Ramadan er den niende måneden i den islamske månekalenderen og den helligste perioden i året for muslimer over hele verden. I Norge er Ramadan en markering som berører en stadig større del av befolkningen, enten man selv faster eller kjenner noen som gjør det. Siden den islamske kalenderen er basert på månens faser, flytter Ramadan seg omtrent ti til elleve dager tidligere hvert år sammenlignet med den gregorianske kalenderen vi bruker til daglig.
Ramadan-datoer de neste årene
Nedenfor er forventede start- og sluttdatoer for Ramadan frem til 2031. Merk at de eksakte datoene kan variere med én dag avhengig av månesikte og hvilken metode den lokale moskeen eller det islamske rådet bruker for å fastsette starten på måneden.
- 2025: 1. mars – 29. mars
- 2026: 18. februar – 19. mars
- 2027: 8. februar – 8. mars
- 2028: 28. januar – 26. februar
- 2029: 16. januar – 14. februar
- 2030: 5. januar – 3. februar
- 2031: 26. desember 2030 – 24. januar 2031
Som du ser av listen, rykker Ramadan seg stadig tidligere i den vestlige kalenderen. I 2030 faller starten helt i begynnelsen av januar, og i 2031 begynner Ramadan allerede i romjulen – noe som betyr at to Ramadan-perioder faller innenfor samme gregorianske år i 2030.
Hvorfor varierer datoene hvert år?
Den islamske kalenderen er en ren månekalender med tolv måneder på til sammen 354 eller 355 dager – om lag elleve dager kortere enn et vanlig gregoriansk år. Ramadan er alltid den niende måneden i denne kalenderen, men siden det ikke legges til skuddmåneder for å synkronisere med solåret, vandrer høytiden gjennom alle årstider over en syklus på omtrent 33 år.
Det betyr at Ramadan i løpet av en generasjon vil falle om vinteren, våren, sommeren og høsten – og alt i mellom. For muslimer i Norge har årstiden stor praktisk betydning, fordi fasten varer fra soloppgang til solnedgang. En Ramadan i juni innebærer nesten 19–20 timers faste per dag, mens en Ramadan i januar gir betydelig kortere fastetid.
Hva er Ramadan?
Ramadan er måneden der profeten Muhammed ifølge islamsk tro mottok de første åpenbaringene av Koranen. Måneden markeres med faste – sawm – fra soloppgang til solnedgang. I fastetiden avstår troende fra mat, drikke, røyking og seksuell omgang i daylight-timene. Fasten brytes hver kveld med et måltid kalt iftar, og mange starter dagen med et lite måltid før daggry kalt suhoor.
Ramadan handler imidlertid om mer enn bare faste. Det er også en tid for økt bønn, Koran-lesning, veldedighet og fellesskap. Mange moskeer holder ekstra bønner om natten, kjent som tarawih-bønner, gjennom hele måneden.
Når slutter Ramadan – hva er Eid al-Fitr?
Ramadan avsluttes med Eid al-Fitr, en av islams to store høytider. Eid al-Fitr markerer slutten på fasten og feires med felles bønn, festmåltid og gaver til barn. Datoen fastsettes ved månesikte og kunngjøres ofte først dagen før eller selve dagen.
Eid al-Fitr er ikke en norsk offentlig fridag, men mange muslimer tar fri fra jobb og skole for å feire med familien.
Hva er Laylat al-Qadr?
En av de viktigste nettene i Ramadan er Laylat al-Qadr – «skjebnens natt» eller «maktens natt». Dette er natten da Koranen første gang ble åpenbart, og den regnes som den mest velsignede natten i hele året. Den faller ifølge islamsk tradisjon i en av de odde nettene i Ramadans siste ti dager – oftest den 27. natten – men den eksakte datoen er ikke fastslått med sikkerhet. Mange muslimer vier hele den siste tiendedelen av Ramadan til intensivert bønn og tilbedelse.
Ramadan i Norge
Norge har rundt 200 000 muslimer, og Ramadan merkes godt i mange norske byer. Moskeer holder åpent langt utover kvelden, og en rekke restauranter og butikker med muslimsk eierskap tilpasser åpningstidene til iftar-tidspunktet. I Oslo, Bergen og andre større byer arrangeres det felles iftar-måltider som også er åpne for ikke-muslimer.
På norske arbeidsplasser og skoler er det vanlig at muslimer informerer om at de faster i Ramadan. Arbeidsgiver er ikke pålagt å gi særskilte tilpasninger, men mange arbeidsplasser er imøtekommende med hensyn til pauser og arbeidstider i denne perioden.
Ramadan og de andre store høytidene
I tillegg til Eid al-Fitr ved slutten av Ramadan feires også Eid al-Adha – offerfesten – omtrent to måneder og ti dager etter Eid al-Fitr. Denne høytiden knyttes til historien om Abrahams vilje til å ofre sin sønn og markeres blant annet med slakting av dyr og deling av kjøtt med fattige. De to Eid-høytidene er islams viktigste festdager, på samme måte som jul og påske er sentrale i den norske kristne tradisjonen.