Å få hund er en stor beslutning som vil påvirke familiens hverdag i ti til femten år framover. Mange familier bestemmer seg fort for en rase basert på utseende eller en hyggelig hund de møtte i parken, men ender opp med utfordringer de ikke var forberedt på. En terrier som bjeffer konstant passer kanskje dårlig i leiligheten din, mens en border collie kan bli frustrert uten nok mental stimulans.

Valget av hunderase handler om å finne en hund som matcher familiens livsstil, boforhold og erfaring. Det finnes ingen universell "beste familiehund" - det som fungerer perfekt for naboen kan være en katastrofe for deg.

Start med familiens situasjon

Før du i det hele tatt begynner å se på raser, må du ta en ærlig gjennomgang av hvordan livet deres faktisk ser ut. Har dere stor hage eller bor dere i en toromsleilighet? Er noen hjemme store deler av dagen, eller er alle på jobb og skole fra morgen til ettermiddag?

Små barn krever ekstra oppmerksomhet når dere skal velge hund. En stor, energisk hund kan lett velte en treåring i ren spilleglede, mens noen små raser kan bli stresset av høye lyder og uforutsigbare bevegelser fra småbarn. Barn under skolealder bør aldri være alene med hund uansett rase.

Tenk også på aktivitetsnivået deres. Er dere en familie som elsker lange fjellturer i helgene, eller foretrekker dere korte lufteturer i nærområdet? En jaktbrakk eller retrieverlignende rase vil elske et aktivt familieliv, mens en mops eller franske bulldog fort blir utslitt på lengre turer.

Norsk klima og værforhold

Norge har et klima som ikke alle hunderaser håndterer like godt. Vinteren kan være lang og kald, mens sommeren kan bli overraskende varm. Raser med tykk dobbel pels som norsk elghund, siberian husky eller samojed trives utmerket i kulde, men kan slite i varme somre.

På den andre siden har brakykefale raser - hunder med flatt ansikt som mops, fransk bulldog og engelsk bulldog - store problemer med både varme og kulde. De kan få pustevansker når temperaturen stiger, og fryser lett når det er kaldt ute. Dette er noe mange nordmenn ikke tenker over før de står med en frysende bulldog i januarmørket.

Raser med lite eller intet underlag i pelsen trenger ofte hundeklær i norsk vinter. Whippeter, greyhounds og andre vinthunder har svært lite kroppsfett og fryser raskt. Det er ikke bare pynt - det er nødvendig beskyttelse.

Energinivå og mosjonsbehov

Dette er kanskje den faktoren folk oftest feilvurderer. En vakker border collie-valp ser uskyldig ut, men innen få måneder har du en energibombe som trenger minst to timers aktivitet og mental stimulering daglig. Får hunden ikke utløp, vil du oppleve destruktiv adferd, bjegging og frustrasjon.

Arbeidsraser som gjeterhunder, jakthunder og terrier er avlet for å jobbe hele dagen. De trenger ikke bare fysisk mosjon, men også mentale utfordringer som apportering, sporsøk eller hundesport. En runde rundt kvartalet holder ikke.

Familier med roligere livsstil bør se på raser som cavalier king charles spaniel, newfoundlandshund eller bichon frisé. Disse er fornøyde med normale turer og koser seg hjemme resten av tiden. Voksne bulldogger er også overraskende late, men husk at valper av alle raser er energiske.

Størrelse og boforhold

Det er en vanlig misforståelse at store hunder ikke passer i leilighet. Mange store raser er faktisk ganske rolige innendørs. En voksen greyhound, dogue de bordeaux eller leonberger kan ligge stille hele dagen, mens en liten jack russell terrier kan være som en pinball i stua.

Det som betyr mer enn størrelse er hundens naturlige aktivitetsnivå og bjeffetendens. Hvis du bor i leilighet med tynne vegger, vil en beagle eller en schnauzer som bjeffer på alt skape problemer med naboene. Raser som basenji, irsk ulvehund eller bernese sennenhund er kjent for å være stillere.

Stor hund betyr imidlertid stort fôrbudsjett. En voksen irsk setter spiser gjerne fire til seks kopper fôr daglig, mens en chihuahua klarer seg med en halv kopp. Det blir fort tusenvis av kroner ekstra i året.

Pelspleie og vedlikehold

Alle hunder krever en viss stell, men forskjellene mellom raser er enorme. En pudel eller en wheaten terrier må klippes profesjonelt hver sjette til åttende uke. Det koster gjerne 800-1200 kroner per gang. Over et år blir dette en betydelig utgift mange ikke har regnet med.

Raser som elghund, golden retriever og collie feller hårete omganger to ganger i året. Du vil finne pels overalt - på klær, møbler, i maten. Daglig børsting er nødvendig i felleperiodene, ellers får hunden filtrete klumper i pelsen.

Noen raser feller minimalt. Pudler, portugisisk vannhund og flere terriertyper er populære blant allergikere, men husk at ingen hund er hundre prosent allergifri. Det er først og fremst flasspartikler folk reagerer på, ikke selve pelsen.

Raserhodesialsk ridgeback, boxer og andre kortpelsete raser er enkle å stelle, men de feller likevel. Fordelen er at det går fort å børste dem, og pelsen setter seg ikke fast i tekstiler på samme måte som langt hår gjør.

Temperament og personlighet

Innen hver rase finnes det individuelle forskjeller, men visse personlighetstrekk går igjen. Retrievere er generelt vennlige og sosiale. Vokterhunder som schæfer og rottweiler er naturlig skeptiske til fremmede og kan være territorielle. Terriere er ofte selvsikre og sta.

Hvis du har barn som skal ha med venner hjem, er det lurt å velge en rase som er kjent for å være tolerant og trygg. Golden retriever, labrador og beagle topper statistikken over barnevennlige raser. Det betyr ikke at andre raser ikke fungerer, men sjansen for hell er større.

Noen raser er svært menneskekrevende og sliter med å være alene. Cavalier king charles spaniel og fransk bulldog er selskapsraser som kan utvikle separasjonsangst hvis de er mye alene. Dette passer dårlig for familier hvor alle er borte på dagtid.

Nordlige raser som siberian husky og alaskan malamute er gjerne uavhengige og kan være vanskelige å trene. De ble opprinnelig avlet for å tenke selv og ta egne beslutninger. Det gjør dem spennende, men krevende for førstegangseiereiers.

Treningsvillighet og erfaring

Hvis dette er første gang dere får hund, velg en rase som er lett å trene. Border terrier, labrador og papillon er alle intelligente og ivrige etter å gjøre deg fornøyd. De tilgir lett feil i treningen og er tålmodige med uerfarne eiere.

Gjeterhunder som border collie og australian shepherd er skremmende smarte, men krever konsekvent trening fra dag én. De lærer både gode og dårlige vaner lynraskt. Mange førstegangseiere blir overveldet av hvor krevende disse rasene faktisk er.

Enkelte raser er notorisk vanskelige å trene. Afghansk mynde, basenji og mange mynderaser er avlet for å jakte selvstendig, ikke for å adlyde mennesker. De er vakre og fascinerende, men krever mye tålmodighet og erfaring.

Helse og veterinærkostnader

Noen raser er plaget av arvelige helseproblemer som koster dyrt både følelsesmessig og økonomisk. Store raser som grand danois, berner sennenhund og irsk ulvehund har dessverre kort levetid, ofte bare seks til åtte år. Det er tungt å miste familiemedlemmet så tidlig.

Svært små raser kan få problemer med kneskåler, tannsykdommer og luftrørskollaps. Store, tunge hunder er utsatt for hofteleddsdysplasi og magomvridning - sistnevnte er en akutt livstruende tilstand som krever øyeblikkelig operasjon.

Flate ansikter gir pustevansker. Franske bulldogger, mopser og engelske bulldogger har ofte så alvorlige luftveisproblemer at de må opereres. Forsikringsselskapene har begynt å ta høyere premie eller nekte dekning for enkelte raser på grunn av kjente helseutfordringer.

Kjøp alltid valp fra en oppdretter som helsetester foreldrene. Seriøse oppdrettere røntger hofter, sjekker øyne og tester DNA for kjente sykdommer i rasen. Det koster mer, men gir mye tryggere hund.

Norske lover og regler

I Norge har vi forbud mot kamphundkryssinger, som betyr at visse raser og blandinger av disse ikke er tillatt. Dette inkluderer amerikanske staffordshire terrier, fila brasileiro og noen andre. Hvis du vurderer en rescue-hund fra utlandet, sjekk nøye at rasen er lovlig her.

Alle hunder må være registrert i Dyreregisteret og ha ID-merking, enten chip eller tatovering. Som hundeeier er du ansvarlig for skader hunden påfører mennesker eller dyr. Hundeforsikring er derfor smart, spesielt for store eller aktive hunder.

Mange utleiere og borettslag har regler mot hunder eller begrensninger på størrelse. Sjekk boligens vedtekter før dere forplikter dere. Det er hjerterøvende å måtte gi fra seg en hund fordi utleier plutselig håndhever husordensreglene.

Valp, ungdom eller voksen hund?

Valper er sjarmerende, men krever enormt mye arbeid de første månedene. Du må regne med flere toalettuhell daglig, tygging på alt de kommer over, og valpsykdom som er intenst men heldigvis kortvarig. Valper må også passes flere ganger daglig, noe som kan være vanskelig å kombinere med jobb.

Ungdomshunder mellom seks måneder og to år er i en slags tenårsfase. De utfordrer grenser, kan være selektive med når de hører, og er fulle av energi. Samtidig er de forbi det verste valpestresset. Mange blir omgjord i denne alderen fordi eiere ikke var forberedt på hvor krevende fasen er.

Voksne hunder på tre år eller mer er ofte fantastiske familiemedlemmer som mange overser. De er roligere, renlige og personligheten er fullt utviklet - du vet hva du får. Norsk Kennel Klub og raseforeninger formidler ofte avlshunder eller hunder som trenger nytt hjem av ulike grunner.

Livsstilsendringer

Tenk framover. Hunden dere får nå skal være med dere i mange år. Kanskje planlegger dere barn, flytting eller karriereendring? En krevende rase som trenger masse trening blir ikke lettere å håndtere når dere får spedbarn.

Ferier blir annerledes med hund. Ikke alle hoteller tar imot hunder, og fly er stress for både hund og eier. Hundepensjonat koster gjerne 300-500 kroner per døgn. Noen velger derfor raser som er enkle å ta med overalt, som små følgehundraser.

Økonomien må også være på plass. En middels stor hund koster fort 10 000-15 000 kroner i året når du regner mat, veterinær, forsikring og utstyr. Uforutsette veterinærutgifter kan komme på toppen. Har dere råd til dette i mange år framover?

Møt rasen i virkeligheten

Bilder på internett gir ikke det fulle bildet. Besøk utstillinger, ta kontakt med raseklubbene, og snakk med eiere. De fleste hundeeiere er glade for å dele både det positive og utfordringene med rasen sin. Du vil få mye mer realistisk informasjon enn det du finner på oppdretter-nettsider.

Be om å bli med på en luftetur hvis mulig. Da ser du hvordan hunden faktisk oppfører seg ute, hvor mye den trekker i bånd, og hvordan den reagerer på andre hunder. En labrador kan virke rolig hjemme hos eieren, men vise seg å være et lokkomotiv på tur.

Husk at oppdretter-nettsider selger valper. De fremhever rasens kvaliteter og bagatelliserer gjerne utfordringene. Få balanse ved å snakke med veterinærer, hundetrener og folk som jobber på dyrebutikker. De ser alle rasene i praksis og vet hvilke som ofte skaper problemer.

Blandingshunder kan også være gode valg

Mens mange fokuserer på rene raser, kan blandingshunder være utmerkede familiemedlemmer. De er ofte sunnere på grunn av større genetisk variasjon. Riktignok vet du ikke helt sikkert hvor store de blir eller nøyaktig hvordan temperamentet blir, men en erfaren rescue-organisasjon kan gi gode anslag.

Voksne blandingshunder fra dyrevern har den fordelen at personligheten er kjent. Du ser med en gang om hunden er rolig eller aktiv, god med barn eller ikke, og hvordan den reagerer på andre hunder. Det tar bort mye av gjetningsarbeidet.

Noen planlagte kryss, som labradoodle eller cockerpoo, selges som designerhunder til høye priser. Husk at disse ikke er anerkjente raser, og du får ingen garantier for pels, størrelse eller temperament. Det er lotteri om du får labradoren eller pudelens egenskaper.

Tid til å bestemme seg

Ta dere god tid. Gjør research, snakk med folk, besøk oppdrettere uten å forplikte dere. En veloverveigd beslutning øker sjansen dramatisk for at både dere og hunden får et langt og lykkelig liv sammen. Feilvag fører til frustrasjon for familien og i verste fall omgjøring av hunden.

Skriv gjerne ned krav og ønsker - hva må hunden tåle, hva vil dere helst unngå, hva er fine bonuser. Vekt de ulike faktorene. Kanskje finner dere at drømmehunden deres faktisk ikke passer livsstilen deres i det hele tatt. Da er det bedre å finne ut av det nå enn ett år inn i et problematisk hundehold.

Når dere til slutt finner riktig rase og riktig hund, vil dere vite det. Alt klaffer - størrelsen passer boligen, energinivået matcher deres, og økonomien går i hop. Da er dere klare til å ta imot et nytt firebeint familiemedlem som skal gi dere gledeminneheter i mange år framover.