Opplysningskontoret.com

Varmtvann er en av de store strømforbrukerne i en vanlig bolig. Det merkes ikke alltid like tydelig som panelovner, varmekabler og oppvarming av rom, men varmtvannsberederen jobber hver dag for å varme opp vann til dusj, oppvask, håndvask, klesvask og rengjøring. Hvis du vil redusere strømregningen, er varmtvann derfor et godt sted å begynne.

Den enkleste måten å spare strøm på varmtvann er å bruke mindre varmt vann, unngå unødvendig varmetap og sørge for at varmtvannsberederen fungerer riktig. Det betyr ikke at du må slutte å dusje eller leve upraktisk. Små endringer i dusjvaner, temperatur, utstyr og rutiner kan gi merkbar effekt over tid.

Varmtvann er også et område hvor mange gjør tiltak litt feil. Noen skrur temperaturen for lavt og risikerer dårlig hygiene i anlegget. Andre kjøper sparedusj, men står dobbelt så lenge i dusjen. Da blir gevinsten mindre enn forventet. Det handler derfor om å spare smart, ikke bare spare mest mulig.

Hvorfor bruker varmtvann så mye strøm?

Det krever mye energi å varme opp vann. Når kaldt vann kommer inn i varmtvannsberederen, må det varmes opp til ønsket temperatur. Hver gang du dusjer, vasker hendene i varmt vann eller skyller oppvask under rennende varmtvann, må berederen etter hvert varme opp nytt vann.

I mange hjem går en betydelig del av strømforbruket til varmtvann. Hvor mye det blir, avhenger av hvor mange som bor i boligen, hvor ofte dere dusjer, hvor lenge dusjene varer, hvilken dusjtype dere har, og hvor stor varmtvannsberederen er.

En familie med tenåringer som dusjer lenge, kan bruke langt mer varmtvann enn en enslig person som dusjer raskt. Et badekar bruker ofte mye mer varmtvann enn en vanlig dusj. En gammel dusj med høy vannmengde kan også bruke mer enn du tror.

Det er derfor ikke bare prisen på strømmen som avgjør kostnaden. Vanene dine betyr mye. To boliger med samme strømpris kan få helt ulik varmtvannskostnad fordi bruken er forskjellig.

Dusjen er ofte det viktigste stedet å begynne

For de fleste er dusjen den største kilden til varmtvannsbruk. En lang varm dusj kan bruke overraskende mye energi, særlig hvis dusjhodet slipper gjennom mye vann.

Hvis du vil spare strøm på varmtvann, er kortere dusjer et av de mest effektive tiltakene. Det betyr ikke at alle dusjer må være på to minutter, men det hjelper mye å være mer bevisst. En dusj på 5 minutter bruker langt mindre varmtvann enn en dusj på 15 minutter.

Et praktisk råd er å skru av vannet mens du såper deg inn eller vasker håret. Mange lar dusjen renne hele tiden av gammel vane. Det gir ingen bedre vask, men det bruker mer varmtvann.

Hvis flere i husstanden dusjer etter hverandre, kan forbruket bli høyt på kort tid. Da må varmtvannsberederen jobbe hardt etterpå for å varme opp nytt vann. Små endringer hos hver person kan derfor gi stor samlet effekt.

Bruk sparedusj eller dusjhode med lavere vannmengde

Et sparedusjhode kan redusere vannmengden uten at dusjen føles helt svak. Det gjør at du bruker mindre vann per minutt, og dermed også mindre varmtvann.

Dette er ofte et rimelig tiltak med god effekt. Du trenger vanligvis ikke bytte hele dusjsystemet. I mange tilfeller holder det å skru av det gamle dusjhodet og sette på et nytt.

Likevel er det viktig å ikke kompensere ved å dusje mye lenger. Hvis et sparedusjhode halverer vannmengden, men du dobler dusjtiden, har du spart lite eller ingenting.

Se gjerne etter et dusjhode som gir behagelig stråle med lavere vannforbruk. Det billigste er ikke alltid det beste, men du trenger heller ikke kjøpe det dyreste. Det viktigste er at det faktisk reduserer vannmengden og blir brukt i hverdagen.

Sjekk om dusjen lekker

En dusj eller kran som drypper, kan sløse bort mer vann enn man tror. Hvis det er varmtvann som lekker, koster det både vann og strøm. Et lite drypp virker kanskje ubetydelig, men over mange dager og uker kan det bli en del.

Sjekk dusj, servant, kjøkkenkran og andre blandebatterier. Hvis de drypper selv når de er stengt, bør pakninger eller armatur undersøkes. Noen ganger er det en enkel reparasjon. Andre ganger bør armaturet byttes.

Vær også oppmerksom på lekkasjer rundt varmtvannsberederen. Fukt, rust, vann under berederen eller uvanlig lyd kan være tegn på problemer. Ved større lekkasje eller mistanke om vannskade bør du reagere raskt. Har du allerede vannproblemer i boligen, kan artikkelen om hva du gjør hvis det drypper fra taket være nyttig å lese.

Ikke senk temperaturen for mye

Det kan virke fristende å skru varmtvannsberederen langt ned for å spare strøm. Det bør du være forsiktig med. For lav temperatur i varmtvannssystemet kan gi hygieniske problemer, blant annet økt risiko for bakterievekst.

Varmtvannet må være varmt nok til at anlegget er trygt. Samtidig bør temperaturen ikke være unødvendig høy, fordi høyere temperatur gir mer varmetap og økt strømbruk.

For mange boliger ligger en fornuftig innstilling på berederen rundt det nivået produsenten og fagfolk anbefaler. Hvis du er usikker, bør du sjekke bruksanvisningen eller spørre rørlegger. Ikke still temperaturen veldig lavt bare for å spare noen kroner.

Det er også forskjell på temperaturen i selve berederen og temperaturen som kommer ut av kranen. Noen anlegg har blandeventil som gjør at vannet lagres varmt, men blandes ned før det sendes ut i huset. Dette kan gi både tryggere bruk og mindre skåldingsfare.

Monter termostatbatteri i dusjen

Et termostatbatteri gjør det enklere å holde jevn temperatur i dusjen. Du slipper å bruke lang tid på å justere mellom for kaldt og for varmt vann. Det kan redusere vannsløsing, særlig hvis dusjen ellers bruker tid på å finne riktig temperatur.

Et godt termostatbatteri kan også gjøre dusjen tryggere og mer behagelig. Temperaturen holder seg mer stabil, selv om noen bruker vann andre steder i boligen.

Dette er ikke nødvendigvis det første tiltaket du bør gjøre hvis du vil spare penger raskt, men det kan være smart hvis badet uansett skal oppgraderes, eller hvis dagens blandebatteri er gammelt og vanskelig å regulere.

Jo mindre tid du bruker på å la vannet renne mens du justerer temperaturen, desto mindre varmtvann går rett i sluket.

Unngå unødvendig varmtvann på kjøkkenet

Mange bruker varmtvann på kjøkkenet uten å tenke over det. De skyller tallerkener, vasker grønnsaker, fyller kjeler eller lar vannet renne mens de rydder. Ofte er dette helt unødvendig.

Skal du koke vann, er det som regel bedre å bruke kaldt vann i kjelen og varme det opp der. Til skylling av grønnsaker holder kaldt vann. Til lett avskylling av kopper og tallerkener før oppvaskmaskin trengs det ofte ikke varmt vann.

Oppvaskmaskin er ofte mer effektiv enn håndvask under rennende varmtvann, særlig hvis den fylles godt opp og kjøres på et fornuftig program. Det betyr ikke at alle maskinprogrammer er like strømgjerrige, men rennende varmtvann i vasken kan bli dyrt hvis det brukes mye.

Hvis du vasker opp for hånd, bør du fylle opp kummen i stedet for å la varmtvannet renne hele tiden. Det er en enkel vane som kan spare både vann og strøm.

Fyll opp oppvaskmaskin og vaskemaskin

Oppvaskmaskin og vaskemaskin bruker vann og energi hver gang de kjøres. Hvis du ofte kjører halvfulle maskiner, blir forbruket høyere enn nødvendig.

Fyll opp maskinene på en fornuftig måte, uten å overfylle dem. En overfylt oppvaskmaskin kan vaske dårlig, og en overfylt vaskemaskin kan gi dårligere resultat og mer slitasje på klær. Men halvfulle maskiner dag etter dag er sjelden økonomisk.

Moderne vaskemaskiner bruker ofte kaldt vann og varmer opp vannet selv. Likevel påvirker temperaturvalget strømforbruket. Klær som ikke er veldig skitne, trenger ofte ikke høy temperatur. Ved klesvask kan lavere temperatur også være bedre for plaggene. Det kan være nyttig å lese mer om hvordan du unngår at klær krymper i vask.

Velg eco-program der det passer. Slike programmer kan bruke lengre tid, men ofte mindre energi. Det kan virke rart at et langt program sparer strøm, men maskinen kan bruke lavere temperatur og mer effektiv vaskerytme.

Vær bevisst på håndvask

Håndvask er nødvendig, men mange bruker varmere vann enn de trenger. Til vanlig håndvask er det ofte selve vaskingen med såpe som er viktigst, ikke at vannet er veldig varmt.

Hvis du lar vannet renne lenge for å vente på at det skal bli varmt, bruker du både kaldt vann og etter hvert varmtvann. I boliger hvor det tar lang tid før varmtvannet kommer frem til kranen, kan mye vann gå til spille.

Et enkelt tiltak er å ikke vente på helt varmt vann hver gang. Til rask håndvask kan lunkent eller kaldere vann ofte være nok, så lenge du bruker såpe og vasker ordentlig.

Dette gjelder særlig små håndvasker gjennom dagen. Én håndvask betyr lite, men mange små vaner gjennom hele uken kan bli merkbare.

Isoler varmtvannsrør der det er mulig

Varmtvann mister varme på vei fra berederen til kranen. Hvis rørene går gjennom kalde rom, kjeller, bod eller uisolerte områder, kan varmetapet bli større.

Isolering av synlige varmtvannsrør kan redusere varmetapet. Det kan også gjøre at varmtvannet holder seg varmt litt lenger i rørene, slik at du slipper å vente like lenge neste gang du åpner kranen.

Rørisolasjon er ofte et enkelt tiltak på synlige rør, men du bør være forsiktig med skjulte installasjoner og elektrisk utstyr. Er du usikker på hva som kan isoleres, kan rørlegger gi råd.

Dette tiltaket er mest aktuelt i boliger hvor varmtvannsberederen står langt fra bad og kjøkken, eller hvor rørene går gjennom kalde soner.

Sjekk varmtvannsberederen

En gammel eller dårlig isolert varmtvannsbereder kan bruke mer strøm enn nødvendig. Den må holde vannet varmt hele tiden, og hvis berederen taper mye varme, må den varme opp igjen oftere.

Berederen bør også være riktig dimensjonert. En altfor liten bereder kan gi dårlig komfort og stadig oppvarming etter bruk. En altfor stor bereder kan holde mer vann varmt enn du egentlig trenger.

Hvis varmtvannsberederen er svært gammel, kan det være verdt å vurdere utskifting. Nye beredere kan være bedre isolert og mer effektive. Men det lønner seg ikke alltid å bytte bare for å bytte. Alder, tilstand, strømforbruk, lekkasjerisiko og behov bør vurderes samlet.

Se etter tegn på rust, drypp, misfarging, ulyder eller vann rundt berederen. En bereder som begynner å lekke, er ikke bare et strømproblem, men også en mulig vannskade.

Plassering av varmtvannsberederen betyr noe

Hvor varmtvannsberederen står, kan påvirke både varmetap og komfort. Står den i et kaldt rom, taper den ofte mer varme enn hvis den står i et temperert område. Samtidig kan varmetapet fra berederen bidra litt til oppvarming av rommet den står i.

Hvis berederen står langt unna badet, må du kanskje la vannet renne lenge før det blir varmt. Da går vann til spille, og varmtvannet i røret kjøles ned mellom hver gang.

Ved oppussing eller nyinstallasjon kan det derfor være smart å tenke på avstand mellom bereder og tappesteder. Kortere rørvei kan gi mindre venting og mindre varmetap.

I eksisterende boliger er det ikke alltid praktisk å flytte berederen, men det er nyttig å forstå hvorfor varmtvannet bruker lang tid på å komme frem.

Bruk tidsstyring med forsiktighet

Noen vurderer å bruke smart styring eller tidsstyring av varmtvannsberederen for å varme vannet når strømmen er billigst. Dette kan fungere i noen boliger, men det bør gjøres riktig.

Det viktigste er at varmtvannet fortsatt holder trygg temperatur, og at anlegget ikke blir stående for kaldt over tid. Varmtvann er ikke det samme som en panelovn du kan slå helt av og på etter behov.

Hvis du har moderne bereder med smart styring, bør du følge produsentens anbefalinger. Hvis du vurderer ekstern styring, bør du være sikker på at løsningen er egnet for varmtvannsberedere.

For mange er det enklere og tryggere å spare på selve forbruket først: kortere dusjer, mindre rennende varmtvann og bedre utstyr. Det gir ofte gevinst uten at man må endre tekniske innstillinger.

Badekar bruker mye varmtvann

Et badekar kan bruke svært mye varmtvann. Det er hyggelig med et varmt bad, men hvis det gjøres ofte, kan det merkes på strømforbruket.

En kort dusj bruker vanligvis langt mindre vann enn et fullt badekar. Hvis du vil spare strøm, bør badekar brukes mer som en sjelden luksus enn som daglig rutine.

Har du små barn, kan badebalje eller lavere vannmengde være nok. Badekaret trenger ikke fylles helt opp hver gang.

Det handler ikke om at badekar aldri kan brukes, men om å forstå forskjellen. Hvis strømregningen er høy og varmtvann er en stor del av forbruket, er hyppige bad et naturlig sted å se etter besparelser.

Reparer kraner som er vanskelige å regulere

Gamle kraner og blandebatterier kan gjøre at du bruker mer varmtvann enn nødvendig. Hvis det er vanskelig å finne riktig temperatur, lar man ofte vannet renne mens man justerer.

Et blandebatteri som plutselig blir for varmt eller for kaldt, kan også føre til at dusjen tar lengre tid. Det samme gjelder kraner som drypper eller ikke stenger skikkelig.

Å reparere eller bytte et dårlig blandebatteri kan derfor gi både bedre komfort og lavere vannforbruk. Det er ikke alltid en stor investering, men effekten kan være merkbar i daglig bruk.

Hvis du er usikker på om problemet ligger i kranen, rørene eller berederen, bør du få en fagperson til å se på det.

Senk temperaturen på bruken, ikke nødvendigvis berederen

En tryggere måte å spare på enn å skru berederen for lavt, er å bruke mindre glovarmt vann i hverdagen. Dusj litt mindre varmt. Vask hender uten å vente på helt varmt vann. Ikke skyll oppvask lenge under varm kran.

Dette reduserer varmtvannsbruken uten at du tukler med sikkerheten i varmtvannsanlegget. Det er ofte her den beste balansen ligger.

Du kan også justere blandeventil eller termostat på enkelte løsninger, men dette bør gjøres riktig. For lav temperatur ut til kranene kan være upraktisk, mens for høy temperatur kan gi skåldingsfare.

Har du barn, eldre eller andre sårbare personer i huset, er jevn og trygg temperatur ekstra viktig.

Vær oppmerksom på skjult varmtvannsbruk

Ikke all varmtvannsbruk skjer i dusjen. Noe skjer i små drypp og vaner som nesten ikke merkes. Du skyller en gryte. Du lar kranen renne mens du vasker benken. Du venter på varmt vann for en rask håndvask. Du skyller klær for hånd.

Hver enkelt handling betyr lite. Men når det gjentas mange ganger, blir det en del. Derfor er det nyttig å tenke gjennom hvor varmtvannet faktisk brukes.

En god vane er å bruke kaldt vann når varmt vann ikke trengs. Skal du fylle blomsterpotter, skylle emballasje, vaske grønnsaker eller fjerne småsmuss, er kaldt vann ofte nok.

Varmt vann bør brukes når det faktisk har en funksjon, ikke bare fordi kranen står i midtstilling og automatisk blander inn varmtvann.

Sjekk ettgrepskraner som står i midtstilling

Mange moderne kraner har ett håndtak som ofte står rett frem i midtstilling. På noen kraner betyr det at både kaldt og varmt vann blandes inn, selv om du egentlig bare skal skylle noe raskt.

Hvis du ofte åpner kranen i midtstilling, kan du bruke litt varmtvann uten å tenke over det. Det merkes ikke alltid på temperaturen, men berederen kan likevel måtte erstatte varmtvannet som trekkes ut.

En enkel vane er å vri håndtaket helt mot kaldt når du ikke trenger varmt vann. Det gjelder særlig på kjøkkenet og ved raske håndvasker.

Noen kraner har kaldstartfunksjon, der midtstilling gir kaldt vann. Det kan være en fordel ved utskifting, men det viktigste er uansett hvordan kranen brukes.

Hvor mye kan du spare?

Hvor mye du kan spare på varmtvann, avhenger av forbruket ditt i dag. En husholdning med lange daglige dusjer kan spare mye ved å korte ned dusjtiden og bytte til sparedusj. En person som allerede dusjer kort og bruker lite varmtvann, har mindre å hente.

Det er ofte summen av tiltakene som gir effekt. Kortere dusjer, sparedusj, mindre rennende varmtvann, fulle maskiner og reparerte lekkasjer kan til sammen redusere forbruket merkbart.

Det kan være nyttig å følge med på strømforbruket før og etter endringer. Mange strømselskaper viser forbruk time for time eller dag for dag. Det er ikke alltid lett å isolere varmtvann alene, men du kan ofte se om totalforbruket går ned.

Hvis du kombinerer lavere varmtvannsbruk med andre tiltak i boligen, blir effekten større. Fukt, ventilasjon og oppvarming henger også sammen med hvordan boligen fungerer. Har du problemer med fukt i boligen, kan artikkelen om hvordan du unngår fukt i kjelleren være relevant i en bredere gjennomgang av hjemmet.

Gode vaner for hele familien

Hvis flere bor i boligen, må alle være med hvis varmtvannsforbruket skal ned. Det hjelper lite at én person dusjer kort hvis andre står lenge under varmt vann hver dag.

Det kan være lurt å snakke konkret om vaner, ikke bare si at «vi må spare strøm». Avtal for eksempel kortere dusjer på hverdager, at vannet skrus av under innsåping, og at oppvask ikke skylles lenge i varmt vann.

For barn og ungdom kan en dusjklokke eller enkel tidsgrense fungere bedre enn mas. Det gjør det tydeligere hva som faktisk menes.

Poenget er ikke å gjøre hverdagen kjipere, men å fjerne unødvendig sløsing. Varmt vann skal brukes når det trengs, men det trenger ikke renne rett i sluket mens ingen har nytte av det.

Praktiske tiltak som gir mest effekt

Tiltak	Hvorfor det hjelper	Passer best for
Kortere dusjer	Reduserer direkte bruk av varmtvann	Alle husholdninger
Sparedusj	Gir mindre vann per minutt	Boliger med høyt dusjforbruk
Fikse dryppende kraner	Hindrer unødvendig tap av vann og varme	Boliger med gamle kraner
Fulle maskiner	Færre vasker gir lavere samlet forbruk	Familier og større husholdninger
Unngå rennende varmtvann	Reduserer småsløsing i hverdagen	Kjøkken, bad og vaskerom
Isolere synlige varmtvannsrør	Reduserer varmetap fra rørene	Boliger med rør i kalde rom
Sjekke gammel bereder	Kan avdekke varmetap, feil eller lekkasjer	Eldre boliger og gamle beredere

Varmtvann og strømpris

Når strømprisen er høy, blir varmtvannsforbruket dyrere. Men selv når strømprisen er lavere, lønner det seg å ha gode vaner. Vannet må fortsatt varmes opp, og forbruket kommer på regningen uansett.

Noen prøver å flytte varmtvannsoppvarming til tider på døgnet med lavere strømpris. Det kan fungere med riktig utstyr, men for mange er det enklere å bruke mindre varmtvann totalt.

Hvis du klarer å redusere dusjtiden, unngå unødvendig rennende varmtvann og bruke maskiner mer effektivt, sparer du strøm uansett når på døgnet vannet varmes.

Det er ofte bedre å starte med vanene enn med avansert styring. Når vanene er på plass, kan tekniske løsninger eventuelt komme i tillegg.

Når bør du kontakte rørlegger?

Du bør kontakte rørlegger hvis varmtvannsberederen lekker, hvis det er rust eller vann rundt berederen, hvis varmtvannet plutselig blir ustabilt, eller hvis du er usikker på temperaturinnstillinger og sikkerhet.

Du bør også få hjelp hvis du vurderer større endringer, som ny bereder, flytting av bereder, montering av blandeventil eller endringer på røropplegg.

En del småting kan man gjøre selv, som å bytte dusjhode eller endre vaner. Men inngrep i røropplegg og varmtvannsbereder bør gjøres riktig.

Vannskader kan bli langt dyrere enn strømmen du forsøker å spare. Derfor bør tekniske tiltak gjøres på en trygg måte.

Start med det enkleste først

Det er lett å gjøre strømsparing mer komplisert enn nødvendig. For varmtvann er de første tiltakene ganske enkle: dusj kortere, bruk sparedusj, ikke la varmtvann renne unødvendig, fyll maskinene og reparer dryppende kraner.

Deretter kan du se på bereder, rørisolasjon, termostatbatterier og eventuelt smartere styring. Men det er sjelden nødvendig å begynne med det mest avanserte.

Den største effekten kommer ofte når hele husstanden blir mer bevisst. Varmtvannet brukes litt her og litt der gjennom hele dagen. Når de små vanene endres, slipper berederen å jobbe like mye.

Et hjem trenger varmtvann, men det trenger ikke bruke mer enn nødvendig. Med noen enkle grep kan du beholde komforten, redusere sløsingen og få bedre kontroll over en del av strømforbruket som mange ellers glemmer.