Både fond og ETF er måter å investere i en samling av aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer gjennom ett enkelt produkt. De fungerer begge som en kurv med investeringer, men det er viktige forskjeller i hvordan de handles, kostnader, og hvordan de forvaltes.

Mange som begynner å spare og investere lurer på hvilket alternativ som passer best. Svaret avhenger av hva du ønsker å oppnå, hvor mye du skal investere, og hvor aktiv du ønsker å være.

Hva er et fond?

Et aksjefond eller verdipapirfond er en samling av aksjer eller obligasjoner som forvaltes av et fondsselskap. Når du kjøper fondsandeler, eier du en liten bit av hele porteføljen. Fondet kan inneholde hundrevis eller tusenvis av ulike aksjer.

Det finnes to hovedtyper fond: aktivt forvaltede fond og indeksfond. I aktivt forvaltede fond prøver en forvalter å slå markedet ved å velge ut aksjer som han eller hun tror vil gi best avkastning. I indeksfond følger fondet bare en indeks, for eksempel Oslo Børs eller S&P 500, uten at noen aktivt velger aksjer.

Fond i Norge handles en gang per dag til en fastsatt kurs som beregnes etter børsslutt. Det betyr at uansett når på dagen du legger inn kjøps- eller salgsordre, vil transaksjonen gjennomføres til sluttkursen den dagen.

Hva er en ETF?

ETF står for Exchange Traded Fund, som betyr børshandlet fond. En ETF er også en samling av verdipapirer, men den handles kontinuerlig på børsen gjennom hele handelsdagen, akkurat som enkeltaksjer.

De fleste ETF-er er indeksfond som følger en bestemt indeks. Det finnes veldig mange ulike ETF-er som følger alt fra brede aksjeindekser til smalere sektorer, land, eller råvarer. Noen ETF-er følger til og med obligasjonsindekser.

ETF-er ble opprinnelig mest brukt i USA, men har blitt stadig mer populære også i Europa og Norge de siste årene. Nordmenn kan kjøpe ETF-er som er notert på utenlandske børser, men det krever at du har en meglerkonto som gir tilgang til disse markedene.

Hvordan handles de?

Dette er kanskje den største praktiske forskjellen. Fond kjøpes og selges via fondsplattformer eller banker, og transaksjonen gjennomføres til sluttkurs samme dag eller neste dag. Du vet ikke prisen før transaksjonen er gjennomført.

ETF-er handles på børsen gjennom en meglerkonto, akkurat som aksjer. Du kan handle når som helst i løpet av handelsdagen, og du ser prisen i sanntid. Dette gir mer kontroll over kjøpskurs, men krever også at du er mer aktiv.

For de fleste langsiktige sparere spiller ikke denne forskjellen stor rolle. Men hvis du ønsker å time markedet eller handle raskt ved markedsbevegelser, gir ETF-er mer fleksibilitet.

Kostnader og gebyrer

Aktivt forvaltede fond har typisk høyere forvaltningskostnader, ofte mellom 1 og 2 prosent årlig. Dette skyldes at fondet betaler forvalter og analytikere som skal velge aksjer. Over tid kan disse kostnadene spise opp mye av avkastningen.

Indeksfond har lavere kostnader siden de bare følger en indeks uten aktiv forvaltning. Norske indeksfond har ofte kostnader på 0,2 til 0,8 prosent årlig.

ETF-er har som regel de laveste kostnadene. Mange ETF-er har årlige kostnader under 0,2 prosent, og noen store globale ETF-er har kostnader så lave som 0,05-0,1 prosent. Over lang tid kan denne forskjellen bety mye for sluttresultatet.

Men ETF-er har også handelskostnader. Hver gang du kjøper eller selger, betaler du kurtasje til megleren din, typisk mellom 20 og 100 kroner per handel avhengig av megler. For små månedlige sparinger kan dette bli dyrt.

Månedsapring og automatikk

De fleste norske fondsplattformer tilbyr automatisk månedssparing i fond. Du setter opp et fast beløp som trekkes hver måned, og fondsandelene kjøpes automatisk. Dette gjør det enkelt å spare jevnlig uten å tenke på det.

For ETF-er må du som regel handle manuelt hver gang. Noen meglere begynner å tilby automatisk månedssparing i ETF-er, men dette er fortsatt mindre utbredt enn for fond. Dette gjør fond mer praktisk for mange som ønsker en enkel spareavtale.

Skatt og rapportering

Norske fond blir rapportert automatisk til Skatteetaten, og du får alt du trenger i skattemeldingen. Du betaler skatt på gevinst når du selger, og du må skatte av eventuelt utbytte underveis.

Utenlandske ETF-er kan være mer kompliserte skattemessig. Hvis ETF-en er hjemmehørende i USA, trekkes det 15 prosent kildeskatt på utbytte. Du må selv rapportere gevinster og tap til Skatteetaten. Dette krever litt mer arbeid og kunnskap.

Mange velger å bruke aksjesparekonto (ASK) for å forenkle skatten. Da betaler du kun skatt på gevinster når du tar ut penger fra kontoen, ikke ved hvert enkelt salg. Både fond og ETF-er kan holdes i ASK.

Tilgjengelighet og utvalg

I Norge er det enkelt å kjøpe norske og nordiske fond. De fleste banker og fondsplattformer har et bredt utvalg av fond som investerer i Norge, Norden, Europa, USA og globale markeder.

For ETF-er må du ofte ha tilgang til utenlandske børser. Det finnes noen få ETF-er notert på Oslo Børs, men utvalget er begrenset. De store internasjonale ETF-ene handles på børser som NYSE, Nasdaq eller tyske Xetra.

Dette betyr at du trenger en meglerkonto som gir tilgang til utenlandske markeder. Ikke alle norske nettbanker tilbyr dette, så du må kanskje velge en dedikert megler som Nordnet eller Saxo Bank.

Diversifisering og innhold

Både fond og ETF-er kan gi god diversifisering ved å spre investeringen over mange selskaper. Et globalt indeksfond eller en global ETF kan inneholde tusenvis av aksjer fra hele verden.

Når det gjelder innhold, er det ingen automatisk forskjell mellom fond og ETF-er. Det finnes aktivt forvaltede fond og indeksfond, og det finnes både aktive ETF-er og indeks-ETF-er. Men i praksis er de fleste ETF-er indeksfond.

Minimumsbeløp

Mange norske fond krever et minimumsbeløp for førstegangs investering, typisk mellom 1000 og 5000 kroner. For månedssparing kan minimumsbeløpet være lavere, ofte fra 100-500 kroner per måned.

For ETF-er er det ingen fastsatt minimumsgrense, men du må kjøpe hele andeler. Hvis en ETF-andel koster 500 kroner, må du kjøpe for minimum 500 kroner pluss kurtasje. Dette gjør ETF-er mindre egnet for helt små månedlige beløp.

Hva passer best for deg?

Hvis du er nybegynner og ønsker enkel, automatisk månedssparing med lave beløp, er norske indeksfond ofte det beste valget. Det er enkelt å komme i gang, skatten håndteres automatisk, og du slipper å tenke på det hver måned.

Hvis du har større beløp å investere, er komfortabel med å handle selv, og ønsker lavest mulig kostnader, kan ETF-er være bedre. Besparelsen i forvaltningskostnader oppveier handelskostnadene når beløpene er store nok.

For langsiktig sparing gjennom mange år er lave løpende kostnader viktigere enn de fleste andre faktorer. En forskjell på 0,5 prosent i årlige kostnader utgjør mye over 20-30 år. Dette taler for ETF-er hvis du klarer å holde handelskostnadene nede.

Kan du kombinere begge?

Mange velger å bruke både fond og ETF-er i sin portefølje. Du kan for eksempel ha automatisk månedssparing i norske fond for enkelhets skyld, mens du bruker ETF-er for større engangsbeløp eller spesifikke investeringer.

Det viktigste er ikke om du velger fond eller ETF, men at du faktisk begynner å spare og investere. Begge alternativene er langt bedre enn å la pengene stå på en vanlig sparekonto med minimal rente.

Feil å unngå

Mange nye investorer betaler for mye i gebyrer fordi de ikke sammenligner kostnader. Sjekk alltid totalkostnadene, både løpende forvaltningskostnader og handelskostnader, før du velger.

Et annet vanlig feil er å handle for ofte. Spesielt med ETF-er kan det friste å handle hver gang markedet beveger seg. Dette koster penger i kurtasje og fører sjelden til bedre resultater. Langsiktig, jevn sparing slår vanligvis forsøk på å time markedet.

Ikke la kompleksitet stoppe deg fra å begynne. Start gjerne med enkle, brede indeksfond hvis du er usikker. Du kan alltid justere underveis når du lærer mer. Det viktigste er å komme i gang med langsiktig sparing.

Husk også at investering i aksjer innebærer risiko, og verdien kan både stige og falle. Ha en langsiktig horisont på minst 5-10 år, og invester bare penger du ikke trenger på kort sikt.