Det å velge riktig skylagringstjeneste handler om mer enn bare pris og lagringsplass. Sikkerheten til filene dine avhenger av hvilken type kryptering tjenesten bruker, hvordan du organiserer dataene, og hvilke rutiner du etablerer for backup. Med økningen i AI-drevne cyberangrep og mer avansert ransomware, er det viktigere enn noensinne å forstå forskjellen mellom ulike skylagringsløsninger.
De fleste nordmenn bruker skylagring daglig uten å tenke over sikkerhetssiden. Men feilkonfigurering og svake passord kan skape betydelige sikkerhetshull som truer både personlige data og forretningskritisk informasjon.
Tradisjonelle skylagringstjenester
Google Drive og Dropbox representerer den vanligste typen skylagring som de fleste kjenner til. Google Drive tilbyr 15 GB gratis lagringsplass, mens Dropbox gir 2 GB på gratisplanen. Begge tjenestene bruker 256-bit AES-kryptering for å beskytte filene dine.
Dropbox skiller seg ut med avanserte delingsmuligheter som passord-beskyttede lenker, mulighet til å deaktivere nedlasting for delte filer, og utløpsdato for delingslenker. Google Drive har på sin side bedre integrasjon med kontorapplikasjoner, noe som gjør samarbeid enklere.
Sikkerhetsmessig tilbyr begge tjenestene tofaktorautentisering og SSL/TLS-kryptering under dataoverføring. Google Drive har også avansert trusseldeteksjon og detaljert tilgangskontroll. Men det er én stor forskjell sammenlignet med krypterte tjenester: leverandøren har teknisk tilgang til filene dine.
Krypterte tjenester med zero-knowledge
NordLocker og lignende tjenester baserer seg på såkalt zero-knowledge-kryptering. Dette betyr at filene dine krypteres med en unik nøkkel som kun du kjenner til, og som tjenesteleverandøren ikke har tilgang til. Selv om noen bryter seg inn på selskapets servere, vil dataene være uleselige uten din personlige nøkkel.
NordLocker bruker AES-256 og 4096-bit RSA-kryptering kombinert med Argon2 og ECC-teknologi. Når du legger filer i NordLocker, krypteres de lokalt på enheten din før de lastes opp til skyen. Dette gir maksimal sikkerhet fordi dataene aldri eksisterer i ukryptert form på leverandørens servere.
Ulempen er at hvis du mister krypteringsnøkkelen eller glemmer hovedpassordet, kan verken du eller NordLocker få tilgang til filene. Det finnes ingen «glemt passord»-funksjon som kan redde deg, fordi leverandøren rett og slett ikke har noen måte å dekryptere dataene på.
Forskjellen som betyr noe
Den største forskjellen mellom Google Drive og Dropbox på den ene siden, og NordLocker på den andre, handler om tillit. Med tradisjonelle tjenester må du stole på at leverandøren beskytter dataene dine og ikke misbruker tilgangen. Med zero-knowledge-tjenester er du garantert at ingen andre kan se filene dine, men du tar også fullt ansvar hvis nøkkelen mistes.
For de fleste brukere er Google Drive eller Dropbox tilstrekkelig sikre til daglig bruk, spesielt med tofaktorautentisering aktivert. Men for sensitive dokumenter som skattepapirer, medisinske journaler eller forretningshemmeligheter, gir zero-knowledge-kryptering et høyere sikkerhetsnivå.
Vanlige sikkerhetsfeil
Den vanligste feilen er å bruke svake passord eller gjenbruke samme passord på flere tjenester. Selv med god kryptering er et svakt passord en åpen dør for hackere. Mange glemmer også å aktivere tofaktorautentisering, som gir et ekstra lag med beskyttelse.
Feilkonfigurasjon av tilgangsrettigheter er et annet stort problem. Når du deler filer eller mapper, kan feil innstillinger gjøre at uautoriserte personer får tilgang til sensitive data. Bedrifter som er sterkt avhengige av skylagring, må ha klare regler for hvem som kan dele data og med hvem.
Mange bruker også skylagring som eneste kopi av viktige filer. Dette er farlig fordi skylagring ikke er det samme som backup. Hvis noen sletter en fil i en delt mappe, synkroniseres slettingen til alle enheter. Og hvis skadelig programvare infiserer filene dine, kan de krypterte versjonene synkroniseres til skyen før du oppdager problemet.
Hvorfor data forsvinner
Den vanligste årsaken til datatap er rett og slett at noen sletter filer ved et uhell. Det kan skje i en delt mappe uten at personen som sletter er klar over konsekvensene. De fleste skylagringstjenester har en papirkurv der slettede filer lagres i 30 dager, men etter det er de borte for godt.
Inaktive kontoer er en annen risiko. Gratis skylagringskontoer kan bli slettet hvis de ikke brukes på lang tid, og da forsvinner alle filene permanent. MEGA har for eksempel en policy om at inaktive gratiskontoer kan bli slettet, og data som er eldre enn 30 dager kan ikke gjenopprettes.
Ransomware-angrep kan også føre til datatap hvis angriperne krypterer filene dine med sin egen nøkkel. Heldigvis har moderne tjenester som OneDrive innebygd beskyttelse som varsler deg om mistenkelig aktivitet og lar deg rulle tilbake til en tidligere versjon.
Gode rutiner for skylagring
Den viktigste regelen er 3-2-1-strategien: Ha tre kopier av dataene dine, på to forskjellige medier, og én kopi oppbevart på et annet sted. Dette betyr at skylagring bør være én av flere sikkerhetskopier, ikke den eneste.
Aktiver alltid tofaktorautentisering på skylagringskontoen din. Dette gjør det mye vanskeligere for angripere å få tilgang selv om de skulle få tak i passordet ditt. Bruk et sterkt og unikt passord som du lagrer i en passordbehandler.
For sensitive filer bør du vurdere å bruke kryptering, enten gjennom en zero-knowledge-tjeneste som NordLocker eller ved å kryptere filene selv før opplasting. Pass bare på at krypteringsnøklene ikke lagres på et utsatt sted.
Automatisering og overvåking
Sett opp automatiske backuprutiner slik at filene dine kopieres regelmessig uten at du må huske på det. Inkrementelle backuper, som kun lagrer endringer siden forrige backup, sparer både tid og lagringsplass.
Bedrifter bør ha en datalogg som viser hvem som har lastet opp, endret eller slettet filer. Dette gjør det lettere å spore feil og oppdage mistenkelig aktivitet tidlig. Overvåk også hvem som har tilgang til hvilke mapper, og fjern tilgangsrettigheter når de ikke lenger er nødvendige.
Test backup-systemet ditt jevnlig for å sikre at gjenoppretting faktisk fungerer når du trenger det. Det hjelper lite med backuper hvis du oppdager at de er korrupte eller ufullstendige når katastrofen er et faktum.
Versjonshistorikk og gjenoppretting
De fleste skylagringstjenester tilbyr versjonshistorikk som lar deg gå tilbake til tidligere versjoner av filer. OneDrive holder for eksempel på tidligere versjoner i opptil 30 dager, noe som gir deg en betydelig sikkerhetsmargin.
Hvis du oppdager at filer er slettet eller endret ved et uhell, må du handle raskt. Mange tjenester har funksjoner for massegjenoppretting som lar deg rulle tilbake hele biblioteket til et tidligere tidspunkt. Dette er spesielt nyttig etter ransomware-angrep eller omfattende feil.
For bedrifter er det smart å klassifisere data basert på hvor kritisk den er. De viktigste filene bør få høyest prioritet både i backup-strategien og ved gjenoppretting. Dette sikrer at virksomhetskritiske data kommer tilbake først hvis noe skulle gå galt.
Når zero-knowledge er riktig valg
Zero-knowledge-kryptering er det beste valget når du lagrer svært sensitive opplysninger som absolutt ikke må kunne leses av andre. Det gir deg fullstendig kontroll over hvem som kan se dataene dine, men krever også at du er ekstremt nøye med å sikkerhetskopiere krypteringsnøklene.
For de fleste privatpersoner er en kombinasjon fornuftig: bruk Google Drive eller Dropbox til daglige filer som bilder og dokumenter, og en kryptert tjeneste til skattepapirer og andre sensitive dokumenter. På den måten får du både bekvemmeligheten til tradisjonelle tjenester og sikkerheten til zero-knowledge-kryptering der det virkelig trengs.
Husk at ingen skylagringstjeneste er 100 prosent sikker. Det beste forsvaret er å kombinere flere lag med sikkerhet: sterke passord, tofaktorautentisering, kryptering av sensitive filer, regelmessige backuper til flere steder, og gode rutiner for tilgangskontroll. Med riktig oppsett kan skylagring være både praktisk og trygt.