Du spør, vi svarer!

Hva er forskjellen på bruttolønn og nettolønn?

Bruttolønn

Bruttolønn er lønn før skattetrekk. Det vil si den totale faktiske lønnen du får fra din arbeidsgiver. Dette er lønnen som fremgår av din arbeidsavtale med eventuelle tillegg for overtid og lignende.

Nettolønn

Nettolønn er lønn etter gjennomført skattetrekk. Dette kan være det du faktisk får utbetalt men det kan også bli foretatt flere trekk som nevnt under som gjør at netto utbetalt blir redusert ytterligere.

Netto ubetalt kan utgjøre mindre enn nettolønnen.

I noen tilfeller kan netto utbetalt utgjøre mindre enn selve nettolønnen. Dette skyldes at du har frivillige trekk og/ eller tvunget trekk fra din nettolønn.

Frivillig trekk kan være fagforeningskontingent, lunch ordning på jobben, barnebidrag og tidligere utbetalt forskudd for å nevne noe av de vanligste årsakene. Barnebidrag kan være både frivillig eller tvunget som nevnt under. Forenklet forklart så blir det fort tvunget dersom det ikke betales frivillig.

Tvunget trekk i lønn kan være utleggstrekk eller påleggstrekk. Dette er typisk misligholdt gjeld i en eller annen form til private kreditorer eller offentlige kreditorer. Det kan også være tidligere ubetalt restskatt. Barnebidrag kan også være et tvunget trekk.

Sjekk lønnslippen!

Dersom du ikke forstår hvorfor du får utbetalte det du gjør i lønn, så er den enkleste måten å få avklart dette på ved å sjekke lønnslippen. Der skal alle trekk som gjøres fra bruttolønn og nettolønn fremgå som en forklaring på hva som er netto utbetalt.

Arbeidsgivers motregning i lønn.

For at arbeidsgiver skal ha rett til å foreta trekk i lønn mot arbeidsgivers vilje eller viten så skal dette være klart avtalt på forhånd for at dette skal være lovlig. Det er for eksempel normalt at det står i arbeidskontrakten at dersom arbeidstaker har fått for mye utbetalt på en lønnsutbetaling så kan dette motregnes på en senere lønnsutbetaling. Det foreligger da en gyldig avtale som gir arbeidsgiver rett til dette. Ellers er det ikke tillatt for arbeidsgiver å foreta tvungen motregning i lønnen selv om det ligger alvorlige overtramp til grunn fra arbeidstakers side.

Dersom arbeidsgiver anklager arbeidstaker for å ha begått tyveri, underslag eller på annen måte har påført arbeidsgiver tap som arbeidsgiver mener at arbeidsgiver skal erstatte så kan ikke arbeidsgiver uten videre trekke dette i fra på lønnen. Arbeidsgiver har i slike tilfeller kun lov til å gjøre dette dersom arbeidstaker samtykker til dette. I motsatt fall må arbeidsgiver forsøke å inndrive kravet etter de vanlige prosedyrer i likhet med andre fordringshavere. Manglende betaling er ikke oppsigelsesgrunn men forholdet som opprinnelig ligger til grunn kan være grunnlag for oppsigelse.

Etter et samtykke på en avtale som går over flere lønninger, hvor arbeidstaker påberope seg senere at han skal beholde det som er nødvendig til livsopphold etter dekningslovens prinsipper, så vil nok arbeidstaker stå sterkt i forhold til dette i en rettslig prosess.

Arbeidsgivers motregning i feriepenger.

Arbeidsgiver har heller ikke lov til å motregne i feriepenger når dette ikke er avtalt på forhånd. Dette gjelder uansett om arbeidstaker om arbeidstaker jobber for arbeidsgiver fortsatt eller om denne har sluttet. Arbeidsgiver må i slike tilfeller fint finne seg i å utbetale feriepengene til arbeidstaker og eventuelt forsøke i drive kravet sitt inn fra arbeidsgiver i ettertid på lik linje med en hvilket som helst annet pengekrav.

Mange arbeidsgivere tar seg imidlertid til rette i slike tilfeller og regner med at arbeidstaker ikke vet hvordan saken skal gripes an. Arbeidstaker kan i slike tilfeller faktisk begjære arbeidsgiver konkurs uten å måtte stille garanti for boets omkostninger.

Copyrighted content. All Rights Reserved.