Mange spør når det er Eid, men det er viktig å vite at det finnes to store Eid-høytider i islam. Den ene er Eid al-fitr, som feires når fastemåneden Ramadan er over. Den andre er Eid al-adha, som kommer senere på året og er knyttet til pilegrimsreisen Hajj og fortellingen om Ibrahim. Når folk sier bare Eid, mener de ofte Eid al-fitr, men i praksis brukes ordet om begge høytidene.
Datoene for Eid er ikke faste i den vanlige kalenderen vi bruker i Norge. De flytter seg litt hvert år, og derfor faller Eid på ulike datoer fra år til år. Det er også grunnen til at mange lurer på dette på nytt hvert år, selv om de vet omtrent når Ramadan eller de islamske høytidene pleier å komme.
Under finner du en oversikt over forventede datoer for begge Eid-høytidene de neste ti årene. Det er viktig å være klar over at de i enkelte land kan bli markert én dag tidligere eller senere, fordi datoene fastsettes ut fra den islamske månekalenderen og ofte bekreftes ved observasjon av nymånen.
Eid-datoer de neste 10 årene
2026
Eid al-fitr: 20. mars 2026
Eid al-adha: 28. mai 2026
2027
Eid al-fitr: 9. eller 10. mars 2027
Eid al-adha: 17. mai 2027
2028
Eid al-fitr: 26. februar 2028
Eid al-adha: 6. mai 2028
2029
Eid al-fitr: 14. februar 2029
Eid al-adha: 24. april 2029
2030
Eid al-fitr: 3. eller 4. februar 2030
Eid al-adha: 13. april 2030
2031
Eid al-fitr: 24. januar 2031
Eid al-adha: 3. april 2031
2032
Eid al-fitr: 13. eller 14. januar 2032
Eid al-adha: 22. eller 23. mars 2032
2033
Eid al-fitr: 2. januar 2033
Eid al-adha: 11. eller 12. mars 2033
2034
Eid al-fitr: 22. eller 23. desember 2033
Eid al-adha: 1. eller 2. mars 2034
2035
Eid al-fitr: 11. eller 12. desember 2034
Eid al-adha: 18. eller 19. februar 2035
Hvorfor flytter Eid seg hvert år?
Grunnen til at Eid ikke har en fast dato i den vanlige kalenderen, er at islam følger en månekalender. Den islamske kalenderen er kortere enn den gregorianske kalenderen som brukes i Norge og store deler av verden ellers. Derfor flytter islamske høytider seg omtrent ti til elleve dager tidligere hvert år.
Det betyr at Eid over tid kan falle i alle årstider. Noen år kommer høytiden på våren, andre år midt på vinteren eller sommeren. Dette gjør også at Ramadan og Eid oppleves ulikt fra år til år, både når det gjelder dagslys, temperatur og hvor krevende fasten kan være.
Hvordan fastsettes datoene?
Eid fastsettes etter den islamske hijri-kalenderen. Eid al-fitr markeres på den første dagen i måneden shawwal, altså rett etter at Ramadan er avsluttet. Eid al-adha markeres på den tiende dagen i måneden dhu al-hijjah.
I praksis blir datoen ofte bekreftet når nymånen er observert. Det er her forklaringen ligger på at ulike land eller muslimske miljøer noen ganger markerer Eid på litt ulike dager. Noen følger lokale observasjoner av månen, mens andre følger beregninger eller kunngjøringer fra religiøse myndigheter i andre land.
Derfor vil man ofte se at datoene oppgis som forventede eller foreløpige i god tid, og at den endelige bekreftelsen kommer rett før høytiden begynner. For vanlige folk betyr dette at det kan være lurt å følge med på lokale kunngjøringer hvis man vil vite nøyaktig hvilken dag Eid markeres der man bor.
Hva er Eid al-fitr?
Eid al-fitr er høytiden som markerer slutten på Ramadan. Etter en måned med faste fra daggry til solnedgang blir denne dagen en stor festdag for muslimer over hele verden. Det er en dag som handler om takknemlighet, fellesskap, bønn og glede.
Mange begynner dagen med en spesiell Eid-bønn. Deretter samles familie og venner, man spiser sammen, besøker hverandre og gir ofte gaver til barn. I mange hjem lages det ekstra god mat denne dagen, og stemningen minner om andre store familiehøytider der folk pynter seg og samles.
Eid al-fitr handler ikke bare om at fasten er over. Den markerer også avslutningen på en viktig måned med selvdisiplin, bønn, refleksjon og veldedighet. Derfor oppleves høytiden som både glad og høytidelig på samme tid.
Hva er Eid al-adha?
Eid al-adha er den andre store Eid-høytiden og regnes av mange som den største. Den er knyttet til pilegrimsreisen Hajj og til fortellingen om Ibrahim, som i islam blir husket for sin lydighet og vilje til å ofre det som var dyrebart for ham.
Denne høytiden handler derfor mye om tro, lydighet, offer og omtanke for andre. Mange markerer dagen med bønn og familiesamvær, og i mange land er det også tradisjon for å slakte et dyr og dele kjøttet med familie, naboer og mennesker som trenger hjelp.
På samme måte som Eid al-fitr er dette en dag med fellesskap og høytid. Men mens Eid al-fitr er knyttet til slutten på fasten, er Eid al-adha mer knyttet til Hajj og de religiøse fortellingene og handlingene rundt denne delen av islam.
Hvorfor feirer muslimer Eid?
Muslimer feirer Eid fordi disse dagene har stor religiøs betydning. Eid al-fitr feires for å markere slutten på Ramadan og for å takke for styrken til å gjennomføre fastemåneden. Eid al-adha feires for å minnes Ibrahims tro og lydighet, og for å markere en av de viktigste periodene i den islamske kalenderen.
Begge høytidene handler også om mer enn bare det religiøse innholdet alene. De er tidspunkter for samhold, bønn, veldedighet og nærhet til familie og lokalmiljø. Mange forbinder Eid med nye klær, god mat, besøk, varme hilsener og en følelse av at dette er en dag som skal deles med andre.
Det er også derfor Eid betyr så mye for mange. Høytiden er ikke bare en markering i kalenderen, men en dag der tro, tradisjon og fellesskap møtes på en måte som setter et tydelig preg på både hjem, familier og muslimske miljøer verden over.
Derfor varierer feiringen litt fra sted til sted
Selv om Eid har samme religiøse grunnlag, kan feiringen se litt forskjellig ut fra land til land og fra familie til familie. Noen steder er det store offentlige markeringer, andre steder foregår det mer i hjemmene og i moskeen. Mat, klær og tradisjoner varierer også mye mellom ulike kulturer.
Det er likevel noen ting som går igjen nesten overalt: bønn, samvær, god mat, vennlighet og en følelse av at dette er en dag som skal være preget av glede og respekt.
Når folk spør når det er Eid, handler det derfor ikke bare om å finne en dato i kalenderen. Det handler også om en høytid som betyr mye for millioner av mennesker, og som hvert år samler tro, tradisjon og familie rundt to av de viktigste dagene i islam.