Mange tror psykologer og psykiatere gjør det samme, men det er faktisk ganske store forskjeller mellom de to yrkesgruppene. Både utdanningen, behandlingsmetodene og hvilke pasienter de jobber med varierer betydelig.
Den mest grunnleggende forskjellen er at psykiatere er leger, mens psykologer ikke er det. Dette påvirker alt fra hvordan de arbeider til hvilke verktøy de har tilgjengelig for å hjelpe pasientene sine.
Utdanning og bakgrunn
En psykolog har vanligvis gjennomført en femårig mastergrad i psykologi ved et universitet. Etter endt utdanning må de ofte ta videreutdanning og spesialisering for å kunne jobbe selvstendig med kliniske pasienter. Denne spesialiseringen tar vanligvis tre år og kalles autorisasjon som spesialist i klinisk psykologi.
En psykiater må først gjennomføre en seksårig legestudium, deretter jobbe som lege i minst halvannet år før de kan spesialisere seg i psykiatri. Spesialiseringen i psykiatri tar normalt fem år. Det betyr at en ferdig spesialist i psykiatri har minst 12-13 års utdanning og erfaring bak seg.
Medisinsk behandling
Den kanskje viktigste praktiske forskjellen er at psykiatere kan skrive ut resepter, mens psykologer ikke kan det. Siden psykiatere er leger, har de rett til å forskrive medikamenter som antidepressiva, angstdempende midler, sovemedisin og andre psykofarmaka.
Psykologer må henvise pasienter til fastlege eller psykiater dersom de mener pasienten kan ha nytte av medikamentell behandling. I praksis samarbeider derfor ofte psykologer og psykiatere om pasienter som både trenger samtaleterapi og medisinering.
Det er viktig å vite at ikke alle psykiske lidelser krever medisin. Mange mennesker blir friske ved hjelp av kun samtaleterapi hos psykolog.
Tilnærming til behandling
Psykologer jobber primært med samtaleterapi og ulike terapeutiske metoder. De bruker teknikker som kognitiv terapi, atferdsterapi, psykodynamisk terapi og andre behandlingsformer som fokuserer på tanker, følelser og atferd. En typisk time hos en psykolog består av samtale der man arbeider med konkrete problemer og utvikler strategier for å håndtere utfordringer.
Psykiatere har også kompetanse på samtaleterapi, men i det offentlige helsevesenet jobber de ofte mer med utredning, diagnostisering og medisinsk oppfølging. En konsultasjon hos psykiater er gjerne kortere og mer fokusert på symptomer, medisinering og medikamentjusteringer. Dette skyldes delvis kapasitetsutfordringer i helsevesenet.
I privat sektor kan psykiatere tilby mer omfattende samtalebasert behandling, men dette er ofte kostbart siden man må betale selv.
Når bør du oppsøke psykolog?
Psykolog passer godt dersom du sliter med utfordringer som angst, depresjon, stress, søvnproblemer, relasjonsproblemer eller livskriser. De er også riktige å oppsøke for vansker knyttet til selvfølelse, traumer, sorg eller hvis du ønsker personlig utvikling.
Mange oppsøker psykolog når de merker at livet føles vanskelig over tid, men det ikke nødvendigvis dreier seg om en alvorlig psykisk lidelse. Psykologer er gode på å hjelpe folk med å forstå egne reaksjonsmønstre og utvikle bedre mestringsstrategier.
Du trenger ikke henvisning for å gå til privat psykolog, men det kan bli dyrt. Med henvisning fra fastlege kan du få behandling hos psykolog i det offentlige eller ved såkalte raskere tilbake-ordninger der det offentlige dekker en del av utgiftene.
Når bør du oppsøke psykiater?
Psykiater er ofte aktuelt ved mer alvorlige psykiske lidelser som bipolar lidelse, schizofreni, alvorlig depresjon, psykoser eller tilstander der medisinering kan være nødvendig. Psykiatere er også sentrale ved utredning av komplekse diagnoser.
Dersom du allerede er i behandling hos psykolog og behandlingen ikke gir tilstrekkelig effekt, kan det være aktuelt å få vurdert om medikamenter kan være til hjelp. Da vil psykologen din ofte anbefale kontakt med psykiater eller fastlege.
For å komme til psykiater i det offentlige helsevesenet må du ha henvisning fra fastlege. Fastlegen vurderer om det er grunnlag for henvisning basert på symptomene dine og hvor alvorlig situasjonen er.
Fastlegen som første stoppested
Mange starter med å kontakte fastlegen når de sliter psykisk. Det er ofte et fornuftig første steg. Fastlegen kan vurdere situasjonen, eventuelt starte behandling med samtaler eller medisiner, og henvise videre til psykolog eller psykiater ved behov.
Fastleger har grunnleggende kompetanse på vanlige psykiske plager og kan behandle lett til moderat depresjon og angst. De kan også skrive ut resepter på vanlige antidepressiva og angstdempende medikamenter. Ved mer komplekse eller alvorlige tilstander vil de henvise til spesialisthelsetjenesten.
Hva med ventetid?
Dessverre er det ofte lang ventetid i det offentlige helsevesenet, både for psykolog og psykiater. Det er ikke uvanlig med flere måneders ventetid. Ved akutte kriser eller alvorlige tilstander skal det gå raskere, men systemet er ofte overbelastet.
Mange velger derfor å gå til privat psykolog dersom de har råd til det. Prisen varierer, men ligger ofte mellom 900 og 1500 kroner per time. Noen arbeidsgivere tilbyr helseforsikring som dekker deler av utgiftene til psykolog.
For privat psykiater er prisene gjerne høyere, ofte mellom 1500 og 2500 kroner per konsultasjon. Det er færre som velger privat psykiater på grunn av kostnadene.
Kan de jobbe sammen?
Ja, det er faktisk ganske vanlig at psykologer og psykiatere samarbeider om pasienter. Mange mennesker har nytte av både samtaleterapi og medisinering. Da kan psykologen ha ansvaret for den løpende terapien, mens psykiateren håndterer medisinsk oppfølging og justeringer av medikamenter.
Dette kalles tverrfaglig samarbeid og regnes som god praksis ved mange psykiske lidelser. De to faggruppene utfyller hverandre ved at de har forskjellig kompetanse og ulike verktøy tilgjengelig.
Hvilken tilnærming er best?
Det finnes ikke ett riktig svar på om psykolog eller psykiater er best. Det avhenger helt av hvilke utfordringer du har og hva slags hjelp du trenger. Noen mennesker blir helt friske uten medisiner, andre har stor nytte av medisinering kombinert med terapi, og noen har kun behov for medisinsk behandling.
Forskning viser at kombinasjonen av samtaleterapi og medisinering ofte er mest effektivt ved moderat til alvorlig depresjon og enkelte angstlidelser. Ved lettere plager holder det ofte med kun terapi.
Det viktigste er å søke hjelp når du trenger det, uansett om du starter med fastlege, psykolog eller psykiater. Alle disse kan veilede deg videre dersom du trenger en annen type hjelp enn det de selv kan tilby.
Andre yrkesgrupper innen psykisk helse
Det er også verdt å nevne at det finnes flere andre fagpersoner som jobber med psykisk helse. Psykiatriske sykepleiere har spesialkompetanse på psykiatri og jobber ofte tett med både psykologer og psykiatere. Sosionomer kan tilby samtaler og praktisk oppfølging. Vernepleiere jobber ofte med mennesker med utviklingshemming og psykiske utfordringer.
I tillegg finnes det ulike terapeuter med forskjellig bakgrunn, som familieterapeuter, sexologer og rusrådgivere. Disse har ofte spesialisert seg innenfor sitt felt og kan være riktige å oppsøke ved spesifikke problemer.
Når du tar kontakt med hjelpeapparatet, vil de vanligvis sørge for at du kommer i kontakt med riktig fagperson basert på dine behov. Du trenger ikke å ha full oversikt over alle yrkesgrupper før du ber om hjelp.