En digital ID-wallet, også kalt EUDI-wallet (European Union Digital Identity Wallet), er en app eller tjeneste på mobilen som lar deg lagre og bruke digital identitet på en sikker måte. Den fungerer som en slags digital lommebok hvor du kan ha ID-dokumenter som pass, førerkort eller andre bevis på identiteten din. I tillegg kan den inneholde andre typer informasjon, som betalingskort, skatteattester eller helsedata. Målet er å gjøre det enklere å bevise hvem du er, både på nett og i fysiske situasjoner, uten å måtte bære med deg fysiske dokumenter.

I Norge er vi allerede vant til digitale løsninger som BankID, som brukes til innlogging og betalinger. EUDI-wallet tar dette et skritt videre ved å samle flere funksjoner i én løsning, og den skal kunne brukes på tvers av landegrensene i EU og EØS. Dette er en del av EUs plan for å skape et felles digitalt økosystem.

Hva er en digital ID-wallet?

En digital ID-wallet er en mobilapp eller en tjeneste som lagrer din personlige informasjon på en sikker måte. Den kan inneholde digitale versjoner av pass, førerkort, nasjonalt ID-kort eller til og med bilnøkler. Når du trenger å bevise hvem du er, for eksempel i en butikk, hos legen eller når du logger inn på en offentlig tjeneste, kan du bruke lommeboken til å dele akkurat den informasjonen som trengs – og ikke mer.

Tenk på det som en fysisk lommebok, men digital. I stedet for å dra frem et plastkort, viser du en QR-kode eller bruker en annen sikker metode for å dele informasjon. I Norge har BankID-appen allerede begynt å tilby noe lignende, der du kan vise digital legitimasjon på steder som Vinmonopolet eller Posten. EUDI-wallet vil bygge videre på dette, men med et større omfang og internasjonal bruk i tankene.

Hvordan fungerer EUDI-wallet?

EUDI-wallet fungerer ved å lagre kryptert informasjon på telefonen din eller i en skybasert tjeneste. Når du skal bruke den, autentiserer du deg med for eksempel ansiktsgjenkjenning, fingeravtrykk eller en PIN-kode. Deretter kan du dele spesifikk informasjon, som alder eller navn, uten å gi fra deg alt. For eksempel, hvis du skal inn på et utested, kan du vise at du er over 20 uten å avsløre navnet ditt.

I praksis vil lommeboken kommunisere med andre systemer via teknologier som NFC (Near Field Communication) eller QR-koder, som allerede brukes i mange betalingsapper. Dette gjør at bedrifter, som butikker eller offentlige kontorer, kan verifisere identiteten din raskt og sikkert. Informasjonen deles bare midlertidig og lagres ikke hos mottakeren, noe som reduserer risikoen for misbruk.

Når kommer EUDI-wallet til Norge?

EU har satt i gang et stort arbeid for å utvikle EUDI-wallet, og Norge, som en del av EØS, er med i prosessen. Ifølge Digitaliseringsdirektoratet startet arbeidet med pilotprosjekter i 2023, ledet av norske fagmiljøer. Disse pilotene tester hvordan lommeboken kan brukes til betalinger, identifikasjon og andre tjenester. Målet er å ha en felles løsning klar i hele EU og EØS innen 2026.

I Norge er vi allerede godt i gang med digitale ID-løsninger, som BankID og MinID. Det er derfor sannsynlig at EUDI-wallet vil bygge på eksisterende systemer, som BankID-appen, som allerede lar deg vise digital legitimasjon. Full utrulling i Norge kan skje i 2026 eller 2027, men noen funksjoner kan komme tidligere, avhengig av hvordan pilotprosjektene utvikler seg.

EU har satt en frist for medlemslandene til å tilby EUDI-wallet gratis til innbyggerne, og Norge må følge dette som en del av EØS-avtalen. Det betyr at vi kan forvente at staten, i samarbeid med private aktører som banker, vil rulle ut en løsning som er enkel å bruke for alle.

Hva kan EUDI-wallet brukes til?

EUDI-wallet er designet for å ha mange bruksområder. Her er noen eksempler:

  • Identifikasjon: Bevis hvem du er i butikker, på reise eller hos offentlige myndigheter.
  • Betalinger: Bruk lommeboken til å betale i butikker eller på nett, på samme måte som Apple Pay eller Vipps.
  • Dokumenter: Lagre digitale versjoner av pass, førerkort eller skatteattester.
  • Helse: Del helsedata, som vaksinasjonsbevis eller resepter, med leger eller apotek.
  • Reise: Bruk lommeboken som et digitalt reisedokument i EU og EØS.

Med tiden kan lommeboken også støtte digitale sentralbankpenger, som en digital euro, noe som kan endre måten vi håndterer penger på.

Fordeler med EUDI-wallet

En digital ID-wallet kan gjøre hverdagen enklere. Du slipper å bære med deg fysiske kort, og risikoen for å miste dem reduseres. Siden lommeboken bare deler nødvendig informasjon, får du bedre kontroll over personopplysningene dine. For eksempel kan du bevise alderen din uten å vise hele passet.

I tillegg vil lommeboken fungere på tvers av landegrensene. Dette er praktisk hvis du reiser eller bruker tjenester i andre EU-land, som å leie bil eller åpne en bankkonto. For bedrifter kan det spare tid og penger, siden de slipper å håndtere fysiske dokumenter.

I Norge, hvor mange allerede bruker BankID, kan EUDI-wallet gjøre overgangen til digitale tjenester enda smidigere. For eksempel har BankID-appen allerede 370 000 brukere av digitalt ID-kort, og dette tallet vil trolig øke når EUDI-wallet kommer.

Utfordringer og kritiske spørsmål

Selv om EUDI-wallet har mange fordeler, er det også flere spørsmål som må tas på alvor. Personvern er et stort tema. Selv om EU lover strenge krav til personvern, kan en digital lommebok som lagrer så mye informasjon være et mål for hackere. Hvis dataene havner i feil hender, kan konsekvensene være alvorlige.

Et annet spørsmål er tilgjengelighet. Ikke alle har en smarttelefon eller er komfortable med å bruke digitale løsninger. Eldre mennesker eller de som bor i områder med dårlig internett kan falle utenfor. Hvordan skal samfunnet sikre at alle får tilgang til disse tjenestene, slik at vi unngår et digitalt klasseskille?

Det er også usikkerhet rundt hvordan EUDI-wallet vil bli brukt av store teknologiselskaper som Google og Apple. EU pålegger dem å akseptere lommeboken, men vil de prioritere sine egne løsninger, som Apple Pay, på bekostning av en felles standard? Dette kan skape konkurranseproblemer, som vi allerede ser med tjenester som Vipps.

Et kritisk spørsmål er om lommeboken vil bli obligatorisk. EU sier at den er frivillig, men hvis mange tjenester krever EUDI-wallet for å få tilgang, kan det i praksis føles som et krav. Dette kan oppleves som en begrensning av valgfrihet for noen.

Et siste punkt er overvåking. Selv om lommeboken skal beskytte personvernet, kan myndigheter eller selskaper potensielt spore hvordan den brukes. Hvordan kan vi være sikre på at dataene ikke misbrukes, for eksempel til å overvåke borgernes bevegelser eller vaner?

Disse spørsmålene må adresseres før EUDI-wallet rulles ut i stor skala. Norge, med sin erfaring med BankID og MinID, har en god mulighet til å forme en løsning som er både sikker og brukervennlig. Men det krever åpenhet og en bred debatt om hvordan vi balanserer teknologiens muligheter med personvern og inkludering.