Hva er strømstøtte, og hvordan regnes den ut?

Strømstøtte er en statlig ordning der staten dekker 90 prosent av spotprisen over 77 øre/kWh uten merverdiavgift, regnet ut time for time, for de første 5 000 kWh du bruker i måneden. Du søker ikke om den. Nettselskapet trekker beløpet fra på nettleiefakturaen automatisk. Tallene her gjelder for 2026.

Hvilke tall gjelder akkurat nå?

Terskelverdien er justert flere ganger siden ordningen kom i desember 2021, og det er en av grunnene til at folk husker forskjellige tall. Fra 1. januar 2026 er terskelen 77 øre/kWh uten mva, som tilsvarer 96,25 øre/kWh med mva. I 2025 var den 75 øre, i 2024 var den 73 øre, og fra desember 2021 til og med 2023 lå den på 70 øre. Kompensasjonsgraden var 80 prosent den aller første perioden, men har vært 90 prosent siden september 2022. Oversikten over alle periodene ligger hos Energidepartementet.

Ordningen er ikke avviklet. Stortinget har vedtatt at både strømstøtten og Norgespris skal gjelde fram til 31. desember 2029. Prisen på Norgespris fastsettes derimot for ett år av gangen gjennom statsbudsjettet, og justeres fra 1. januar 2027.

Slik regnes støtten ut, time for time

Siden september 2023 har støtten blitt beregnet på timesnivå, ikke på et månedsgjennomsnitt. Det er den viktigste endringen i ordningens historie, og den som forklarer mest av forvirringen. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) oppgir formelen slik:

(elspotprisen i ditt område – 77) × 0,9 × 1,25

Faktoren 1,25 er kompensasjon for merverdiavgiften du betaler på strøm. I Nordland, Troms og Finnmark er det ikke mva på strøm, og der er formelen bare (elspotprisen – 77) × 0,9.

Elspotprisen er råprisen på kraftbørsen, uten mva og uten påslaget fra strømleverandøren din. Regnet på noen enkelttimer ser det slik ut:

Bruker du 3 kWh i en time der spotprisen er 150 øre, får du altså rundt 2,46 kroner i støtte for den ene timen. Månedsbeløpet på fakturaen er summen av alle timene i måneden.

Derfor får naboen et annet beløp enn deg

To husstander med nøyaktig samme månedsforbruk kan få ulik støtte. Det er ikke en feil. Det følger direkte av at regnestykket kjøres per time.

• Når på døgnet du bruker strøm. Timene mellom klokka sju og ni om morgenen og fire og syv om ettermiddagen er ofte de dyreste. Bruker du mye da, får du mer støtte enn en nabo som lader bilen og kjører vaskemaskinen om natta. Naboen betaler samtidig mindre for strømmen. Se hvordan tidspunkt slår ut i praksis i gjennomgangen av hvordan du sparer strøm uten dyre investeringer.
• Hvor godt boligen holder på varmen. Et hus med gamle vinduer trekker mest strøm nettopp når det er kaldt ute, og det er som regel da prisene er høyest. Hva tallene på vinduene betyr, står i artikkelen om u-verdi på vinduer.
• Hvilket prisområde du bor i. Dette er ofte den største enkeltforskjellen.

Prisområdet avgjør nesten alt

Norge er delt i fem prisområder, også kalt budområder: NO1 Østlandet, NO2 Sørlandet, NO3 Midt-Norge, NO4 Nord-Norge og NO5 Vestlandet. Inndelingen følger kapasiteten i strømnettet, ikke fylkesgrensene. Statnett forklarer at områdene finnes fordi strømmen ikke alltid kan flyte fritt dit den trengs. Når markedet vil overføre mer kraft mellom to områder enn nettet tåler, oppstår det en prisforskjell.

Støtten regnes ut fra spotprisen i ditt område. De siste årene har prisen i NO2 vært langt høyere enn i NO4, og det betyr at en husstand på Sørlandet kan få tusenvis av kroner i støtte i en måned der en husstand i Finnmark får null. Begge følger samme regel. Det er prisen rundt dem som er ulik. Kjenner du ikke ditt eget prisområde, står det på strømfakturaen din.

Taket er 5 000 kWh i måneden

Du får støtte for de første 5 000 kWh per målepunkt per måned. Forbruk utover det får ingen støtte. RME opplyser at omtrent 7 prosent av husholdningene hadde et forbruk over denne grensen i desember 2020, altså i en kald måned. For en vanlig leilighet eller et vanlig rekkehus er taket sjelden et problem, men en stor enebolig med varmekabler og elbil kan treffe det i januar og februar.

Ligger du nær taket, er varmtvann ofte den posten som er lettest å kutte uten at hverdagen endres. Det står mer om det i artikkelen om hvordan du sparer strøm på varmtvann.

Pengene utbetales ikke – de trekkes fra

Strømstøtten kommer ikke som en utbetaling fra NAV eller Skatteetaten. Det er nettselskapet ditt som håndterer den, og i praksis trekkes beløpet fra på den månedlige nettleiefakturaen. Er støtten større enn nettleien, blir differansen utbetalt til bankkontoen din – forutsatt at du har separate regninger for nettleie og strøm. Har du alt på én faktura, såkalt gjennomfakturering, trekkes beløpet fra der i stedet.

På fakturaen skal linjen hete «Midlertidig stønad for ekstraordinære strømutgifter». Støttebeløpet er ikke skattepliktig, og du trenger ikke AMS-måler for å få det. Skillet mellom nettselskap og strømleverandør er verdt å ha klart for seg, ikke minst hvis regningen blir vanskelig å betale – det er forklart i artikkelen om hva som skjer hvis du ikke betaler strømregningen.

Fastprisavtale? Du får støtte uansett

Strømstøtten er uavhengig av hvilken strømleverandør og hvilken avtaletype du har. Du får utbetalt støtte selv med fastprisavtale, fordi beregningen bruker spotprisen i ditt prisområde – ikke prisen du faktisk betaler. Bytter du leverandør midt i måneden, påvirker ikke det støtten. Får du likevel ikke støtte for hele måneden etter et bytte, skal du ta kontakt med nettselskapet.

Det høres ut som en gratis gevinst hvis du har lav fastpris i en dyr måned. I praksis skjer det sjelden at du tjener på å bruke strøm, fordi du i tillegg til strømprisen betaler energileddet i nettleien for hver kilowattime du bruker.

Norgespris: den frivillige fastprisen fra staten

Siden 1. oktober 2025 finnes det et alternativ. Norgespris gir deg en fast pris på 50 øre/kWh med mva (40 øre uten mva) hele året, uavhengig av hva spotprisen gjør. Er spotprisen høyere, dekker staten differansen. Er den lavere, betaler du mellomlegget inn. Også dette landes på nettleiefakturaen, som et fradrag eller et tillegg.

Du kan ikke ha begge deler på samme strømmåler. Bestiller du Norgespris, mister du retten til strømstøtte på det målepunktet ut avtaleperioden. Norgespris bestilles på minside.elhub.no med BankID eller annen elektronisk ID, og har du flere målere må du bestille for hver enkelt. Du må fortsatt ha en vanlig strømavtale, og du betaler fortsatt nettleie, avgifter og eventuelt påslag til leverandøren. Totalen på fakturaen blir altså høyere enn 50 øre/kWh.

Merk også at avtalen følger strømmåleren, ikke deg. Flytter du, blir Norgespris værende i boligen ut bindingstiden – og den nye boligen din har den ikke med mindre noen har bestilt den der.

Hytte, borettslag og leietakere

Reglene er ulike for de tre, og det er her de fleste misforståelsene sitter.

1. Hytte og fritidsbolig. Strømstøtten gjelder ikke fritidsboliger. For hytta er Norgespris det eneste alternativet, med tak på 1 000 kWh i måneden. Målepunktet må være registrert som fritidsbolig, og abonnementet må stå på en privatperson. Firmahytter og hytter som i hovedsak leies ut, faller utenfor. Bor du fast i en fritidsbolig, kan du likevel få strømstøtte, men da må du selv dokumentere overfor nettselskapet at du har bruksendringstillatelse fra kommunen eller har vært folkeregistrert på adressen senest 9. juni 2025.
2. Borettslag og sameier. Fellesmålt husholdningsforbruk er omfattet av strømstøtten – strøm til vaskekjeller, garasjeanlegg, heis, oppvarming av fellesarealer og beboernes elbillading. Taket er 5 000 kWh per boenhet per måned for fellesforbruket, og beboernes eget forbruk kommer i tillegg. Styret har et selvstendig ansvar for å melde fra til nettselskapet hvis fellesforbruket overstiger taket, eller hvis mer enn 20 prosent av det oppvarmede arealet brukes til næring. Hva som skiller de ulike selskapsformene, står i artikkelen om forskjellen på borettslag og sameie.
3. Leietakere. Støtten følger målepunktet og går til den som er registrert som husholdningskunde hos nettselskapet. Står strømmen i ditt navn, får du støtten. Er strøm inkludert i husleien og måleren står på utleier, er det utleier som får den. Det samme gjelder Norgespris: bare den som er registrert kunde hos nettselskapet kan bestille.

Hvordan velge mellom dem?

Regnestykket er enklere enn det ser ut. Med Norgespris betaler du 50 øre/kWh med mva. Med strømstøtte betaler du full spotpris helt opp til 96,25 øre/kWh med mva før støtten i det hele tatt slår inn. Vippepunktet ligger derfor rundt 50 øre/kWh med mva, altså 40 øre uten mva: er spotprisen i ditt område over det, kommer du billigere ut med Norgespris. Er den under, betaler du mer.

Det er ingen fasit her, fordi ingen vet hva spotprisen blir. RME er tydelig på at deres egen veiledning ikke er noen fasit. Tre ting er likevel verdt å veie:

• Prisområdet. Har du bodd med NO2-priser de siste årene, er terskelen for å velge fastpris lavere enn om du bor i NO4.
• Forbruksprofilen din. Bruker du mest strøm om vinteren, når prisene er høyest, taler det for Norgespris. Er sommerforbruket ditt uvanlig høyt, er bildet mindre entydig – se gjennomgangen av hvordan du reduserer strømregningen i sommerhalvåret.
• Bindingstiden. Etter 14 dager er måleren låst til Norgespris ut 2026. Angrer du i mars, må du leve med det ut året.

Er du i tvil, logg inn på minside.elhub.no og se hva Norgespris ville gjort med regningene dine i tidligere år. Det er dine egne timeverdier, ikke et gjennomsnitt. Deretter kan du sjekke om selve strømavtalen din er konkurransedyktig på Forbrukerrådets strompris.no – påslaget fra leverandøren betaler du uansett hvilken av de to statlige ordningene du havner på. Er du uenig med nettselskapet om hva du har krav på, kan du klage til Reguleringsmyndigheten for energi.