Er jeg deprimert?

Denne artikkelen kan ikke svare på det, og du skal være skeptisk til nettsider som later som de kan. Depresjon er en diagnose, og den stilles av en lege eller psykolog etter en samtale med deg. Det du kan gjøre her, er å se hva fagfolk faktisk ser etter — og vite at depresjon er blant de tilstandene det finnes best behandling for.

Hvor du får hjelp, og når

Hvis du leser dette fordi du har det vondt akkurat nå, er dette de fire numrene som gjelder. Du trenger ikke å ha bestemt deg for at det er depresjon for å ringe.

Og så det viktigste av alt, som ikke er et krisenummer: fastlegen din. Det er dit de aller fleste skal, og det er den eneste av disse som kan utrede deg, sjekke kroppen og henvise videre. Er du usikker på hvem legen din er, står det på Helsenorge under Min fastlege.

Forskjellen på å være nedfor og å være deprimert

Alle er triste i perioder. Etter et brudd, et dødsfall, en oppsigelse eller en lang mørk vinter er tungsinn en normal reaksjon, ikke en sykdom. Helsenorge setter skillet slik: depresjon er noe annet enn å være nedstemt og trist i korte perioder, fordi depresjonen påvirker hvordan du fungerer i hverdagen over tid.

To ting skiller altså:

• Varighet. Symptomene har vart mesteparten av tiden i minst to uker.
• Funksjon. Det går ut over jobb, skole, familie eller de helt vanlige tingene du pleide å klare uten å tenke over det.

To-ukers-kriteriet er ikke en tilfeldig grense. Det er kravet som må være oppfylt for at diagnosen i det hele tatt kan stilles, og Norsk Helseinformatikk formulerer det rett fram: for å stille diagnosen depresjon må tilstanden ha vart i minst to uker. Har du hatt en dårlig uke, er ikke det depresjon. Har du hatt det slik i to måneder, er det verdt en legetime uansett hva det ender opp med å hete.

Symptomene legen ser etter

Hovedsymptomene er tre, og de er formulert nesten likt hos Helsenorge og NHI: nedstemthet mesteparten av tiden, tap av interesse og glede for ting du vanligvis liker, og redusert energi eller at du blir sliten av lite.

Rundt disse ligger en rekke tilleggssymptomer som Helsenorge lister opp:

• skyldfølelse og negative tanker om deg selv
• manglende initiativ, at det enkleste blir uoverkommelig
• håpløshet
• søvnvansker — enten at du ikke får sove, eller at du sover mye og aldri blir uthvilt
• endret appetitt, opp eller ned
• redusert seksuell interesse
• uro og angst
• følelsesmessig flathet, at du verken blir glad eller lei deg
• irritabilitet
• konsentrasjons- og hukommelsesproblemer

Ikke alle må være til stede. Antallet og tyngden er det som skiller mild fra moderat og alvorlig depresjon, og den vurderingen gjør legen, ikke en avkryssingsliste på nett. Tanker om å ta sitt eget liv hører også til bildet, men mange som er deprimerte har dem ikke — du kan ha en behandlingstrengende depresjon uten en eneste slik tanke. Har du dem, ring 113 hvis det haster, ellers 116 117 eller 116 123 i dag.

Til perspektiv: Folkehelseinstituttet anslår at mellom 7 og 10 prosent av voksne får en depressiv lidelse i løpet av et år. Det er ikke en sjelden tilstand, og fastlegen din har sett den mange ganger denne måneden.

Kroppslige årsaker som kan ligne depresjon

Tretthet, tungsinn og treg tankegang er ikke bevis på depresjon. Flere kroppslige tilstander gir de samme symptomene, og noen av dem behandles med en tablett eller en soveplan snarere enn med terapi.

• Lavt stoffskifte. NHI beskriver at symptomer på hypotyreose kan være nedstemthet, likegyldighet, hukommelsessvikt og økt søvnbehov, og at det i dag er svært vanlig at fastlegen sjekker stoffskiftet hos den som er trøtt, nedstemt og apatisk. Det gjøres med en blodprøve, TSH.
• Jernmangel og annen blodmangel. Lav blodprosent gir slitenhet og tungt hode. Det påvises med blodprøve. Vi har en egen gjennomgang av hvordan du kan vite om du har jernmangel.
• D-vitaminmangel. Symptomene overlapper — slapphet, muskelsvakhet, tungsinn — og norske vintre gjør mangelen vanlig. Se hva som faktisk kjennetegner D-vitaminmangel.
• Søvnmangel. Kronisk for lite søvn gir nedstemthet, irritabilitet og konsentrasjonssvikt som er vanskelig å skille fra en mild depresjon. Samtidig er søvnvansker et symptom på depresjon i seg selv, så sammenhengen går begge veier. Begynn eventuelt med rådene for bedre søvn.
• Årstid. Nedstemthet som kommer hver høst og gir seg hver vår er et eget mønster. Vi har skrevet om hvordan du takler mørketiden.

NHI nevner også kronisk sykdom som hjerneslag, hjerteinfarkt, KOLS, nevrologisk sykdom og demens blant tilstander som kan gi eller følges av depresjon. Poenget er ikke at du skal diagnostisere deg selv med noe annet. Poenget er at dette er en av grunnene til at legen bør se på deg, og ikke bare et nettsted.

Hva som faktisk skjer hos fastlegen

Terskelen føles ofte høyere enn den er. En vanlig time varer et kvarter, og den består i hovedsak av at legen spør og du svarer.

1. Du bestiller time. Du kan skrive «nedstemt» eller «sliten» som årsak hvis du ikke vil skrive mer. Trenger du lengre tid, si fra ved bestilling — mange leger setter av dobbelttime for dette.
2. Legen spør hvordan du har hatt det, hvor lenge, hvordan du sover og spiser, hvordan det går på jobb, og om du har tanker om å skade deg selv. Det siste spørsmålet kommer nesten alltid. Det er rutine, ikke en anklage, og du vinner ingenting på å svare unnvikende.
3. Legen bruker gjerne et kort skjema med spørsmål av typen «har du de siste par ukene følt deg nedfor eller at alt er håpløst». Det er et hjelpemiddel, ikke en dom.
4. Det tas ofte blodprøver. Ikke for å påvise depresjon — NHI slår fast at det ikke finnes laboratorieprøver som kan påvise depresjon — men for å utelukke stoffskifte, blodmangel og annet.
5. Dere blir enige om noe. Det kan være en ny time om to uker, en sykmelding, en henvisning, eller å begynne med behandling med en gang.

Legen har taushetsplikt. Å be om hjelp for psykisk helse gir deg ikke en merkelapp som følger deg gjennom livet, og det står ikke i vitnemålet ditt.

Hva behandling kan bestå i

Behandlingen avhenger av hvor tung depresjonen er.

• Samtalebehandling. Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte formen, ifølge NHI. Dette kan foregå hos psykolog, hos kommunens psykiske helsetjeneste, eller hos fastlegen selv.
• eBehandling. Helsenorge tilbyr veiledet internettbehandling for depresjon, som er kognitiv terapi du gjør selv med oppfølging fra en behandler.
• Antidepressiva. Aktuelt særlig ved moderat og alvorlig depresjon, og ofte kombinert med samtalebehandling. Kallenavnet «lykkepiller» er misvisende: medisinene gir ingen rus og ingen kunstig lykke. De demper i beste fall bunnen nok til at du orker å ta tak i resten.
• Fysisk aktivitet. NHI skriver at fysisk trening er vist å ha gunstig effekt på depressive symptomer. Det er behandling, ikke bare et godt råd.

Om utsiktene sier NHI dette: en ubehandlet depressiv episode varer typisk fra et halvt til to år, prognosen for den enkelte episoden er vanligvis god, og 60 til 80 prosent av dem som behandles blir vesentlig bedre i løpet av seks uker. Omtrent halvparten opplever en ny episode senere i livet. Varer symptomene i to år eller mer, kalles det dystymi og behandles annerledes.

Lurer du på hvem du skal til, har vi forklart forskjellen på psykolog og psykiater. Henger det du kjenner på sammen med noe som har skjedd tidligere, kan det være nyttig å lese hva det betyr å ha traumer.

Hva du kan gjøre selv i mellomtiden

Dette erstatter ikke behandling, og det er ikke en test på viljestyrke. Det er tiltakene Helsenorge trekker fram som støtte ved milde til moderate plager:

• Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også de dagene det ikke er noen grunn til det.
• Spis til faste tider, selv uten matlyst.
• Kom deg ut i dagslys. Om vinteren betyr det midt på dagen.
• Beveg deg. En tur teller.
• Hold én sosial kontakt i uka i live, også når du ikke orker. Ensomhet forsterker det meste av dette.
• Vær forsiktig med alkohol. Det gir noen timers lettelse og gjør de neste dagene verre.

Hvis du er bekymret for en annen

Spør direkte. «Jeg synes du har virket tung i det siste — hvordan har du det egentlig?» er nok. Å spørre noen om de har tanker om å ta sitt eget liv gir dem ikke ideen; det gir dem en åpning. Bli sittende og hør ferdig uten å foreslå løsninger med en gang.

Konkret hjelp slår oppmuntring: tilby å bestille legetimen, tilby å bli med dit, kom innom med middag. Er du redd for at det haster, ring 116 117, eller 113 hvis du tror liv står i fare. Du kan også ringe 116 123 for å få råd om hvordan du skal håndtere det — hjelpetelefonen tar imot pårørende, ikke bare den som sliter.

Og for din egen del: bestill den timen i dag. Ikke fordi du har konkludert med at du er deprimert, men fordi det er legen som skal konkludere, og køen til den samtalen begynner med en telefon.