Første søndag i advent er den søndagen som markerer starten på adventstiden i kirkeåret og begynnelsen på nedtellingen til jul. Mange forbinder dagen med tenning av det første adventslyset, lilla duker, adventsstjerne i vinduet og en roligere, mer høytidelig stemning hjemme. Selv om mange kjenner tradisjonene godt, er det ikke alltid like lett å huske nøyaktig når første søndag i advent faller.
Grunnen er enkel: første søndag i advent har ikke en fast dato. Den flytter seg fra år til år, fordi den alltid må falle på en søndag i slutten av november eller begynnelsen av desember. Derfor er dette en av de dagene mange søker opp på nytt hver høst.
Under finner du en oversikt over når første søndag i advent er de neste ti årene, og en forklaring på hvordan datoen fastsettes.
Når er første søndag i advent de neste 10 årene?
2026
29. november 2026
2027
28. november 2027
2028
3. desember 2028
2029
2. desember 2029
2030
1. desember 2030
2031
30. november 2031
2032
28. november 2032
2033
27. november 2033
2034
3. desember 2034
2035
2. desember 2035
Hvordan fastsettes første søndag i advent?
Første søndag i advent er den fjerde søndagen før julaften og markerer starten på adventstiden. I praksis betyr det at dagen alltid faller på en søndag mellom 27. november og 3. desember.
Dette er grunnen til at datoen varierer fra år til år. Hvis julaften faller sent i uken, kan første søndag i advent komme allerede i slutten av november. Hvis julaften faller tidligere, kan første søndag i advent havne i starten av desember.
Mange tenker at advent alltid begynner 1. desember, men det stemmer ikke. 1. desember og første søndag i advent er to forskjellige ting. Noen år kommer første søndag i advent før 1. desember, andre år etter.
Hva betyr advent?
Ordet advent kommer fra latin og betyr noe i retning av ankomst eller komme. I kristen tradisjon handler advent om å forberede seg til feiringen av Jesu fødsel i julen. Det er en ventetid, men også en tid for ettertanke og forberedelse.
I dag har advent for mange også en bredere kulturell betydning. Selv folk som ikke markerer advent først og fremst religiøst, forholder seg gjerne til denne perioden som starten på juleforberedelsene. Det er ofte nå hjem pyntes, julelys kommer opp, og mange begynner å komme i julestemning.
Hva skjer på første søndag i advent?
Den mest kjente tradisjonen er at man tenner det første lyset i adventsstaken. Adventsstaken har vanligvis fire lys, ett for hver søndag i advent. På første søndag tennes ett lys, på andre søndag to, og slik fortsetter det fram mot jul.
I mange kirker markeres dagen også med egne gudstjenester og adventssalmer. Fargen lilla går igjen i kirkelig sammenheng, fordi advent tradisjonelt er en tid preget av forberedelse og ettertanke.
Hjemme er det ofte denne dagen mange tar fram adventspynt, henger opp stjerner og lysestaker i vinduene og gjør hjemmet klart for desember. For barn kan dette også være tidspunktet der forventningen til jul virkelig begynner å bygge seg opp.
Hvor mange søndager er det i advent?
Det er alltid fire søndager i advent. Derfor snakker man om første, andre, tredje og fjerde søndag i advent. Disse fire søndagene utgjør selve adventstiden fram mot jul.
Likevel varierer det hvor mange dager det faktisk er mellom første søndag i advent og julaften. Noen år blir adventsperioden litt lengre, andre år litt kortere, avhengig av hvordan datoene faller.
Det er også derfor første søndag i advent kan føles ganske tidlig noen år. Når den kommer i november, opplever mange at juleforberedelsene starter tidligere enn de ellers ville tenkt.
Derfor blander mange advent og desember
Det er lett å tro at advent og desember er det samme, men det er de ikke. Advent følger søndagene i kirkeåret, mens desember følger den vanlige kalenderen. Derfor starter ikke advent alltid 1. desember, og 1. desember er ikke alltid første søndag i advent.
Dette skaper litt forvirring nesten hvert år. Mange lurer på når de “kan” begynne med adventspynt, eller når det er riktig å tenne første lys. Da er hovedregelen enkel: Det første adventslyset tennes på første søndag i advent, uansett om datoen er i november eller desember.
Hvorfor er første søndag i advent viktig for mange?
For mange er dette dagen som markerer overgangen fra høst til juletid. Selv om juleforberedelser ofte begynner tidligere i butikker og reklame, er det første søndag i advent som gir følelsen av at tiden virkelig har begynt.
Dagen har også en roligere stemning enn selve julen. Den handler ikke om store måltider eller gaver, men mer om forventning, lys og starten på en spesiell periode. Nettopp derfor har denne søndagen en egen plass hos mange familier.
Noen bruker dagen til å bake, tenne lys og være hjemme. Andre går i kirken eller samles med familie. For mange er det nok bare å tenne det første lyset og kjenne at adventstiden er i gang.
En dato mange leter opp hvert år
Første søndag i advent er en kjent dag, men ikke en fast dato. Derfor er det helt vanlig å måtte slå den opp igjen, selv om man har markert advent hele livet. Når datoen varierer mellom slutten av november og starten av desember, blir det fort en dag mange vil ha bekreftet før de finner fram adventsstaken.
Det er kanskje også noe av grunnen til at første søndag i advent fortsatt betyr mye for så mange. Den kommer ikke bare automatisk med en bestemt dato, men må oppdages på nytt hvert år. Og når dagen først er der, markerer den starten på en tid mange forbinder med lys, forventning og begynnelsen på julen.