Mange lurer på når påskeferien egentlig er i Norge, og hvilke dager som faktisk er “røde” i kalenderen. Det er et godt spørsmål, for her er det to ting som ofte blandes: skoleferie og helligdager. Skoleferien kan variere litt fra sted til sted, mens de røde dagene er faste helligdager som gjelder i hele landet.

I denne artikkelen får du en enkel oversikt over de røde dagene i påsken, hva som vanligvis regnes som påskeferie for elever, og hva du bør huske hvis du planlegger reise, jobb, barnepass eller aktiviteter.

Hva menes med “påskeferie” i Norge?

Når folk sier “påskeferie”, mener de ofte skoleferien. I grunnskolen og videregående har elevene vanligvis fri i påskeuka. Men hvor mange fridager det blir, kan variere litt mellom kommuner og fylker, fordi skolene følger en skolerute som bestemmes lokalt.

Det som er mest vanlig er at elevene har fri:

  • fra mandag i påskeuka
  • til og med 2. påskedag (mandag)

Noen steder er påskeferien litt lengre, for eksempel til og med tirsdagen etter påske. Derfor er det alltid lurt å sjekke skoleruta for din kommune hvis du må planlegge helt nøyaktig.

Hvilke dager i påsken er røde?

Røde dager betyr helligdager der mange har fri og mange butikker har stengt eller kortere åpningstid. I Norge er disse dagene i påsken røde:

  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • 1. påskedag (søndag)
  • 2. påskedag (mandag)

Dette er de fire “klassiske” røde påskedagene som gjelder over hele landet, uavhengig av hvor du bor.

Er påskeaften rød dag?

Påskeaften (lørdag) er ikke en rød dag i seg selv. Likevel opplever mange at den fungerer som en slags fridag, fordi det ofte er roligere tempo, og mange butikker stenger tidligere.

For planlegging i praksis betyr det gjerne:

  • flere butikker kan ha kortere åpningstid
  • det kan være lurt å handle i god tid
  • offentlige kontorer er som regel stengt i helger uansett

Hvorfor varierer datoen på påsken fra år til år?

En grunn til at påskeferie kan føles litt “uforutsigbar” er at datoen flytter seg hvert år. Påsken følger ikke en fast dato som julen gjør. Den styres av en regel som gjør at den kan havne både tidlig og sent på våren.

Reglene som bestemmer når påsken kommer

I Norge følger vi den vestlige (kirkelige) beregningen av påske. Den kan forklares ganske enkelt med tre trinn:

  • 1) Startpunktet er “vårjevndøgn” i kirkekalenderen: Her bruker man en fast dato, 21. mars, som et slags referansepunkt (selv om den astronomiske datoen kan variere litt i virkeligheten).
  • 2) Så ser man etter første fullmåne etter dette: Når den første fullmånen etter 21. mars har “passert”, er man et steg nærmere påske.
  • 3) Påske blir første søndag etter denne fullmånen: Det betyr at påskedag alltid havner på en søndag, men datoen kan flytte seg fra år til år.

Dette er grunnen til at påsken kan komme tidlig ett år og sent et annet. Når fullmånen kommer tidlig etter 21. mars, kan påsken bli tidlig. Kommer fullmånen sent, blir påsken senere.

En nyttig huskeregel er derfor: Påske = første søndag etter første fullmåne etter 21. mars.

På grunn av disse reglene kan 1. påskedag i praksis falle i et spenn fra slutten av mars til slutten av april. Det gjør at både skoleferie, reiseplaner og åpningstider kan variere en del fra år til år.

Du kan også høre at noen land feirer påske på andre datoer (for eksempel enkelte ortodokse kirker). Det skyldes at de kan bruke andre kalendere og beregningsmåter. I Norge er det likevel den vestlige beregningen over som er det vanlige utgangspunktet.

Typisk påskeferie for skoleelever

Selv om skoleruta kan variere, kan du ofte tenke på påskeferien som en periode på omtrent en uke, der man har fri i påskeuka, pluss den røde mandagen etterpå.

En typisk modell ser ofte slik ut:

  • Fredag før palmesøndag: vanlig skoledag for mange (noen har fri, men det varierer)
  • Mandag–onsdag i påskeuka: ofte skoleferie
  • Skjærtorsdag–2. påskedag: røde dager og helg

For foreldre betyr dette ofte at man må planlegge barnepass og ferieuttak litt på forhånd, særlig hvis man jobber i en bransje som ikke stenger på helligdager.

Hvordan påvirker de røde dagene jobb og lønn?

For mange betyr røde dager fri. Men ikke alle jobber har stengt. Jobber du i for eksempel helse, hotell, restaurant, transport eller butikk, kan du ha arbeidsdager i påsken – ofte med egne regler for tillegg og arbeidstid.

Det varierer etter tariffavtale og arbeidsplass, men to generelle punkter er ofte aktuelle:

  • Planlegging: arbeidsgiver setter ofte opp turnus/plan i god tid før påske
  • Tillegg: mange får ekstra betaling for arbeid på helligdager, men ikke alle

Det viktigste er å sjekke hva som gjelder der du jobber, spesielt hvis du skal reise eller har behov for fri.

Åpningstider i påsken: hva bør du regne med?

Påsken påvirker åpningstider mer enn mange tror. De røde dagene er ofte stengt for vanlige butikker, og dagene rundt kan ha avvikende åpningstid.

Som en tommelfingerregel:

  • Skjærtorsdag og langfredag: ofte stengt
  • Påskeaften: ofte kortere åpningstid
  • 1. og 2. påskedag: ofte stengt

Hvis du planlegger hytte, reise eller større selskap, er det lurt å handle inn det viktigste før det blir “pause” i butikkene.

En enkel huskeliste før påsken

  • Sjekk skoleruta lokalt hvis du trenger nøyaktige datoer for påskeferie.
  • Husk at de røde påskedagene alltid er skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag.
  • Planlegg handling og reise litt tidligere enn du pleier.
  • Hvis du jobber turnus: sjekk vaktplan og eventuelle tillegg i god tid.

Påsken blir enklere å planlegge når du skiller mellom skoleferie og røde dager. Da slipper du å bli overrasket av stengte butikker, endrede åpningstider eller at skoleferien er litt annerledes der du bor.