Når må restskatten betales?

Restskatt på under 1 000 kroner betales i én faktura. Er beløpet 1 000 kroner eller mer, deles det i to like fakturaer. Fikk du skatteoppgjøret i juni eller tidligere, er fristene 20. august og 24. september. Fikk du det i august eller senere, forfaller første faktura 3 uker og andre 8 uker etter oppgjørsdatoen.

Beløpsgrensen på 1 000 kroner avgjør om du får én eller to fakturaer

Det er størrelsen på restskatten som bestemmer om du slipper unna med én innbetaling. Skatteetaten deler restskatt på 1 000 kroner eller mer i to fakturaer med lik sum. Er restskatten under 1 000 kroner, kommer hele beløpet på én faktura. Skylder du under 100 kroner inkludert renter, trenger du ikke betale i det hele tatt.

Selve fristen henger sammen med når oppgjøret ditt kom, ikke med hvilken dato du åpnet det. Har du mottatt skateoppgjøret i juni eller tidligere, gjelder de faste høstdatoene. Kom oppgjøret i august eller senere — typisk for selvstendig næringsdrivende og for saker som er tatt ut til manuell behandling — telles fristen fra datoen på oppgjøret.

Slik ser fristene ut i praksis

Faller fristen på en lørdag eller søndag, kan du betale senest mandagen etter. Fakturaen med KID og kontonummer kommer i god tid før forfall, så du trenger ikke regne ut noe selv.

Får du nytt skatteoppgjør, deles ikke beløpet opp

Har du endret skattemeldingen eller klaget, og Skatteetaten sender ut et nytt oppgjør med restskatt, skal hele beløpet betales senest tre uker etter datoen på det nye oppgjøret. Det gjelder også når restskatten er over 1 000 kroner. Dette overrasker en del som regner med to avdrag. Vil du vite hvilke frister som gjelder for selve endringen, står det i artikkelen om du kan endre skattemeldingen etter fristen.

Du må dessuten betale selv om du har klaget og venter på svar. En klage utsetter ikke forfallet. Får du medhold, får du pengene tilbake.

Renten på restskatt er 3,12 prosent for inntektsåret 2025

Restskatt er ikke rentefri. Betaler du etter 31. mai året etter inntektsåret, legger Skatteetaten på rente. For inntektsåret 2025 er renten 3,12 prosent, og den beregnes fra 1. juli i inntektsåret og fram til forfallsdatoen på første faktura. For restskatt for 2025 vil det si fra 1. juli 2025.

Skatteetatens eget eksempel: 10 000 kroner i restskatt som betales etter 31. mai, med forfall 20. august, gir 356 kroner i rente. Renten fastsettes for hvert inntektsår, så tallet over gjelder ikke automatisk neste år.

Betaler du inn før 31. mai, slipper du renten helt

Dette er den enkleste måten å spare penger på. Ser du i skattemeldingen at du ligger an til restskatt, kan du betale inn beløpet frivillig — det som tidligere het tilleggsforskudd — uten å vente på faktura. Betaler du senest 31. mai året etter inntektsåret, blir det ingen rente. Du kan betale litt om gangen, og du kan betale før skatteoppgjøret er klart.

Du finner beløpet i den grønne boksen øverst i skattemeldingen, og du må lage et KID-nummer før du overfører. Betaler du inn for mye, får du overskuddet tilbake med renter. Er du usikker på hvilken vei det går, kan du regne på det på forhånd — se hvordan du finner ut av hva du vil få igjen på skatten.

Hva skjer hvis du ikke betaler i tide

Betaler du ikke innen fristen på første faktura, forfaller hele restskatten umiddelbart. Det betyr at også beløpet du skulle betalt på andre faktura i september, forfaller allerede dagen etter augustfristen, og at forsinkelsesrenten løper på hele summen.

Forsinkelsesrenten fastsettes av Finansdepartementet to ganger i året. Satsen er 12 prosent fra 1. januar 2026 og 12,25 prosent fra 1. juli 2026, og den øker i takt med at kravet blir liggende. Det er en helt annen prislapp enn de 3,12 prosentene i ordinær rente. Skal du regne ut hva forsinkelsen faktisk koster deg, finnes det kalkulatorer for det på forsinkelsesrente.net.

Blir kravet stående ubetalt, går saken til innkreving. Da kan du få gebyr og betalingsanmerkning, og Skatteetaten kan bruke virkemidler som utlegg, trekk i lønn, pensjon eller ytelser, tvangssalg, motregning og i ytterste fall konkursbegjæring. Har du ikke betalt restskatten på tre år, kan den pensjonsgivende inntekten din bli redusert — altså mindre pensjon senere. Får du et krav du mener er feil, gjelder andre regler enn ved vanlig inkasso; se hvordan du håndterer et urettmessig inkassokrav.

Du kan søke om avdragsordning eller utsettelse

Klarer du ikke å betale ved forfall, er det bedre å søke enn å la kravet ligge. Skatteetaten kan gi betalingsavtale, enten som oppdeling i avdrag eller som utsettelse. Etaten anbefaler selv oppdeling framfor utsettelse.

For privatpersoner er hovedkriteriene for å dele opp betalingen at kravene til sammen er under 100 000 kroner, at alt betales innen 12 måneder, at avdraget er minst 500 kroner i måneden, at søknaden omfatter alle forfalte skatte- og avgiftskrav, at du ikke har fått betalingsavtale for samme krav før, at du ikke har fått varsel om utlegg, og at du er over 18 år. For utsettelse gjelder maksimalt fire måneder fra forfall, og du kan bare ha ett utestående krav. Søknaden må forklare hvorfor du ikke kan betale, inneholde et forslag til nedbetalingsplan og en oversikt over husstandens inntekter og utgifter med dokumentasjon. Renter løper uansett i avtaleperioden.

Har du flere krav enn dette ene, er det verdt å skaffe seg oversikt før du søker — artikkelen om hvordan du finner all gjelden din viser hvor du henter tallene. Er økonomien virkelig stram, bør du snakke med den økonomiske rådgiveren i kommunen eller med Skatteetaten direkte framfor å stole på en nettartikkel.

Slik unngår du restskatt til neste år

Restskatt oppstår fordi tallene i skattekortet ikke stemte med virkeligheten. De vanligste årsakene Skatteetaten peker på er at du betalte mindre renter på lån enn skattekortet la til grunn, at du har hatt flere arbeidsgivere som alle trakk etter tabell, at inntekten ble høyere enn prosentkortet forutsatte, at lån og renter er fordelt feil mellom to låntakere, eller at livssituasjonen endret seg uten at kortet ble oppdatert.

Løsningen er den samme i alle tilfellene: endre skattekortet. Du kan gjøre det når som helst gjennom året, og det tar noen minutter. Har du to jobber, er det bare hovedarbeidsgiveren som skal bruke tabelldelen — les mer om hva tabelltrekk og prosenttrekk er hvis du er usikker på hva som står på lønnsslippen din. Flere praktiske gjennomganger av skatteoppgjøret finner du også på skattepenger.net.

Sjekk skattekortet ditt så snart det kommer i desember, og gå gjennom inntekt, renter og fradrag igjen midt på året hvis noe har endret seg. Det er billigere enn 3,12 prosent i august.