Opplysningskontoret.com

Forskjellen på kausjonist og medlåntaker handler først og fremst om ansvar. En medlåntaker er med på selve lånet fra starten av og er normalt ansvarlig for hele lånet sammen med hovedlåntakeren. En kausjonist garanterer derimot for lånet hvis låntakeren ikke klarer å betale, og ansvaret kan være begrenset til et bestemt beløp eller en bestemt del av lånet.

Dette høres kanskje ut som en liten forskjell, men i praksis kan den være svært viktig. Å være medlåntaker betyr som regel at du står inne i lånet på en mer direkte måte. Å være kausjonist betyr at du stiller som sikkerhet for noen andre, men du er ikke nødvendigvis med på lånet på samme måte fra første dag.

Begge deler kan gjøre det lettere for en person å få lån. Det kan for eksempel gjelde unge boligkjøpere som trenger hjelp fra foreldre, samboere som skal kjøpe bolig sammen, eller personer som ikke har nok inntekt eller egenkapital alene. Men både kausjonist og medlåntaker tar en økonomisk risiko, og den bør forstås grundig før man skriver under.

Hva er en medlåntaker?

En medlåntaker er en person som står som låntaker sammen med en annen. Det betyr at begge er parter i låneavtalen. Banken vurderer da økonomien til begge, og begge kan bli ansvarlige for at lånet betales.

Medlåntaker brukes ofte når to personer tar opp lån sammen. Det vanligste eksempelet er ektefeller eller samboere som kjøper bolig. Da er begge gjerne både eiere av boligen og medansvarlige for boliglånet.

Men en medlåntaker kan også være en forelder, et familiemedlem eller en annen person som hjelper låntakeren med å få lån. Banken kan da legge medlåntakerens inntekt og økonomi inn i vurderingen. Det kan gjøre at lånet blir innvilget, selv om hovedlåntakeren ikke ville fått lånet alene.

Det er viktig å forstå at medlåntaker ikke bare er en «støtteperson» i søknaden. En medlåntaker kan bli ansvarlig for hele lånet hvis den andre ikke betaler. Det gjelder selv om det i praksis var den andre som skulle bruke pengene eller bo i boligen.

Hva er en kausjonist?

En kausjonist er en person som garanterer for noen andres lån. Hvis låntakeren ikke betaler, kan banken kreve betaling fra kausjonisten innenfor det kausjonsansvaret som er avtalt.

Kausjon brukes ofte når låntakeren mangler nok sikkerhet. Det kan for eksempel være en ung boligkjøper som har inntekt til å betjene lånet, men ikke nok egenkapital. Foreldre kan da stille som kausjonister, ofte ved at banken får tilleggssikkerhet i foreldrenes bolig.

Kausjonisten får normalt ikke lånebeløpet selv, og kausjonisten bruker heller ikke nødvendigvis lånet. Likevel kan kausjonisten bli økonomisk ansvarlig hvis låntakeren misligholder lånet.

Det er derfor feil å se på kausjon som en ren formalitet. For banken er kausjon en sikkerhet. For kausjonisten er det en reell risiko.

Den viktigste forskjellen

Den viktigste forskjellen er at medlåntakeren er direkte ansvarlig for lånet fra starten av, mens kausjonisten normalt først blir aktuell når låntakeren ikke betaler som avtalt.

En medlåntaker står sammen med låntakeren i låneavtalen. Banken kan normalt kreve betaling fra begge. Det betyr at medlåntakeren ikke nødvendigvis kan si at «det var ikke mitt lån» hvis den andre slutter å betale.

En kausjonist står derimot som garantist. Kausjonistens ansvar utløses når låntakeren ikke oppfyller sine forpliktelser, og ansvaret skal følge det som står i kausjonsavtalen.

Forenklet kan man si det slik: En medlåntaker er med på lånet. En kausjonist garanterer for lånet.

Ansvar for hele lånet eller deler av lånet

En medlåntaker er ofte ansvarlig for hele lånet sammen med den andre låntakeren. Dette kalles gjerne solidarisk ansvar. Det betyr at banken kan kreve hele beløpet fra én av låntakerne hvis den andre ikke betaler.

Dette kan overraske mange. Hvis to personer har tatt opp lån sammen, kan man kanskje tenke at hver bare er ansvarlig for halvparten. Slik fungerer det ikke alltid overfor banken. Banken er først og fremst opptatt av at lånet blir betalt.

En kausjonist kan derimot ha et mer avgrenset ansvar. Kausjonen kan være begrenset til et bestemt beløp, for eksempel den delen av lånet som overstiger vanlig belåningsgrad. Det kan også være at kausjonen gjelder en bestemt sikkerhet, som pant i en bolig.

Dette gjør at kausjon i noen tilfeller kan være mer begrenset enn å være medlåntaker. Men det betyr ikke at det er ufarlig. Hvis låntakeren misligholder lånet, kan kausjonisten fortsatt få et stort økonomisk krav mot seg.

Hvordan påvirker medlåntaker lånesøknaden?

Medlåntaker kan styrke en lånesøknad fordi banken vurderer flere inntekter samlet. Hvis én person har for lav inntekt til å få lånet alene, kan en medlåntaker gjøre at betjeningsevnen ser bedre ut.

Dette er vanlig ved boligkjøp. To personer med hver sin inntekt kan ofte få høyere lån sammen enn én person alene. Banken ser da på samlet inntekt, gjeld, faste utgifter og betalingsevne.

Men dette betyr også at medlåntakerens egen økonomi blir bundet opp. Har du sagt ja til å være medlåntaker for noen andre, kan det påvirke din mulighet til å få eget lån senere.

Banken vil normalt ta hensyn til at du allerede har ansvar for et lån. Det gjelder selv om dere internt har avtalt at den andre personen skal betale alle terminene.

Hvordan påvirker kausjonist lånesøknaden?

En kausjonist kan gjøre lånet tryggere for banken fordi banken får en ekstra sikkerhet. Dette er særlig aktuelt hvis låntakeren mangler egenkapital eller hvis banken mener sikkerheten er for svak.

Ved boligkjøp kan kausjon for eksempel brukes som tilleggssikkerhet. Foreldre kan stille sikkerhet i egen bolig, slik at barnet får kjøpt bolig selv om egenkapitalen ikke er høy nok.

Kausjon hjelper likevel ikke nødvendigvis hvis låntakeren ikke har betjeningsevne. Banken skal fortsatt vurdere om låntakeren faktisk kan betale lånet. Kausjon er ikke en snarvei til ubegrenset lån.

Det er derfor viktig å skille mellom manglende egenkapital og manglende inntekt. Kausjon kan ofte hjelpe med sikkerhet. Medlåntaker kan i større grad hjelpe med inntekt og betjeningsevne.

Kausjonist brukes ofte ved manglende egenkapital

Mange som kjøper sin første bolig, har inntekt nok til å betale et lån, men mangler nok egenkapital. Da kan banken kreve ekstra sikkerhet. En kausjonist kan være én mulig løsning.

Dette kan være aktuelt hvis foreldre stiller pant i egen bolig for en del av barnets boliglån. Da kan banken få trygghet for den delen av lånet som ellers ville vært for høy i forhold til boligens verdi.

For foreldrene kan dette virke som en enkel måte å hjelpe på. De slipper kanskje å gi penger direkte, men stiller sikkerhet i stedet. Likevel er det viktig å forstå at sikkerheten kan få betydning hvis barnet ikke klarer å betale.

Hvis lånet misligholdes og boligen ikke dekker gjelden, kan banken gå videre mot kausjonisten innenfor avtalen. I verste fall kan det påvirke kausjonistens egen boligøkonomi.

Medlåntaker brukes ofte ved lav inntekt

Medlåntaker brukes ofte når inntekten alene ikke er høy nok til at banken vil innvilge lånet. Hvis en forelder står som medlåntaker, kan banken ta med forelders inntekt og økonomi i vurderingen.

Dette kan gjøre det lettere å få lån, men det binder også forelderen sterkere til lånet. Forelderen blir ikke bare en sikkerhet i bakgrunnen, men en faktisk låntaker.

Det kan være risikabelt hvis barnet senere får betalingsproblemer. Banken kan da kreve betaling fra medlåntakeren, og ansvaret kan være større enn det forelderen først så for seg.

Det kan også skape problemer hvis medlåntakeren senere selv vil kjøpe bolig, refinansiere eller ta opp annet lån. Eksisterende medlåntakeransvar kan telle med som gjeld.

Hvem eier boligen hvis man er medlåntaker?

Å være medlåntaker betyr ikke automatisk at man eier boligen. Lån og eierskap er to forskjellige ting. Det er mulig å være ansvarlig for lånet uten å stå som eier, selv om det ofte bør vurderes nøye.

Ved samboere og ektefeller er det vanlig at begge både eier boligen og står på lånet. Da henger ansvar og eierskap bedre sammen.

Hvis en forelder står som medlåntaker uten å eie boligen, kan situasjonen bli mer ubehagelig. Forelderen kan ha ansvar for gjelden uten å ha eierandel i boligen. Det bør man tenke grundig gjennom før man skriver under.

Hvis flere eier bolig sammen, kan det også oppstå konflikter senere. På Opplysningskontoret finnes det allerede en artikkel om hva man gjør når eksen nekter å selge felles bolig, som viser hvor komplisert felles økonomi kan bli når forhold endrer seg.

Får kausjonisten fradrag for renter?

En kausjonist får normalt ikke rentefradrag bare fordi vedkommende garanterer for lånet. Grunnen er at kausjonisten ikke er den som betaler renter på lånet i normal situasjon.

Hvis kausjonsansvaret faktisk blir gjort gjeldende, og kausjonisten må overta betaling eller ansvar for deler av lånet, kan situasjonen bli annerledes. Da kan det oppstå spørsmål om fradrag for renter kausjonisten faktisk blir ansvarlig for.

En medlåntaker står derimot som ansvarlig for lånet. Hvis medlåntakeren faktisk betaler renter, kan det ha betydning for fordelingen av rentefradrag i skattemeldingen.

Dette er en av grunnene til at det er viktig å forstå hva man faktisk skriver under på. Det handler ikke bare om banken og lånet, men også om skatt, gjeldsoversikt og økonomisk ansvar.

Hvordan vises dette i skattemeldingen?

Et lån du er medlåntaker på, kan vises i skattemeldingen fordi du er ansvarlig for lånet. Da kan også renter og gjeld være forhåndsutfylt, men fordelingen kan måtte kontrolleres hvis flere personer står på samme lån.

En kausjonist står normalt ikke oppført med lånet som egen gjeld i skattemeldingen bare fordi vedkommende kausjonerer. Kausjon er en garanti, ikke det samme som at du eier lånet fra starten av.

Dette kan være en nyttig praktisk forskjell. Hvis du er medlåntaker, kan lånet påvirke din egen økonomiske oversikt mer direkte. Hvis du er kausjonist, ligger ansvaret mer i bakgrunnen, men det kan bli svært reelt hvis låntakeren ikke betaler.

Hvis du ser feil i skattemeldingen knyttet til lån, renter eller gjeld, kan det være aktuelt å rette opplysningene. Les gjerne også artikkelen om forskjellen på bruttolønn og nettolønn hvis du vil forstå mer av hvordan inntekt og trekk påvirker den private økonomien.

Hva skjer hvis låntakeren ikke betaler?

Hvis låntakeren ikke betaler, vil banken først forsøke å få inn pengene etter låneavtalen. Hva som skjer videre, avhenger av om du er medlåntaker eller kausjonist, og hva som står i avtalene.

Er du medlåntaker, kan banken normalt kreve betaling fra deg. Du er ikke bare en person banken kontakter til slutt. Du står som låntaker og kan holdes ansvarlig for lånet.

Er du kausjonist, kan banken kreve betaling fra deg når vilkårene for kausjonsansvaret er oppfylt. Hvor raskt og hvor mye banken kan kreve, avhenger av kausjonsavtalen og typen kausjon.

Hvis lånet går til inkasso eller mislighold, kan konsekvensene bli alvorlige. Det kan føre til betalingsproblemer, rettslig inndrivelse og i verste fall betalingsanmerkninger. Opplysningskontoret har flere artikler om dette, blant annet hvordan man håndterer et urettmessig inkassokrav og hvor mye som skal til for å få en betalingsanmerkning.

Kan man komme seg ut av rollen senere?

Mange tror at det er enkelt å bli fjernet som kausjonist eller medlåntaker senere. Det er ikke alltid tilfelle. Banken må normalt godta at du fjernes fra ansvaret.

Hvis du er medlåntaker, må banken vurdere om den andre låntakeren kan bære lånet alene. Hvis banken mener inntekten, sikkerheten eller betjeningsevnen ikke er god nok, kan den nekte å slippe deg ut.

Hvis du er kausjonist, kan det være mulig å få slettet kausjonen når lånet er nedbetalt nok, boligen har steget i verdi, eller låntakeren har fått bedre økonomi. Men også her må banken vurdere om sikkerheten fortsatt er god nok uten kausjonen.

Dette bør være en del av vurderingen før man sier ja. Spør banken hva som skal til for å bli fjernet senere, og få det forklart tydelig. Ikke bygg hele avgjørelsen på en løs antakelse om at dette «bare er midlertidig».

Risiko for foreldre som hjelper barn

Foreldre som hjelper barn inn på boligmarkedet, gjør ofte dette i beste mening. Det kan være en god løsning, men det kan også bli en stor belastning hvis noe går galt.

Hvis barnet mister inntekt, blir syk, går gjennom samlivsbrudd eller får betalingsproblemer, kan foreldrenes ansvar bli aktuelt. Det kan skje på et tidspunkt hvor foreldrene selv nærmer seg pensjon, har egne lån eller trenger økonomisk handlingsrom.

Det er derfor viktig at foreldre ikke bare spør om barnet har råd til lånet i dag. De bør også spørre hva som skjer hvis renten stiger, hvis barnet blir alene om lånet, eller hvis boligen må selges med tap.

Foreldre bør heller ikke stille som kausjonist eller medlåntaker hvis de egentlig ikke tåler konsekvensene. Det kan være vondt å si nei, men det er bedre enn å sette egen bolig eller pensjonsøkonomi i fare uten å ha forstått risikoen.

Samboere og medlåntakeransvar

For samboere er medlåntakeransvar vanlig ved boligkjøp. Begge står på lånet, og begge betaler gjerne på boligen. Dette kan være fornuftig når begge også eier boligen.

Problemer kan oppstå hvis eierbrøken, innskuddet og låneansvaret ikke samsvarer. Den ene kan ha betalt mer egenkapital, mens begge er ansvarlige for lånet. Eller den ene kan stå som medlåntaker uten å eie like mye.

Slike forskjeller bør skrives ned i en samboeravtale. Det er mye lettere å avklare dette mens man er venner enn når forholdet er slutt.

Ved samlivsbrudd må banken også involveres hvis én skal overta lånet alene. Det holder ikke at partene internt blir enige om at den ene skal betale. Banken må godkjenne endringen.

Kausjonist eller medlåntaker ved refinansiering

Kausjonist eller medlåntaker kan også bli aktuelt ved refinansiering. Hvis en person har dyr gjeld, kan banken kreve ekstra sikkerhet eller medansvar før den tilbyr et nytt lån.

Dette kan virke fornuftig hvis refinansieringen gir lavere rente og bedre oversikt. Samtidig må den som hjelper, forstå at gammel gjeld ikke forsvinner av seg selv. Den flyttes bare inn i en ny avtale.

Hvis du vurderer å hjelpe noen med refinansiering, bør du spørre hvorfor gjelden oppsto, om personen har endret vaner, og om det finnes en realistisk plan for nedbetaling. Ellers kan du ende opp med å ta risiko uten at problemet egentlig løses.

Forbrukslån og kredittkortgjeld kan ha høye renter. Det kan være nyttig å lese mer om hvor høye rentene på billige forbrukslån kan være og forskjellen på debetkort og kredittkort hvis lånet henger sammen med dyr forbruksgjeld.

Hva bør du spørre banken om?

Før du sier ja til å være kausjonist eller medlåntaker, bør du be banken forklare ansvaret skriftlig og tydelig. Ikke nøy deg med muntlige forsikringer om at risikoen er liten.

Spør hvor stort ansvaret ditt er. Gjelder det hele lånet eller bare en del? Hvor lenge varer ansvaret? Hva skal til for at du kan fjernes senere? Hvordan påvirker dette din egen låneevne?

Du bør også spørre hva som skjer hvis låntakeren ikke betaler. Hvor raskt kan banken kreve penger fra deg? Kan banken kreve hele beløpet? Hvilken sikkerhet stiller du? Kan din egen bolig bli berørt?

Hvis du ikke forstår svaret, bør du be om en enklere forklaring. Dette er ikke et område hvor man bør skrive under for å være snill uten å forstå konsekvensene.

Hva bør du avtale privat?

Hvis du stiller som medlåntaker eller kausjonist for noen du kjenner, bør dere også ha en privat avtale. Den bør forklare hva dere har ment, hvem som skal betale, hva som skjer hvis økonomien endrer seg, og når ansvaret skal forsøkes fjernet.

En privat avtale binder ikke nødvendigvis banken, men den kan være viktig mellom dere. Den kan også redusere risikoen for konflikt senere.

Dette er særlig viktig hvis foreldre hjelper ett av flere barn. Da kan det også få betydning for arv, familierelasjoner og opplevelsen av rettferdighet. Hjelp med boligkjøp bør derfor tenkes gjennom som en del av familiens samlede økonomi.

Hvis det er snakk om samboere, bør avtalen gjerne henge sammen med samboeravtale og eierbrøk. Hvis det er snakk om foreldre og barn, bør det være tydelig om hjelpen er lån, gave, kausjon eller medlåntakeransvar.

Fordeler og ulemper med kausjonist

Fordelen med kausjonist er at låntakeren kan få ekstra sikkerhet uten at kausjonisten nødvendigvis står som full medlåntaker. Ansvaret kan også være mer begrenset, avhengig av avtalen.

Dette kan være nyttig ved boligkjøp der problemet først og fremst er manglende egenkapital. Kausjonen kan gjøre at kjøpet lar seg gjennomføre.

Ulempen er at kausjonisten tar en risiko for andres lån. Hvis låntakeren ikke betaler, kan kausjonisten bli ansvarlig. Hvis kausjonen er sikret i kausjonistens bolig, kan det i verste fall påvirke kausjonistens egen boligsikkerhet.

Kausjon kan også påvirke kausjonistens mulighet til å ta opp eget lån. Selv om ansvaret ikke er vanlig gjeld på samme måte, kan banken ta hensyn til det når den vurderer økonomien.

Fordeler og ulemper med medlåntaker

Fordelen med medlåntaker er at banken kan vurdere flere inntekter samlet. Det kan gjøre det lettere å få lån, særlig hvis hovedproblemet er lav inntekt eller svak betjeningsevne.

For ektefeller og samboere som kjøper bolig sammen, kan dette være helt naturlig. Begge bor i boligen, begge eier, og begge betaler.

Ulempen er at medlåntakeren ofte får et svært sterkt ansvar. Hvis den andre ikke betaler, kan banken kreve pengene fra medlåntakeren. Det gjelder også hvis medlåntakeren ikke bor i boligen eller ikke har fått pengene selv.

Medlåntakeransvar kan også gjøre det vanskeligere å få egne lån senere. Banken ser ikke bare på hva du faktisk betaler hver måned, men på hvilket ansvar du har tatt på deg.

En praktisk sammenligning

Tema	Medlåntaker	Kausjonist
Rolle i lånet	Står som låntaker sammen med den andre	Garanterer for lånet hvis låntaker ikke betaler
Ansvar	Kan være ansvarlig for hele lånet	Kan være ansvarlig innenfor avtalt kausjon
Vanlig bruk	Når inntekt eller betjeningsevne må styrkes	Når banken trenger ekstra sikkerhet
Skattemelding	Lånet kan vises som gjeld	Står normalt ikke som gjeld før ansvaret eventuelt blir aktuelt
Risiko	Direkte ansvar fra starten	Risiko hvis låntaker misligholder lånet
Å komme seg ut	Krever normalt bankens godkjenning	Krever normalt at banken sletter eller frigir kausjonen

Når kan kausjonist være riktig løsning?

Kausjonist kan være en aktuell løsning når låntakeren har god nok inntekt til å betale lånet, men mangler nok sikkerhet. Dette er typisk ved førstegangskjøp av bolig.

Det kan også være aktuelt hvis kausjonsansvaret er tydelig begrenset, og både banken, låntakeren og kausjonisten har en realistisk plan for når kausjonen skal fjernes.

Kausjon bør derimot vurderes svært nøye hvis låntakeren allerede har svak økonomi, ustabil inntekt eller tidligere betalingsproblemer. Da kan kausjonisten bli sittende med en risiko som er større enn forventet.

Hvis låntakeren allerede har inkassosaker eller betalingsanmerkninger, bør varselklokkene ringe. Da bør man forstå hele situasjonen før man stiller sikkerhet. Det kan også være nyttig å lese artikkelen om hvor synlige inkassoproblemer kan være for andre, fordi betalingsproblemer ofte får flere praktiske følger enn man først tror.

Når kan medlåntaker være riktig løsning?

Medlåntaker kan være riktig når to personer faktisk skal ha lånet sammen. Det gjelder særlig ektefeller og samboere som kjøper bolig sammen og begge skal eie boligen.

Det kan også være en løsning hvis foreldre midlertidig hjelper et barn, men da bør det være klart hva målet er. Skal barnet overta lånet alene etter noen år? Hva må til for at banken godtar det? Hva skjer hvis boligverdien faller?

Medlåntaker bør ikke brukes lettvint bare for å få lånet gjennom. Hvis økonomien egentlig ikke tåler lånet, kan en medlåntaker skjule problemet en stund, men ikke fjerne det.

En medlåntaker bør derfor alltid tenke som om ansvaret kan bli reelt. Hvis du ikke kan betale lånet selv hvis den andre slutter å betale, bør du være svært forsiktig med å skrive under.

Hva bør du aldri gjøre?

Du bør aldri skrive under som kausjonist eller medlåntaker uten å lese avtalen. Du bør heller ikke stole på at «banken går nok ikke på deg» hvis noe skjer. Banken ber om kausjonist eller medlåntaker nettopp fordi den vil ha flere å kreve penger fra eller mer sikkerhet.

Du bør heller ikke basere deg på at forholdet til låntakeren alltid vil være godt. Familieforhold, vennskap og samboerskap kan endre seg. Låneansvaret forsvinner ikke automatisk fordi relasjonen blir dårligere.

Ikke still opp hvis du selv har stram økonomi, planer om å kjøpe bolig, nærmer deg pensjon, eller ikke tåler å få et stort økonomisk krav mot deg.

Det er lov å hjelpe noen økonomisk. Men det bør gjøres på en måte du faktisk forstår, og med en risiko du kan leve med hvis alt ikke går som planlagt.

Hva er tryggest?

Det finnes ikke ett svar som alltid er tryggest. Kausjon kan være mindre omfattende enn medlåntakeransvar hvis kausjonen er tydelig begrenset. Medlåntaker kan være riktig hvis begge faktisk skal eie og betale lånet sammen.

Det tryggeste er å velge den løsningen som passer den virkelige situasjonen. Hvis problemet er manglende egenkapital, kan kausjon være mer relevant. Hvis problemet er for lav inntekt, kan medlåntaker være mer relevant. Hvis låntakeren egentlig ikke har økonomi til lånet, bør man kanskje ikke bruke noen av delene.

For den som hjelper, er det viktigste å forstå at både kausjonist og medlåntaker kan få alvorlige økonomiske konsekvenser. Det er ikke bare en signatur. Det er et ansvar.

Før du sier ja, bør du vite hvor stort ansvaret er, hvor lenge det varer, hvordan det påvirker din egen økonomi, og hva som skjer hvis låntakeren ikke betaler. Først da kan du vurdere om hjelpen er forsvarlig, både for den som skal låne og for deg selv.