Opplysningskontoret.com

Kloklipp er en av de tingene mange utsetter litt for lenge. Det er forståelig, for både hunder og katter kan reagere med alt fra mild skepsis til full protest. Likevel er jevnlig kloklipp viktig. For lange klør kan gi ubehag, endre måten dyret går på, øke risikoen for skader og i verste fall gi smerter i poter og ledd. Det gode er at når du først får inn en rutine, blir dette ofte en liten sak som tar få minutter.

Hvor ofte du bør klippe klør avhenger av flere ting: art (hund eller katt), aktivitetsnivå, underlaget dyret går på, alder, kroppsvekt og ikke minst hvordan klørne vokser. Noen dyr sliter klørne naturlig på tur og klorestativ, mens andre nesten ikke får slitasje i det hele tatt. Derfor er det smartest å lære seg noen tydelige tegn på når det er på tide, i stedet for å låse seg til et “fast tall” som passer alle.

Hvorfor det er viktig å klippe klør jevnlig

Klør som blir for lange kan begynne å krumme seg. Hos noen dyr kan kloen i verste fall vokse inn i tredeputen, noe som er smertefullt og kan gi betennelse. Selv før det går så langt, kan lange klør gjøre at hunden eller katten legger vekten feil når den går. Over tid kan det påvirke alt fra tåledd til skuldre og rygg.

En annen vanlig konsekvens er at klør lettere hekter seg fast i tepper, møbler eller i terrenget ute. Da kan kloen knekke eller rives delvis av. Det blør ofte mye, og dyret kan få vondt. Jevnlig vedlikehold er derfor både forebygging og dyrevelferd i praksis.

Hvor ofte bør du klippe klør på hund?

For mange hunder passer det med kloklipp omtrent hver 2.–4. uke. Noen trenger det oftere, andre sjeldnere. En stor hund som går mye på asfalt og grus kan slite klørne ganske godt, mens en liten hund som mest går på myke stier, gress eller innendørs gjerne trenger hyppigere klipp.

Valper kan trenge litt ekstra oppfølging fordi klørne er tynne, skarpe og vokser fort. Samtidig er valpetiden perfekt for å trene på rolig håndtering, slik at kloklipp blir en normal del av livet.

Eldre hunder kan også trenge oftere klipp, særlig hvis de beveger seg mindre. Mindre aktivitet betyr mindre naturlig slitasje.

Rase og kroppsbygning kan også spille inn. Noen raser har en kropp og en gange som gir mer slitasje på klørne, mens andre ikke gjør det. Hvis du fortsatt vurderer hvilken hund som passer best hjemme, kan det være nyttig å lese om hvordan velge riktig hunderase for familien. Der får du et bedre bilde av behov knyttet til aktivitet, stell og hverdag, som ofte henger sammen med hvor mye naturlig slitasje hunden får på klørne.

En enkel tommelfingerregel for hund

Du kan bruke disse tegnene som en praktisk sjekk:

• Du hører klikkelyd når hunden går på hardt gulv.
• Kloen berører gulvet når hunden står normalt.
• Kloen begynner å krumme seg eller peker tydelig nedover.
• Hunden glir lettere på glatt gulv enn før.

Hvis du kjenner igjen ett eller flere av punktene, er det ofte på tide å klippe.

Hva med sporen (ulvekloen)?

Mange hunder har en klo litt høyere oppe på innsiden av forbeinet, ofte kalt spore eller ulveklo. Denne slites ofte dårligere enn de andre, fordi den ikke har like mye kontakt med underlaget. Det betyr at den kan bli for lang selv om de andre klørne ser “greie” ut.

Sporen er også den kloen som ofte hekter seg fast og kan ryke. En god vane er å sjekke sporen hver gang du sjekker resten av klørne.

Hvor ofte bør du klippe klør på katt?

For katter varierer det litt mer. Mange innekatter trenger kloklipp oftere enn utekatter, fordi de ikke får samme slitasje og bruker klørne annerledes. En vanlig rytme for mange katter er hver 3.–6. uke, men noen trenger det hver 2.–3. uke, spesielt hvis klørne blir skarpe og begynner å hekte seg.

Utekatter sliter ofte klørne mer og bruker dem til klatring og lek på en annen måte. Samtidig er det ikke automatisk slik at utekatter aldri trenger kloklipp. Noen får lange klør likevel, særlig eldre katter som er mindre aktive.

Tegn på at kattens klør bør klippes

• Katten hekter seg fast i tepper, pledd eller klorestativ.
• Klørne føles veldig spisse ved lek, og du får mange rifter.
• Du ser klør som står ut mer enn vanlig når katten går.
• Katten unngår kloring eller virker litt irritert i potene.

Et annet tegn er at du ser klør som begynner å krumme seg. Hos katt kan det i noen tilfeller skape trykk mot tredeputen hvis det får utvikle seg.

Forskjellen på for- og bakklør hos katt

Katter bruker forpotene til kloring, klatring og “fanging”. Derfor blir forklør ofte mer brukt og mer synlige. Bakklør kan likevel bli lange, særlig hos innekatter. Mange glemmer å sjekke bakpotene, så det er smart å ha som rutine å kontrollere alle fire.

Hvor mye skal du klippe?

Det viktigste er å unngå å klippe inn i den delen av kloen som har nerver og blodårer. Den kalles ofte “livet”. På lyse klør er den lettere å se som en rosa del inne i kloen. På mørke klør er den vanskeligere å se, og da må du klippe litt og litt.

En trygg praksis er å klippe små biter av gangen, spesielt hvis du er usikker. Du trenger ikke å få til “perfekt lengde” på én gang. Jevnt og forsiktig er bedre enn å klippe for mye.

Hva skjer hvis du klipper for kort?

Det kan blø, og det kan gjøre vondt. Hvis det skjer, er det viktig å holde roen. Bruk bomull eller papir for å legge trykk på kloen. Det finnes også blodstoppende pulver beregnet for kloklipp. Noen bruker potetmel i en nødsituasjon, men et ordentlig middel er ofte bedre å ha liggende om du klipper klør jevnlig.

Hvis det blør mye eller ikke stopper, eller hvis dyret virker veldig smertepåvirket, bør du kontakte veterinær.

Slik gjør du kloklipp enklere for hund

For hunder handler mye om vane og trygghet. Hvis kloklipp blir en kamp, blir det gjerne verre for hver gang. Målet er at hunden opplever at dette er en normal og forutsigbar situasjon.

• Start med korte økter: klipp én eller to klør og stopp.
• Belønn rolig oppførsel med noe hunden liker.
• Hold poten rolig, men uten å klemme hardt.
• Klipp når hunden er rolig, gjerne etter tur.
• Hvis hunden er stresset: ta pause, og prøv igjen senere.

Noen hunder liker bedre å ligge på siden, andre vil sitte. Prøv deg frem. Det finnes ikke én riktig posisjon, bare en posisjon som gir ro for dere begge.

Slik gjør du kloklipp enklere for katt

Katter har ofte lavere toleranse for “fastholding”, så det handler om å være rolig og effektiv. Mange får best resultat når katten er trøtt, for eksempel etter mat eller lek.

• Klipp mens katten er avslappet, gjerne i sofaen.
• Hold poten forsiktig og trykk lett på tåputen for å få kloen frem.
• Klipp kun spissen, og avslutt før katten blir irritert.
• Ta heller to klør nå og resten senere, enn å presse gjennom alt.

Hvis katten hater kloklipp, kan du jobbe med tilvenning: ta på potene i korte økter uten å klippe, og belønn ro. Dette kan endre mye over tid.

Pelsstell og røyting henger ofte sammen med kloklipp

Mange merker at både kloklipp og børsting blir lettere hvis dyret er vant til rolig håndtering. Hvis du likevel jobber med rutiner hjemme, kan det være lurt å kombinere dette med jevnlig pelsstell, særlig i røyteperioder. Da blir det mindre hår i huset, og ofte mindre floker som kan irritere huden og gjøre dyret mer “murrent” når du skal holde i poter og ben.

Hvis du vil bygge en mer helhetlig rutine for stell, kan du lese om hvordan redusere røyting hos hund og katt med børsting og fôr. Mange opplever at en fast “stell-kveld” i uka gir både roligere dyr og mindre stress for eier.

Klorestativ og aktivitet: kan det erstatte kloklipp?

For katter kan et godt klorestativ hjelpe, men det erstatter ikke alltid kloklipp. Kloring handler mest om å markere, strekke muskler og “vedlikeholde” klør. Det betyr ikke nødvendigvis at klørne blir korte nok.

For hunder er aktivitet på hardt underlag ofte den største naturlige “filen”. Likevel slites ikke alle klør jevnt, og mange trenger litt klipp uansett, særlig sporen.

Hvor ofte bør du sjekke, selv om du ikke klipper?

En god rutine er å sjekke klør ukentlig, selv om du ikke klipper hver uke. Da oppdager du tidlig om én klo skiller seg ut, om det er sprekker, eller om en klo har begynt å krumme seg. Dette er spesielt nyttig hos dyr som av og til trenger hyppigere klipp i perioder.

Spesielle situasjoner: valper, seniorer og dyr med helseplager

Valper og kattunger kan ha klør som føles som små nåler. Noen klipper bare spissen oftere i starten for å unngå at de river opp hud under lek. Samtidig er dette en super periode for å lære dyret at potene kan håndteres uten drama.

Seniorhunder og seniorkatter har ofte mindre naturlig slitasje. I tillegg kan klør bli tykkere, og noen dyr får vondt i ledd og reagerer mer på å få potene holdt. Da er det ekstra viktig å jobbe rolig, korte økter, og eventuelt få hjelp av veterinær eller en flink hundefrisør/kattesalong hvis du ikke får det til hjemme.

Hvis dyret har smerter i poter eller halter, bør du være forsiktig med å “tvinge” gjennom kloklipp. Da kan det være bedre å få en vurdering først, slik at du ikke gjør noe verre.

Utstyr som kan gjøre jobben lettere

Det finnes ulike typer klotenger og klosakser. Noen liker “guillotine”-varianten, andre foretrekker en vanlig klotang. For svært tykke klør kan en kraftigere tang være nødvendig.

• Klotang for presis klipp.
• Lykt eller godt lys, spesielt ved mørke klør.
• Blodstoppende middel i tilfelle du klipper litt for kort.
• Belønning som gjør situasjonen positiv.

Det finnes også elektriske klosliper (fil). Noen hunder tåler det godt, andre synes lyden er ubehagelig. På katt kan det fungere for noen, men det krever ofte mer tilvenning enn vanlig klipp.

Kosthold, godbiter og trygg hverdag

Når man snakker om stell, er det lett å glemme at kloklipp ofte skjer samtidig som man gir godbiter for å gjøre opplevelsen bedre. Da er det greit å ha en bevissthet rundt hva som faktisk er trygt å gi. Noen helt vanlige matvarer for mennesker kan være skadelige for hund.

Hvis du vil være trygg på hva du kan bruke som belønning, kan du se en oversikt over hvilke matvarer som er farlige for hund. Det gjør det enklere å velge belønning som både fungerer og er trygg.

Hva koster det å ha hund når du regner med stell?

Kloklipp er billig hvis du gjør det selv, men noen velger hundefrisør eller veterinær, særlig hvis hunden er urolig eller klørne er veldig tykke. I tillegg kommer kostnader til tang, blodstoppende middel, børster, sjampo og annet småutstyr over tid. Dette er sjelden de største utgiftene, men de er en del av totalbildet.

Hvis du er nysgjerrig på hva en hund faktisk koster i hverdagen når du tar med både fôr, forsikring og typisk stell, kan du lese hva det koster å ha hund i Norge per måned. Det gir en mer realistisk forventning til små og store utgifter gjennom året.

En praktisk rytme mange lykkes med

Hvis du vil ha et enkelt utgangspunkt som passer mange:

• Hund: sjekk ukentlig, klipp vanligvis hver 2.–4. uke.
• Katt: sjekk ukentlig, klipp vanligvis hver 3.–6. uke.

Justér etter tegnene: klikking på gulv hos hund, og at katten hekter seg fast eller får veldig spisse klør ved lek.

For mange er den enkleste løsningen å gjøre kloklipp til en liten rutine, ikke et stort prosjekt. Når du tar litt og litt, blir det sjelden dramatisk, og både hund og katt venner seg ofte til at dette bare er en del av livet hjemme.