BMI og fettprosent er to begreper som ofte brukes når man snakker om vekt, helse og kroppssammensetning. Mange tror de betyr det samme, men det er faktisk stor forskjell på hva de måler, hvordan de beregnes og hva de sier om helsen din. For å forstå forskjellen må vi gå litt dypere inn i både historien bak BMI, hvordan fettprosent måles, og hvordan de to målene kan brukes i praksis.

Hva er BMI?

BMI står for Body Mass Index og ble utviklet allerede på 1800-tallet av den belgiske matematikeren Adolphe Quetelet. Han var ikke lege, men ønsket et enkelt tall som kunne brukes til å se mønstre i befolkningens vekt. Formelen er enkel: man tar kroppsvekten i kilo og deler den på høyden i meter opphøyd i annen. Eksempel: En person på 80 kilo og 1,80 meter høy får en BMI på 24,7.

Kategorier for BMI

  • Under 18,5 = undervekt
  • 18,5–24,9 = normalvekt
  • 25–29,9 = overvekt
  • 30–34,9 = fedme grad 1
  • 35–39,9 = fedme grad 2
  • 40 og oppover = fedme grad 3

BMI er altså en grov skala som sier noe om forholdet mellom høyde og vekt, men den tar ikke hensyn til hva vekten består av – muskler, fett, bein eller vann.

Hva er fettprosent?

Fettprosent er derimot et mål på hvor stor andel av kroppen din som består av fett. Resten er muskler, bein, organer og væske. Dette tallet er mer direkte knyttet til helserisiko, fordi det ikke bare handler om kroppsvekt, men om sammensetningen av kroppen.

Normale fettprosenter

  • Menn: 8–20 % regnes som normalt, 20–25 % er overvektig, og over 25 % defineres som fedme.
  • Kvinner: 15–30 % regnes som normalt, 30–35 % er overvektig, og over 35 % defineres som fedme.

Kvinner har naturlig høyere fettprosent enn menn, blant annet på grunn av hormoner og biologiske funksjoner knyttet til reproduksjon.

Hvordan måles fettprosent?

Det finnes flere metoder, med ulik nøyaktighet og pris:

  • Hudfoldsmålinger: Bruk av kaliper for å klype sammen hud og fettlag. Billig, men krever erfaring for å være nøyaktig.
  • BIA (bioelektrisk impedansanalyse): Elektriske signaler sendes gjennom kroppen. Brukes i mange kroppsanalysevekter, men kan påvirkes av væskebalanse.
  • DEXA-skanning: Røntgenteknologi som måler bein, muskler og fett. Svært nøyaktig, men dyr og ikke alltid tilgjengelig.
  • Vannveiing: Kroppen veies under vann. Nøyaktig, men upraktisk.

Svakheter ved BMI

  • Skiller ikke mellom fett og muskler.
  • Kan feilklassifisere idrettsutøvere og muskuløse personer som «overvektige».
  • Kan undervurdere fett hos eldre, som mister muskelmasse men beholder fett.

Styrker ved BMI

  • Veldig enkel å regne ut.
  • Billig og praktisk, brukes globalt.
  • Nyttig på befolkningsnivå for å se trender i folkehelse.

Fordeler ved fettprosent

  • Gir et presist bilde av kroppens sammensetning.
  • Brukes til å måle framgang i trening og vektnedgang.
  • Mer direkte koblet til helserisiko enn BMI.

Begrensninger ved fettprosent

  • Målemetodene varierer i nøyaktighet.
  • Kan være dyrt å få helt presise målinger.
  • Resultatene kan påvirkes av dagsform, væskeinntak og tidspunkt på dagen.

BMI og fettprosent i praksis – eksempler

  • Idrettsutøveren: En styrkeløfter på 100 kilo og 1,80 meter får en BMI på 30,8, som tilsvarer fedme. Men fettprosenten kan være så lav som 12 %. Her blir BMI misvisende.
  • Kontorarbeideren: En person på 70 kilo og 1,70 meter har BMI 24,2 – normalvekt. Men fettprosenten kan være 34 %, noe som indikerer høy helserisiko.
  • Eldre person: BMI 23 kan virke normalt, men lav muskelmasse og høy fettprosent kan gi dårlig helse, selv med «normal vekt».

Hvilket mål er best?

Det korte svaret er at fettprosent gir et mer nøyaktig bilde på individnivå, mens BMI er nyttig som et grovt verktøy på befolkningsnivå. For deg personlig kan det være nyttig å bruke begge deler: BMI for å følge med på vektforholdet, og fettprosent for å se hvordan kroppen faktisk er sammensatt.

Helsekonsekvenser

Forskning viser at høy fettprosent, spesielt rundt magen (visceralt fett), er sterkt knyttet til økt risiko for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og enkelte kreftformer. BMI fanger ikke alltid opp denne risikoen, mens fettprosent gir et klarere bilde.

Hvordan bruke målene i praksis?

  • Hvis du er usikker på helsen din, start med BMI – det gir en pekepinn.
  • Hvis du trener eller vil følge kroppen nøye, bruk fettprosent for mer presise mål.
  • Kombiner gjerne begge med livsstilsfaktorer som kondisjon, styrke, kosthold og blodprøver.

Oppsummering

BMI er et enkelt forholdstall som gir en indikasjon på kroppsvekt i forhold til høyde, men som kan være misvisende for enkeltpersoner. Fettprosent viser hvor mye av kroppen som faktisk består av fett, og gir dermed et mer presist bilde av helserisiko. Brukt sammen gir de et bedre helsebilde enn hver for seg.