Det korte svaret er at du i praksis kan ta med deg så mye varer du vil ut av Norge uten å betale toll her hjemme, men du må deklarere kontanter og andre betalingsmidler hvis totalbeløpet tilsvarer mer enn 25 000 kroner. I tillegg møter du tollregler og verdigrense når du kommer inn i et annet land – og når du reiser hjem til Norge igjen.

Kontanter ut av landet – 25 000 kroners-grensen

Reiser du ut av Norge med kontanter, er hovedregelen enkel: Har du med deg norske eller utenlandske sedler og mynter som til sammen er 25 000 kroner eller mindre, kan du bare gå rett gjennom uten å gjøre noe spesielt.

Har du med deg mer enn 25 000 kroner, må du fylle ut et eget skjema og deklarere beløpet til Tolletaten på grensen. Det er ikke ulovlig å ta med store beløp, men myndighetene vil vite om det, blant annet av hensyn til hvitvasking og kriminalitet. Du betaler ikke toll eller merverdiavgift av selve kontantbeløpet, men du risikerer beslag og reaksjoner hvis du lar være å melde fra.

Grensen gjelder ikke bare rene sedler og mynter, men også enkelte andre betalingsmidler, som for eksempel enkelte forhåndsbetalte kort og reisesjekker. Poenget er den samlede verdien av betalingsmidlene du bærer fysisk over grensen.

Varer du tar med ut – lite toll, men andre regler kan slå inn

Når du tar med varer ut av Norge, betaler du normalt ikke toll eller norsk merverdiavgift på veien ut. Tvert imot kan du i noen tilfeller få refundert norsk merverdiavgift hvis du eksporterer varer på riktig måte, men det er mer aktuelt for næringsdrivende enn for vanlige feriereisende.

Det du derimot må være oppmerksom på, er:

  • Reglene i landet du reiser til – de har sine egne kvoter og verdigrense.
  • Reglene når du kommer hjem til Norge igjen – da gjelder norske verdigrenser og kvoter for innførsel.
  • Særregler for enkelte varer, for eksempel våpen, truede dyrearter, store kontantbeløp, kulturminner og enkelte typer kunst og antikviteter.

Den praktiske «tollgrensen» de fleste tenker på, handler derfor egentlig om hvor mye du kan ta med deg tollfritt inn i Norge etter reisen. Hovedregelen er at du kan ta med varer for inntil en viss verdi uten å betale toll og merverdiavgift, og over denne grensen må du fortolle varene og betale avgifter.

Hvor mye kan jeg ta med inn igjen uten å betale toll og mva?

Når du kommer tilbake til Norge fra utlandet, kan du ta med varer toll- og avgiftsfritt opp til en bestemt verdigrense:

  • Har du vært ute av Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med varer (inkludert mye av det du har handlet) for inntil 6 000 kroner uten å betale norsk toll og merverdiavgift.
  • Har du vært ute i kortere tid, er verdigrensen lavere (vanligvis 3 000 kroner).

På toppen av dette kommer egne kvoter for blant annet alkohol og tobakk. Disse kvotene har både mengdebegrensning (liter, antall sigaretter osv.) og egne avgiftssatser dersom du tar med mer enn kvoten.

Verdigrensen gjelder for det samlede innholdet i bagasjen din (med enkelte unntak og detaljer). Er du over grensen, skal du i utgangspunktet betale avgifter av hele verdien på det som er over, ikke bare det som «stikker litt utenfor».

Hva er tollsatsen hvis du vil fortolle mer?

Ønsker du å ta med deg mer enn kvoten eller verdigrensen, er det helt lovlig – så lenge du går på rød sone og fortoller varene. Hvor mye du betaler, avhenger av hva slags varer det er.

For «vanlige» varer, som klær, elektronikk, sportsutstyr og lignende, er det som oftest merverdiavgiften på 25 % som utgjør mesteparten av kostnaden. Noen varetyper har i tillegg toll (for eksempel enkelte tekstiler og matvarer), men mye er tollfritt og bare belagt med mva.

For alkohol og tobakk finnes det egne, faste satser per liter eller per pakke/gram. Da betaler du en sum per enhet for det du tar inn over kvoten. Satsene endrer seg jevnlig, og du finner til enhver tid oppdaterte tall hos Tolletaten, men de ligger typisk på noen hundrelapper per liter brennevin og lavere for vin og øl.

Poenget er at «tollsatsen» ikke er én fast prosentsats, men en kombinasjon av merverdiavgift, eventuell toll og særavgifter – alt etter type vare. Derfor lønner det seg å sjekke konkrete varer hvis du planlegger å ta med verdifulle ting hjem.

Elektroniske penger: bankoverføringer, debetkort og kredittkort

Hvis du vil disponere mer penger i utlandet enn det som er praktisk å ha i kontanter, er elektroniske løsninger både tryggere og ofte enklere enn å fylle kofferten med sedler.

Noen typiske måter å «ta med penger» elektronisk på:

  • Vanlig bankkort/debetkort – du bruker pengene direkte fra kontoen din hjemme i Norge.
  • Kredittkort – du låner pengene midlertidig fra kortselskapet og gjør opp senere.
  • Bankoverføring – du kan overføre penger til en konto i utlandet, for eksempel din egen, før eller under reisen.
  • Nettoverføringer og betalingstjenester – ulike nettjenester gir deg mulighet til å flytte penger mellom land og valutaer.

Alle disse løsningene er fullt lovlige å bruke, uansett beløp, så lenge pengene dine har lovlig opprinnelse, og du følger vanlige skatteregler. Det som er viktig å være klar over, er at transaksjonene blir registrert og er sporbare. Bankene og myndighetene har et Valutaregister som blant annet inneholder opplysninger om kortbruk i utlandet og internasjonale betalinger. Dette brukes til å avdekke hvitvasking, skatteunndragelser og annen kriminalitet, ikke for å forfølge vanlige feriereisende.

Forskjellen på debetkort og kredittkort har også praktisk betydning på reise – blant annet for sikkerhet, renter og forsikringer. Hvis du vil fordype deg i dette, kan du lese mer om forskjellen på debetkort og kredittkort.

Rapportering og bankenes plikter

Bankene er pålagt å rapportere en del typer transaksjoner til myndighetene. Store kontantinnskudd, uvanlige overføringer, mønstre som ser mistenkelige ut og lignende kan bli rapportert uten at du nødvendigvis merker noe til det i hverdagen.

Det betyr ikke at du gjør noe galt ved å sende store beløp lovlige penger til deg selv i utlandet – men du skal være klar over at myndighetene har god oversikt når pengene går via bank og kort. Fordelen for deg er at du slipper å bære rundt på store kontantbeløp, som både er risikabelt og upraktisk.

Gull, gullmynter og gullbarrer – hva gjelder egentlig?

Gull er et eget kapittel, fordi det både kan være en vare, et smykke og et betalingsmiddel. Reglene du møter, avhenger av hvilken form gullet har.

  • Gullbarrer og investeringsgull regnes normalt som varer, på linje med andre verdifulle gjenstander. Da vil verdien inngå i verdigrensen når du tar det inn i Norge, og ved større partier kan du måtte deklarere og betale mva og eventuelle avgifter.
  • Gullmynter som er eller har vært gyldig betalingsmiddel ligger i grenselandet mellom valuta og samleobjekt. De omtales ofte sammen med sedler og mynter på linje med penger.
  • Smykker i gull regnes som varer. Verdien teller inn i verdigrensen, og du må fortolle dem som andre smykker og juveler hvis du kjøper dem i utlandet og tar dem med hjem.

Så kommer spørsmålet mange lurer på: Hvis du har en gullmynt som Lillehammer OL-mynten med pålydende verdi 1 500 kroner, men gullverdien er over 20 000 kroner – hva regnes da når du passerer grensen?

I utgangspunktet vil mynter som er gyldige betalingsmidler, behandles som valuta og inngå i 25 000-kronersgrensen når du reiser med betalingsmidler over grensen. Samtidig vil både tollmyndigheter og andre kontrollorganer ofte se på den reelle markedsverdien hvis det er åpenbart at myntene hovedsakelig har investeringsverdi og ikke brukes som betalingsmiddel.

I praksis betyr det: Har du med deg noen få norske minnemynt som tilfeldigvis har steget i gullverdi, er det sjelden et stort tema – men har du en hel koffert med investeringsmynter eller barrer, bør du regne med at myndighetene legger til grunn reell verdi og forventer at du både deklarerer og kan forklare opprinnelsen til midlene. Ved store verdier kan også regler om utførsel av kulturminner og antikviteter slå inn for gamle mynter.

Sølvmynter og andre edelmetaller

Sølvmynter følger i stor grad samme mønster som gullmynter. Er de gyldige eller tidligere gyldige betalingsmidler, faller de lettest inn under regelen om sedler og mynter. Er de laget som medaljer, barrer eller rene samleobjekter uten pålydende, behandles de gjerne som varer, og verdien teller med i verdigrensen ved innførsel.

Ved svært store samlinger og verdier kan både toll- og skattemyndigheter interessere seg for hvordan sølvet er finansiert, hvor det kommer fra og om det er rapportert i formue og inntekt. Det er også egne regler for utførsel av kulturminner og spesielt verdifulle antikviteter.

Kryptovaluta på reise – og seed phrases

Kryptovaluta skiller seg kraftig fra både kontanter og gull. Bitcoin, Ethereum og andre kryptovalutaer eksisterer ikke som fysiske sedler eller mynter. De ligger på blokkjeder, og det du egentlig «tar med deg», er tilgangen til dem.

I praksis kontrollerer du kryptovaluta med en privat nøkkel. Denne nøkkelen kan være lagret på:

  • En mobiltelefon eller PC (programvarelommebok).
  • En egen fysisk enhet (maskinvarelommebok).
  • Et papir eller en lapp med en seed phrase – en serie ord som lar deg gjenopprette lommeboken.

En seed phrase er som en hovednøkkel til hele lommeboken din. Så lenge du husker ordene i riktig rekkefølge, kan du gjenopprette lommeboken hvor som helst i verden. Ingen kan fysisk stoppe deg fra å krysse grensen med en seed phrase i hodet – men det endrer ikke at du fortsatt har plikt til å følge lover om skatt, rapportering og eventuelle sanksjoner.

Teknisk sett kan du altså reise ut av landet uten en krone i kontanter, men med tilgang til store kryptoverdier via en seed phrase. Myndighetene kan ikke se det i passkontrollen, men de kan fange det opp senere hvis du veksler større beløp til vanlig valuta via regulerte børser, eller hvis midlene kan knyttes til ulovlig virksomhet.

Det er viktig å være klar over at:

  • Gevinster på kryptovaluta er skattepliktige i Norge.
  • Store transaksjoner inn og ut av kryptobørser ofte rapporteres og kan vekke oppmerksomhet.
  • Det er ulovlig å bruke kryptovaluta for å skjule utbytte av straffbare handlinger eller unndra skatt.

At noe er teknisk mulig, betyr ikke at det er lovlig å bruke det til å skjule penger eller omgå kontroll.

Hva skjer hvis du ikke deklarerer kontanter over 25 000 kroner?

Blir du tatt med mer kontanter enn lovlig uten å ha deklarert dem, risikerer du at pengene blir beslaglagt helt eller delvis. I tillegg kan du få bøter, og i alvorlige tilfeller kan det bli spørsmål om hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet.

Myndighetene ser på helheten: beløpets størrelse, forklaring på hvor pengene kommer fra, tidligere historikk og om det finnes andre tegn til kriminalitet. Har du fulgt reglene og deklarert beløpet, er det normalt uproblematisk å reise med store summer – men du kan bli spurt om bakgrunnen dersom beløpet er uvanlig høyt.

Hvor stor er risikoen for å bli tatt?

Ingen kan gi et eksakt tall på risikoen for å bli kontrollert, men det er et par ting det er greit å vite:

  • Tollkontroll skjer både ved stikkprøver og ved målrettede kontroller mot reisende som vekker mistanke.
  • Det brukes både skannere, intervju, observasjon og informasjon fra andre etater og land.
  • Flyplasser, ferger og grenseoverganger har jevnlig kontroller mot både varer og kontanter.

Mange reiser gjennom uten å møte kontroll, men når du først blir stoppet og har brutt reglene, kan konsekvensene bli betydelige. Regelen om 25 000 kroner i kontanter og verdigrensen for varer er derfor verdt å ta på alvor, selv om du tenker at «det skjer sikkert ikke meg».

Kontantsniffende hunder – finnes de faktisk?

Ja, kontantsniffende hunder er en reell ting. Tollvesenet bruker spesialtrente hunder som kan lukte seg frem til både narkotika, tobakk, enkelte typer matvarer og kontanter. Sedler har en tydelig lukt, blant annet fra trykkfarge og materialer, og store bunker penger blir ofte liggende i miljøer som gir et karakteristisk luktmønster hundene trenes på.

Hundene er ikke ufeilbarlige, men de er et effektivt verktøy for å finne skjulte penger, for eksempel i bagasje, biler eller klær. Kombinert med andre kontrollmetoder gjør dette det langt vanskeligere å «bare ta sjansen» på å smugle store kontantbeløp uten å melde fra.

Noen praktiske råd før du reiser

Hvis du vil holde deg på trygg grunn når du reiser med penger og verdier, kan du ta utgangspunkt i disse enkle rådene:

  • Ha kontanter under 25 000 kroner hvis du ikke vil deklarere beløpet.
  • Bruk bankkort, kredittkort og bankoverføringer for de store beløpene – det er både sikrere og mer praktisk.
  • Planlegger du å ta med mye gull, mynter eller andre verdigjenstander, sett deg inn i reglene og vurder å kontakte Tolletaten på forhånd.
  • Ta hensyn til både reglene i landet du skal til og reglene som gjelder når du kommer tilbake til Norge.
  • Er du i tvil, gå gjennom rød sone og spør – det er billigere enn å bli tatt i grønn sone med for mye.

Med litt planlegging kan du reise ut av landet med både kontanter, kort, verdigjenstander og eventuell kryptovaluta på en ryddig måte, uten ubehagelige overraskelser i tollen verken på vei ut eller inn igjen.