Hvor mye lommepenger bør barn få?

Det finnes ingen norsk fasit for lommepenger, og ingen offentlig anbefalt sats. Beløpet avhenger av hva pengene skal dekke. Et brukbart utgangspunkt er SIFOs referansebudsjett, som for 2026 regner 1 260 kroner i måneden til lek og mediebruk for et barn på 7–9 år og 1 690 kroner for en på 15–17 år.

Hva sier de norske tallene?

SIFO ved OsloMet har ingen egen post som heter «lommepenger». Men referansebudsjettet regner ut hva et rimelig forbruk koster per person per måned, og to av postene er i praksis det lommepenger pleier å gå til: lek og mediebruk (fritidsutstyr, mobil, kino, spill, kontingenter) og klær og sko. Tallene under er hentet fra SIFOs egen kalkulator med 2026-satser.

Dette er ikke lommepengesatser. Det er hva SIFO mener det koster å dekke behovene, og hoveddelen av den summen betaler foreldrene direkte uansett. Poenget er å bruke tallene baklengs: bestem først hvilke av disse utgiftene barnet skal styre selv, og la beløpet følge av det. Skal en 15-åring kjøpe egne klær, snakker vi om tusen kroner i måneden. Skal lommepengene bare dekke kiosk og kino, holder det med en brøkdel.

Barnetrygden er en del av det samme regnestykket for mange familier. Hvor mye den utgjør og hvem som får den, kan du lese om på barnetrygd.com.

Hvor mange norske barn får egentlig faste lommepenger?

Færre enn du kanskje tror. En undersøkelse fra analysebyrået Verian for Nordea, publisert 13. oktober 2025, viser at bare 23 prosent av norske foreldre gir penger ukentlig eller månedlig til barn mellom 6 og 17 år. I Sverige er andelen 65 prosent, i Danmark 35 og i Finland 28. Til gjengjeld svarer 47 prosent av de norske foreldrene at de gir penger når det trengs, og 22 prosent at de gir sporadisk når barna spør.

Nordmenn gir altså ikke lite penger til barna sine. Vi gir dem uregelmessig, gjerne som en Vipps i det øyeblikket behovet oppstår. Det er nettopp den formen som gir minst læring, fordi barnet aldri får erfare at en pott skal vare til neste utbetaling.

Fast beløp eller betaling for oppgaver?

Her er fagfolk uenige, og det er greit å vite før dere lander på en modell hjemme. Forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 mener alle i husstanden bør bidra med de vanlige oppgavene uten betaling, mens noen større oppgaver kan avtales som betalt arbeid. Pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund ved Universitetet i Oslo har argumentert motsatt vei, og mener ukelønn knyttet til konkrete oppgaver både demper masingen og lærer barnet at penger henger sammen med innsats (Dine Penger/E24, 2013).

Begge har et poeng, og forskjellen mellom dem er mindre enn den ser ut. Faren ved ren oppgavebetaling er at barnet begynner å prute om alt som skal gjøres hjemme. Faren ved rent fast beløp er at pengene oppleves som en rettighet uten sammenheng med noe som helst. Den vanligste løsningen i praksis er en kombinasjon: et fast beløp som kommer på samme dag hver uke eller måned, pluss mulighet til å tjene ekstra på større jobber som ikke er en del av den vanlige turnusen hjemme.

Det viktigste er ikke hvilken modell dere velger, men at rammene er tydelige og at dere ikke etterfyller når pengene er brukt opp midt i perioden. Å gå tom er hele læringen.

Når kan barnet få eget betalingskort?

Det finnes ingen lovbestemt aldersgrense for betalingskort. Bankene setter sine egne. Sparebanken Norge tilbyr for eksempel barnekort til barn under 13 år, der en foresatt må være kunde og bestille kortet, og ungdomskort til aldersgruppen 13–17 år. Andre banker ligger nær det samme. Kredittkort er derimot forbeholdt myndige, siden det innebærer å inngå en låneavtale — forskjellen på korttypene er forklart i artikkelen om debetkort og kredittkort.

Juridisk er utgangspunktet vergemålsloven § 9: en mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler med mindre noe annet er særlig bestemt. Det er vergene som oppretter konto og bestiller kort.

Så kommer unntaket som gjør lommepenger mulig. Etter vergemålsloven § 12 råder den mindreårige selv over midler «som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet». Lommepenger dere bevisst gir barnet til fri disposisjon, faller inn under det siste alternativet. Barnet bestemmer altså over dem, og det er ikke bare et pedagogisk prinsipp — det er hovedregelen i loven. Vergen kan ta rådigheten tilbake hvis hensynet til barnet krever det, men for barn over 15 år kreves samtykke fra statsforvalteren.

Barn som aldri ser kontanter må lære mengdefølelse på andre måter

Norge er nesten kontantløst. Norges Banks undersøkelse våren 2025 viser at kontanter sto for 2 prosent av betalingene i butikk. Et barn født i 2015 har i praksis aldri sett at en hundrelapp blir borte fra lommeboka.

Det er ikke nødvendigvis dramatisk, men det fjerner den fysiske tilbakemeldingen som gjorde at penger føltes begrenset. Tre grep som virker uten å bli et prosjekt:

• Sjekk saldo sammen før og etter et kjøp, ikke som kontroll, men for å gjøre tallet synlig.
• Sett lommepengene inn samme dag hver gang, slik at perioden får en tydelig start og slutt.
• La barnet betale selv i kassa, også når det er dere som har gitt pengene. Handlingen betyr mer enn beløpet.

Regn også med at barnet møter reklame som er laget for å tømme kontoen. Barne- og familiedepartementet har gjennomgått barns forbrukervern i digitale medier og foreslått innstramminger i markedsføringsloven nettopp fordi barn er særlig utsatt for kommersielt press i spill og sosiale medier.

Hvorfor to kontoer virker bedre enn én

Del pengene i to fra første utbetaling: én konto til bruk og én til sparing. Grunnen er praktisk, ikke moralsk. Når alt ligger på samme sted, blir sparing det som blir igjen, og det blir sjelden noe igjen. Når en fast andel går rett til sparekontoen, blir sparingen en utgift på linje med de andre.

En vanlig fordeling er at 20–30 prosent går til sparing, men prosenten betyr mindre enn at den er fast. Har barnet et konkret mål, som en sykkel eller en telefon, går det som regel av seg selv. For eldre tenåringer er neste steg BSU, som gir skattefradrag på sparingen — men den forutsetter at ungdommen har skattbar inntekt, så den blir først aktuell når det finnes en lønnsslipp.

Er lommepengene ment å dekke mat kjøpt på skolen, bør dere snakke om det eksplisitt. Da konkurrerer matpakken med boller i kantina om de samme kronene, og det er sjelden matpakken som vinner.

Hva har barn lov til å tjene selv, og fra hvilken alder?

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at man må være 15 år og ferdig med grunnskolen for å jobbe. Arbeidstilsynet beskriver unntakene:

• Fra 13 år kan barn utføre lett arbeid, som avisbud eller butikk- og kontorarbeid.
• Fra 14 år kan man i tillegg ha arbeid som ledd i skolegang eller praktisk yrkesorientering, når opplegget er godkjent av skolemyndighetene.
• Under 13 år er arbeid i utgangspunktet forbudt, med unntak for kulturelt og kunstnerisk arbeid, sport og reklame — og da må arbeidsgiveren søke Arbeidstilsynet om forhåndssamtykke.

Er barnet under 15 år eller fortsatt på ungdomsskolen, kreves skriftlig samtykke fra foreldre eller foresatte før arbeidet begynner. Arbeidstiden er også regulert: i uker med skole maks 2 timer på skoledager, 7 timer på fridager og 12 timer til sammen i uka. I skoleferier som varer minst én uke er grensene 7 timer i døgnet og 35 timer i uka. Arbeid mellom klokka 20 og 06 er ikke tillatt, og de under 18 kan ikke jobbe overtid.

Selve ansettelsen kan ungdommen ordne selv fra fylte 15 år, jf. vergemålsloven § 10. Under 15 år må vergen samtykke. Uansett alder kan en mindreårig si opp arbeidsavtalen på egen hånd. Skal tenåringen ut og finne noe, har vi en egen gjennomgang av hvordan man får sommerjobb.

Skatt og frikort når tenåringen begynner å tjene penger

Fra det øyeblikket ungdommen har lønn, gjelder de vanlige skattereglene. Ifølge Skatteetaten skal du ikke betale skatt hvis du tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av året, og fra 13 år får man frikort automatisk. Frikortet sendes ikke ut; arbeidsgiveren henter det elektronisk.

To ting går ofte galt her. Det ene er at ungdommen har flere arbeidsgivere uten å fordele frikortbeløpet mellom dem. Overstiger lønnen det beløpet som er fordelt til én arbeidsgiver, må den arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt — selv om totalinntekten er godt under 100 000 kroner. Det andre er at man tjener mer enn frikortgrensen uten å bestille skattekort. Begge deler ordnes ved å logge inn hos Skatteetaten, og pengene kommer tilbake på skatteoppgjøret, men det tar et år.

Rene småjobber for privatpersoner følger andre grenser enn vanlig lønnsarbeid. Snømåking og barnepass for naboen er dekket i artikkelen om skatt på småjobber, og de generelle beløpsgrensene finner du i oversikten over hvor mye du kan tjene skattefritt. Trekkes det likevel skatt av lønnsslippen, forklarer vi forskjellen på tabelltrekk og prosenttrekk et annet sted.

Slik lander dere på et beløp

1. Skriv ned hva lommepengene skal dekke. Bare kos, eller også klær, mobilabonnement og buss?
2. Finn SIFO-tallet for de postene i barnets aldersgruppe, og ta den andelen barnet faktisk skal styre.
3. Bestem utbetalingsdag og hvor stor andel som går rett til sparekontoen.
4. Avtal hvilke oppgaver hjemme som er gratis, og hvilke som kan gi ekstra.
5. Ta det opp igjen på bursdagen hvert år. Beløpet skal vokse med alderen, ikke med masingen.

Vil dere ha flere modeller og regneeksempler å sammenligne med, er lommepenger.com viet dette temaet alene.