Hvordan finne min navnedag?

Navnedagen din er den datoen fornavnet ditt står oppført på i navnedagsrekken i norske almanakker. Du finner den ved å slå opp navnet i en navnedagskalender. Rekken forvaltes av Almanakkforlaget med faglig hjelp fra navnegranskere ved Universitetet i Oslo, og navnedager er ikke offisielle i Norge slik de er i Sverige og Finland.

Hva en navnedag egentlig er

En navnedag er en dag i kalenderen som er viet ett eller flere bestemte fornavn, forklarer Store norske leksikon. Har du navnedag 12. mars, betyr det at navnet ditt står trykt ved den datoen i almanakken — ikke at det skjedde noe spesielt med akkurat deg den dagen.

Navnedagen har ingenting med fødselsdagen din å gjøre. Alle som heter Kari har navnedag samme dag, uansett når de ble født. Det gjør navnedagen til noe ganske annet enn bursdagen: en felles dag for alle med samme navn.

Skikken kommer fra helgenkalenderen

Før reformasjonen i 1537 var en navnedag i Norge en minnedag for en helgen som ble æret den dagen. Helgenkulten ble formelt avskaffet da Norge ble protestantisk, men navnene på flere av de viktigste helgendagene henger igjen i språket den dag i dag. Olsok 29. juli, sankthans 24. juni og mikkelsmesse 29. september skriver seg alle fra den katolske helgenkalenderen.

Den norske almanakken tok med den gamle helgenkalenderen helt til 1912. Da ble de fleste helgenfestene luket ut, mens de mest kjente merkedagene fikk stå: kyndelsmesse, jonsok, olsok, larsok og barsok. Deretter var det lite interesse for navnedager i Norge i flere tiår.

Slik ble den norske navnedagsrekken til

Skikken kom tilbake ganske nylig, og den kom via naboen i øst. På 1980-tallet begynte noen norske radiokanaler å referere til den moderne svenske navnedagskalenderen, og i 1989 tok Almanakkforlaget opp igjen skikken med å trykke en navnedagsrekke i almanakken. Den norske rekken vi bruker i dag er altså yngre enn de fleste som leser dette.

Noen av de gamle navnene fra kirkekalenderen ble beholdt, men utvalget bygger nå på faktisk navnebruk. Navnedagsrekken fra 2017 inneholder 452 kvinnenavn og 426 mannsnavn — til sammen 878 navn. Samme år ble ti arabiske navn innlemmet i kalenderen.

Hvem bestemmer hvilke navn som står der

Almanakkforlaget utarbeider navnedagsrekken med faglig bistand fra navnegranskere ved Universitetet i Oslo. Navnene velges ut fra statistikk over navnebruk fra 1900 og fram til i dag, og listen oppdateres jevnlig slik at flest mulig skal ha sin egen dag. Utbredelse veies samtidig mot historisk forankring — i noen tilfeller har statistikken måttet vike for tradisjonen, slik at et gammelt helgennavn får bli stående på sin gamle dag.

Rekken er opphavsrettslig beskyttet. Det er derfor du ser den samme listen gå igjen i lommekalendere, veggkalendere og aviser.

Slik finner du din egen navnedag

Det raskeste er å slå opp navnet i en navnedagskalender. For å finne din navnedag vil vi anbefale dette nettstedet hvor du kan søke på navn eller dato og dermed på en enkel måte finne ut nær din navnedag er og samtidig finne ut hvem som har navnedag fra dag til dag.

Har du en papiralmanakk eller en lommekalender fra et norsk forlag i huset, står navnedagene som regel trykt ved hver dato der også. Tre ting er verdt å vite når du slår opp:

• Sjekk stavemåten. Kalenderen har gjerne Kristian, men ikke Christian — eller motsatt. Prøv begge.
• Flere navn kan dele dag. Beslektede former er ofte samlet på samme dato.
• Faller dagen på 29. februar, har du bare navnedag i skuddår. De fleste flytter da markeringen til 28. februar eller 1. mars.

Navnedager er ikke offisielle i Norge

Ingen norsk myndighet fastsetter navnedagene. Rekken er et forlagsprodukt laget med faglig hjelp, ikke en offentlig ordning, og den svenske skikken med å feire navnedagen har aldri slått ordentlig rot i Norge. Norske aviser har lenge hatt en spalte med dagens navnedager, men selve feiringen er stort sett fraværende.

Det er en tydelig forskjell fra morsdag, farsdag og første søndag i advent, som står støtt i norsk merkedagskalender selv om ingen av dem er røde dager.

Sverige og Finland gjør det annerledes

I Sverige ble navnedager innført allerede ved reformasjonen. Kirken oppfordret folk til å feire navnedagen og dåpsdagen framfor fødselsdagen, som ble regnet som en hedensk skikk. Gjennombruddet kom da den offisielle almanakken fra 1749 tok med navnedagene, og siden har feiringen stått sterkt i Sverige og Finland.

Den svenske namnlängden fra 2001 har 616 navn, fordelt på 300 kvinnenavn og 316 mannsnavn, og erstattet to konkurrerende lister fra 1901 og 1993. Enkelte kirkelige merkedager er bevisst holdt navnedagsløse, blant annet Marie budskapsdag 25. mars og allehelgensdag 1. november. I Finland er det Almanakkontoret ved Universitetet i Helsingfors som har ansvaret for de offisielle navnedagene og opphavsretten til den finske og finlandssvenske navnedagslisten. Universitetsalmanakken der har kommet ut siden 1705.

Hva gjør du hvis navnet ditt ikke står på listen

Med 878 navn i den norske rekken er det plass til de fleste vanlige norske fornavn, men langt fra alle. Er navnet ditt nytt i Norge, sjeldent eller stavet på en uvanlig måte, kan det godt hende du leter forgjeves. Det betyr ikke at du gjør noe galt — det betyr bare at navnet ennå ikke har nok bærere i statistikken til å komme med.

I praksis løser folk det på tre måter:

1. Bruk en beslektet form. Står Mikkel i kalenderen, men ikke Mikael, kan du låne den dagen.
2. Bruk mellomnavnet. Mange har et mellomnavn som står i rekken selv om fornavnet ikke gjør det.
3. Velg en dag selv. Siden ordningen ikke er offisiell i Norge, er det ingen som kan overprøve deg.

Vil du vite om navnet ditt er på vei opp eller ned i bruk, har Statistisk sentralbyrå årlig navnestatistikk. Blir navnet vanligere, øker sjansen for at det kommer med ved en senere revisjon av rekken.

Hvordan navnedagen markeres i Norden

I Sverige og Finland er navnedagen en liten, hyggelig anledning: en gratulasjon på jobben, kake på pauserommet, en blomst eller en telefon hjemmefra. Ingen tar fri, og gavene er små eller fraværende. I Finland er navnedagene så innarbeidet at de står i den offisielle universitetsalmanakken.

I Norge er markeringen langt svakere. De fleste vet ikke når de har navnedag, og enda færre gjør noe ut av den. Vil du prøve, koster det lite: finn dagen din i kalenderen, sett en påminnelse i telefonen og gratuler noen andre med samme navn neste gang datoen dukker opp.