Opplysningskontoret.com

Det å filme politiet eller offentlige hendelser i Norge er noe mange ønsker å gjøre, enten for å dokumentere en situasjon, dele på sosiale medier eller bidra til åpenhet. Men der man i land som USA ser videoer der folk filmer politiet på en provoserende måte for å teste lovverket, kan det samme i Norge raskt føre til problemer. Selv om ytringsfriheten er sterk i Norge, er det klare regler og begrensninger som gjelder. Denne artikkelen gir en oversikt over hva du har lov til å filme, hva du bør unngå, og hvordan du best håndterer situasjoner med politiet.

Er det lov å filme politiet i Norge?

I Norge er det i utgangspunktet lov å filme politiet når de utfører jobben sin på offentlig sted. Dette er en del av ytringsfriheten, som er beskyttet av Grunnloven § 100. Å filme politiets handlinger kan bidra til åpenhet og sikre at politiet følger lover og regler. For eksempel slo Borgarting lagmannsrett i 2021 fast at det er lov å filme og publisere videoer av politiet i aksjon, så lenge det har allmenn interesse.

Likevel er det viktig å forstå at retten til å filme ikke er ubegrenset. Politiet kan be deg slutte å filme i visse situasjoner, for eksempel for å beskytte personvernet til involverte personer eller for å sikre en pågående etterforskning. Hvis du nekter å følge et slikt pålegg, kan det få konsekvenser, selv om pålegget i ettertid viser seg å være urimelig.

Hva sier loven om filming på offentlig sted?

Det er ingen spesifikk lov i Norge som direkte forbyr filming på offentlig sted. Ytringsfriheten gir deg rett til å dokumentere hendelser, inkludert politiets arbeid. Men flere lover setter rammer for hva du kan gjøre med opptakene:

• Åndsverkloven § 104: Bilder eller videoer som viser identifiserbare personer, kan ikke offentliggjøres uten samtykke, med mindre opptaket har allmenn interesse eller personene ikke er hovedfokuset.
• Personopplysningsloven: Opptak av identifiserbare personer regnes som personopplysninger. Publisering må følge reglene for personvern.
• Politiloven § 7: Politiet kan gi pålegg om å stoppe filming hvis det forstyrrer offentlig ro og orden eller hindrer deres arbeid.
• Straffeloven § 266: Filming som er plagsom eller krenkende, for eksempel ved å filme skadde personer, kan være straffbart.

Når kan politiet be deg slutte å filme?

Politiet kan be deg om å stoppe filming i situasjoner der det er nødvendig for å ivareta sikkerhet, personvern eller en pågående etterforskning. For eksempel kan de be deg trekke deg tilbake hvis du filmer en skadet person etter en ulykke, eller hvis opptaket kan avsløre sensitive detaljer om en operasjon. Hvis politiet gir et slikt pålegg, er det lurt å følge det, selv om du mener det er urimelig.

En sak fra Stavanger i 2016 viser hvor fort det kan bli problematisk å ikke følge politiets ordre. En journalist ble dømt for å nekte å stoppe filming av en pågripelse, til tross for at han hadde rett til å filme. Retten la vekt på at han ikke fulgte politiets pålegg, noe som ble ansett som straffbart.

Hva skjer hvis du publiserer opptak?

Å filme er én ting, men å publisere opptak er en annen sak. Selv om du har lov til å filme politiet, kan publisering av videoen føre til juridiske problemer hvis den krenker personvernet. For eksempel kan det være ulovlig å dele en video der en person som blir pågrepet er tydelig identifiserbar, med mindre opptaket har allmenn interesse. Allmenn interesse kan være tilfeller der videoen avslører maktmisbruk eller bidrar til en viktig samfunnsdebatt.

En dom fra Borgarting lagmannsrett i 2021 understreket at terskelen for å publisere videoer av politiet er lav, så lenge opptaket viser en lovlig tjenestehandling og har allmenn interesse. Men hvis videoen brukes til å henge ut noen, eller hvis den viser sensitive situasjoner uten en klar samfunnsmessig verdi, kan det bryte med personvernreglene.

Hvordan bør du opptre når du filmer politiet?

Å filme politiet krever at du opptrer på en måte som ikke hindrer deres arbeid. Her er noen praktiske tips for å unngå problemer:

• Hold avstand: Ikke stå så nær at du forstyrrer politiets arbeid eller setter deg selv eller andre i fare.
• Følg pålegg: Hvis politiet ber deg stoppe eller trekke deg tilbake, gjør det. Du kan klage i ettertid hvis du mener pålegget var urimelig.
• Vær respektfull: Unngå provoserende opptreden, som å filme tett opptil politiet for å utfordre dem.
• Ta vare på opptaket: Hvis du mener opptaket viser noe viktig, som maktmisbruk, sikre det på en trygg måte og vurder å kontakte Spesialenheten for politisaker.

Å opptre respektfullt og rolig kan ofte avverge konflikter. Selv om du har rett til å filme, kan en konfronterende holdning føre til at situasjonen eskalerer.

Hva skjer hvis du nekter å følge politiets ordre?

I Norge er det en plikt å følge politiets pålegg, så lenge de er gitt med hjemmel i loven, som politiloven § 5. Hvis du nekter å stoppe filming når politiet ber deg om det, kan du risikere bot eller i verste fall fengsel, spesielt hvis handlingen din anses som en forstyrrelse av offentlig ro eller en hindring av politiets arbeid. Straffeloven § 156 kan også brukes hvis du aktivt hindrer en tjenestehandling.

Et eksempel fra 2023 viser hvor galt det kan gå. En person filmet en hendelse der politiet brukte vold, men en betjent slettet videoen fra telefonen. Dette ble senere etterforsket av Spesialenheten for politisaker, men det understreker at politiet ikke har lov til å slette opptak uten videre. Samtidig viser saken at det er viktig å opptre rolig og ikke eskalere situasjonen.

Personvern og filming av andre personer

Når du filmer politiet, får du ofte med andre personer i opptaket, som pågrepne eller vitner. Her må du være ekstra forsiktig. Åndsverkloven og personopplysningsloven setter klare grenser for når du kan publisere bilder eller videoer av identifiserbare personer. Hvis opptaket viser noen i en sårbar situasjon, som en skadet person eller noen som blir pågrepet, kan publisering være ulovlig uten samtykke.

Politiet har også en plikt til å beskytte personvernet til de de jobber med. Hvis du filmer en pågripelse og personen er tydelig identifiserbar, kan politiet be deg stoppe for å unngå unødig eksponering. I slike tilfeller er det lurt å vurdere om opptaket virkelig har allmenn interesse før du deler det.

Filming som bevis i en sak

Opptak av politiets handlinger kan være verdifulle som bevis, enten for å støtte politiets versjon av en hendelse eller for å dokumentere maktmisbruk. Flere saker har vist at videoer tatt av privatpersoner har vært avgjørende i etterforskninger. For eksempel kan et opptak som viser politivold bidra til at Spesialenheten for politisaker starter en sak.

Hvis du har et opptak du mener er viktig, bør du:

• Lagre det sikkert, for eksempel i en sky eller på en ekstern enhet.
• Kontakte Spesialenheten for politisaker hvis opptaket viser mulig maktmisbruk.
• Vurdere å anonymisere personer i videoen før du deler den offentlig, for å beskytte deres personvern.

Hvorfor er reglene annerledes i Norge enn i USA?

Mange får inntrykk fra amerikanske videoer på plattformer som TikTok og YouTube at det er uproblematisk å filme politiet på en utfordrende måte. I USA er retten til å filme politiet sterkt beskyttet av grunnloven, og det er ofte vanskelig for politiet å gripe inn mot filming. I Norge er situasjonen annerledes. Selv om ytringsfriheten er sterk, veier hensynet til personvern og politiets mulighet til å utføre jobben sin tungt.

I Norge kan politiet gi pålegg om å stoppe filming hvis det anses som nødvendig, og du har en plikt til å følge disse påleggene. Å nekte kan føre til bot eller andre konsekvenser, selv om du i ettertid får medhold i at pålegget var urimelig. Derfor er det viktig å kjenne til de norske reglene og ikke anta at det som er lov i utlandet, også gjelder her.

Hvordan håndtere konflikter med politiet?

Hvis du havner i en situasjon der politiet ber deg stoppe å filme, er det beste å holde hodet kaldt. Her er noen steg du kan følge:

Situasjon	Hva du bør gjøre
Politiet ber deg stoppe å filme	Følg pålegget, men spør høflig om begrunnelsen. Noter tid, sted og navn på betjenten om mulig.
Politiet krever å slette opptaket	Politiet har ikke lov til å slette opptak uten videre. Be om en forklaring og vurder å klage til Spesialenheten senere.
Du ønsker å publisere opptaket	Sørg for at det ikke krenker personvernet til andre, og vurder om det har allmenn interesse.

Å opptre rolig og respektfullt kan ofte løse situasjonen uten at det eskalerer. Hvis du mener politiet har handlet feil, kan du klage i ettertid, enten til politidistriktet eller til Spesialenheten for politisaker.

Å filme politiet og offentlige hendelser i Norge er en rettighet, men den kommer med ansvar. Ved å kjenne til lovene og opptre med respekt, kan du dokumentere hendelser på en måte som både ivaretar ytringsfriheten og respekterer andres personvern. Det handler om å finne balansen mellom å være en aktiv borger og å unngå unødvendige konflikter med politiet.