAV krever det. Hvis du ikke oppfyller aktivitetsplikten, kan dagpengene stanses.

Konkret betyr aktivitetsplikten at du må søke jobber jevnlig, være tilgjengelig for arbeid, møte til avtaler hos NAV, og delta i kurs eller tiltak NAV mener er nødvendig for at du skal komme i arbeid.

Permittering og dagpenger

Hvis du blir permittert, kan du også ha rett til dagpenger. Permitteringstiden regnes som arbeidsledighet, og arbeidsgiveren din betaler lønn de første to dagene, deretter overtar NAV fra tredje dag.

Ved permittering gjelder de samme inntektskravene som ved ordinær arbeidsledighet. Du må også sende meldekort og oppfylle aktivitetsplikten, selv om du teknisk sett fortsatt har arbeidsforholdet ditt.

Mange tror de automatisk får dagpenger når de blir permittert, men du må faktisk søke om det. Arbeidsgiveren skal gi deg skjema og informasjon om hvordan du søker.

Dagpenger og ferie

Du kan ha rett til ferie mens du mottar dagpenger, men du får ikke dagpenger for feriedagene. Du må melde fra til NAV om ferien på meldekortet, og dagpengene stanses i ferieperioden.

Du har rett til tre uker ferie per år med dagpenger. Disse ukene trekkes ikke fra stønadsperioden din, så du mister ikke dager. Hvis du tar mer enn tre uker ferie, vil disse ukene trekkes fra den totale stønadsperioden.

Hvis du har feriepenger fra tidligere arbeid, må du melde fra om dette til NAV. Feriepengene kan påvirke når dagpengene starter, siden du anses å ha inntekt i feriepengeperioden.

Sykdom under dagpenger

Hvis du blir syk mens du mottar dagpenger, kan du få sykepenger istedenfor dagpenger. Du må sende sykmelding til NAV innen tre dager for å ha rett til dette.

Sykepengeperioden teller ikke med i dagpengeperioden, så du mister ikke dagpengedager mens du er sykmeldt. Sykepenger utbetales også for helger, i motsetning til dagpenger.

Kombinere dagpenger med arbeid

Du kan jobbe deltid eller ta kortvarige jobber mens du mottar dagpenger. Inntekten du har vil trekkes fra dagpengene, men du kan tjene litt ekstra samtidig som du fortsatt får støtte.

For hver dag du jobber, mister du dagpenger for den dagen. Hvis du jobber deltid hele uken, får du reduserte dagpenger. Det lønner seg likevel å jobbe ved siden av, siden du beholder mer enn bare arbeidsinntekten.

Alt arbeid og all inntekt må rapporteres på meldekortet. Hvis du ikke gjør dette, kan det bli regnet som trygdesvindel, som er straffbart.

Hva skjer hvis du får ny jobb?

Når du får ny jobb, må du umiddelbart melde fra til NAV. Dagpengene stopper fra den dagen du begynner i ny jobb. Du må sende inn siste meldekort med opplysninger om at du har fått arbeid.

Hvis du har fått utbetalt dagpenger for dager du faktisk jobbet, må du betale dette tilbake til NAV. Det er derfor viktig å melde fra raskt når situasjonen endrer seg.

Klage på vedtak

Hvis du får avslag på søknaden om dagpenger, eller hvis du er uenig i beregningen av dagpengene, kan du klage til NAV. Du har seks ukers klagefrist fra du mottok vedtaket.

Klagen sender du digitalt via nav.no. Du bør begrunne hvorfor du mener vedtaket er feil, og eventuelt legge ved ny dokumentasjon som støtter saken din.

NAV vil først vurdere om de vil endre sitt eget vedtak. Hvis de opprettholder vedtaket, sendes klagen videre til NAV Klageinstans som tar den endelige avgjørelsen.

Økonomisk sosialhjelp som alternativ

Hvis du ikke har rett til dagpenger, eller hvis dagpengene ikke er nok til å leve av, kan du søke om økonomisk sosialhjelp hos NAV. Dette er en behovsprøvd støtte som skal dekke nødvendige utgifter.

Sosialhjelp stiller strengere krav enn dagpenger, og du må dokumentere all formue og inntekt. Det er ment som en siste sikkerhetsnett for de som ikke har andre muligheter.

Nyttige ressurser

For mer detaljert informasjon om regler, satser og beregning av dagpenger, kan du besøke dagpenger.net som har oppdatert informasjon om alt som gjelder dagpenger i Norge.

NAVs egne nettsider har også grundig informasjon, kalkulator for å beregne dagpenger, og mulighet til å søke digitalt. Det anbefales å sette seg godt inn i reglene før du søker.

Hvis du sliter økonomisk mens du venter på dagpenger, kan det være lurt å se på andre måter å tjene penger hjemmefra midlertidig mens du søker fast jobb.