Hvilken by er verdens største?

Jakarta er verdens største by. Storbyområdet hadde 41,9 millioner innbyggere i 2025, ifølge FNs World Urbanization Prospects 2025. Dhaka følger med 36,6 millioner og Tokyo med 33,4. Svaret er ferskt: Tokyo var størst i et kvart århundre, helt til FN la om målemetoden høsten 2025.

Det korte svaret er altså Jakarta. Det lange svaret er at «størst» betyr tre forskjellige ting, og at de tre gir tre forskjellige lister. Her er begge deler.

Topp ti i verden i 2025

Tallene under er FNs egne, hentet fra 2025-utgaven av World Urbanization Prospects. De gjelder sammenhengende bebygde byområder, ikke kommuner.

Kairo er den eneste av de ti som ikke ligger i Asia. Mexico by og São Paulo var på listen i 2000, men ble skjøvet ut da Kairo og Shanghai vokste forbi dem.

Tre måter å måle en by på, og tre ulike svar

Grunnen til at spørsmålet er vanskelig, er at en by ikke har én naturlig grense. Den har minst tre:

• Bykommunen. Den administrative grensen, trukket av politikere. Den kan være altfor liten (Paris kommune har rundt to millioner innbyggere, byområdet over ni) eller absurd stor, som vi skal se med Chongqing.
• Tettstedet. Der husene faktisk står tett, uavhengig av hvilken kommune de ligger i. Dette er målestokken FN nå bruker, og den SSB bruker i Norge.
• Metropolregionen. Hele pendleromlandet, inkludert forsteder og småbyer folk kjører inn fra. Den gir de største tallene, men også de mest tøyelige.

De samme tre nivåene gjør at befolkningstall er notorisk vanskelige å sammenligne mellom land, på samme måte som bruttonasjonalproduktet må regnes om før to økonomier kan settes ved siden av hverandre.

Hvorfor Tokyo mistet førsteplassen i 2025

Fram til og med 2018-utgaven brukte FN hvert lands egen definisjon av hva en by er. Noen land oppga administrative grenser, andre oppga hele metropolregioner. Sammenligningen haltet.

I 2025-utgaven gikk FN over til én felles regel, kalt «Degree of Urbanization»: en by er et sammenhengende område av rutenettceller på én kvadratkilometer med minst 1 500 innbyggere per kvadratkilometer, og til sammen minst 50 000 innbyggere. Samme terskel i alle land.

Utslaget var dramatisk for Jakarta. Med indonesiske myndigheters egen avgrensning ville Jakarta hatt rundt 12 millioner innbyggere i 2025 og ligget på 30. plass. Med den nye regelen, som tar med den tettbygde bebyggelsen som henger sammen med sentrum, ble tallet 42 millioner og førsteplassen. Guangzhou og Seoul omtrent doblet seg på samme vis. Tokyo, som allerede ble målt som en stor region, gikk motsatt vei: fra 37 til 33 millioner, og fra første til tredje plass.

Byen endret seg ikke over natten. Målebåndet gjorde det. Det er et poeng verdt å ta med seg neste gang du ser en topp ti-liste over byer uten årstall og definisjon.

Chongqing: 32 millioner på papiret, sju millioner i praksis

Chongqing i Kina blir jevnlig kalt verdens største by. Kommunen har et areal på 82 400 kvadratkilometer og hadde 32,05 millioner innbyggere i 2020, ifølge Store norske leksikon. Arealet er større enn Tsjekkia.

Men Chongqing er en by på samme måte som Vestland fylke er en by. Rundt ti millioner bor i selve byområdet; de øvrige drøyt tjue millionene bor i fjellbygder og jordbruksdistrikter innenfor den administrative grensen. FN, som måler den sammenhengende bebyggelsen, fører Chongqing opp med 7,1 millioner innbyggere i 2025 og en 51. plass på verdenslisten.

Sagt på en annen måte: avhengig av hvilken linje du tegner, er Chongqing enten verdens største by eller nummer 51. Begge tallene er riktige. Det er spørsmålet som er upresist.

Hvilken by har flest innbyggere innenfor bygrensen?

Måler du på administrativ grense, er Chongqing svaret med sine 32 millioner. Vil du ha et tall som faktisk beskriver en by, må du bruke tettstedet eller metropolregionen, og da er du tilbake til Jakarta. Det finnes ingen offisiell internasjonal fasit for «innenfor bygrensen», fordi bygrenser settes nasjonalt og etter helt ulike prinsipper. Det er samme type problem som når land skal sammenlignes på tvers av avtaleverk og medlemskap, slik forskjellen på Schengen og EU viser: kartet avhenger av hvilken linje du tegner.

Hva FN venter fram mot 2050

Antall megabyer med minst ti millioner innbyggere er firedoblet fra åtte i 1975 til 33 i 2025, og 19 av dem ligger i Asia. FN venter 37 megabyer i 2050, når Addis Abeba, Dar es Salaam, Hajipur og Kuala Lumpur passerer ti millioner.

Toppen ser slik ut i FNs framskrivning for 2050:

Dhaka og Shanghai vokser raskest av dagens ti største. Tokyo og Seoul er de eneste to som ventes å krympe. Karachi kommer inn på listen allerede rundt 2030.

De virkelig raske vekstratene finner du likevel ikke blant kjempene. Rundt 400 byer vokste med mer enn fire prosent i året mellom 2015 og 2025. En tredel av dem ligger i Afrika sør for Sahara og en firedel i Sentral- og Sør-Asia, og over 70 prosent av dem hadde færre enn 250 000 innbyggere i 2025. Bare tre av de hurtigvoksende byene var større enn fem millioner: Luanda i Angola, Dar es Salaam i Tanzania og Kozhikode i India.

Samtidig krympet mer enn 3 000 byer i samme periode. Mexico by falt fra 19,0 til 17,7 millioner mellom 2015 og 2025.

FN venter at verdens bybefolkning vokser med 986 millioner mennesker fram til 2050, og at over halvparten av veksten kommer i sju land: India, Nigeria, Pakistan, DR Kongo, Egypt, Bangladesh og Etiopia. I 2025 bodde 45 prosent av verdens 8,2 milliarder mennesker i byer, 36 prosent i tettsteder og småbyer og 19 prosent på landsbygda. To tredeler av all befolkningsvekst fram mot 2050 kommer i byene. Hvor mye plass den veksten legger beslag på, er en egen diskusjon som griper rett inn i spørsmålet om sirkulær økonomi.

Hvor stor er Oslo i denne sammenhengen?

Oslo tettsted hadde 1 110 887 innbyggere 1. januar 2025 og strekker seg over ni kommuner: Oslo, Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Nittedal og Lier. Oslo kommune alene hadde 728 714 innbyggere 1. januar 2026. Begge tall er fra SSB.

Norge har med andre ord nøyaktig samme måleproblem som resten av verden, bare i mindre skala: Oslo er enten en by på 0,73 millioner eller på 1,11 millioner, avhengig av om du spør en kommunepolitiker eller en statistiker.

Jakarta har omtrent 38 ganger så mange innbyggere som Oslo tettsted. Blant FNs drøyt 12 000 registrerte byer havner Oslo i gruppen mellomstore byer på én til fem millioner, og den gruppen teller 429 byer. Til gjengjeld er 96 prosent av verdens byer mindre enn én million, og 81 prosent har under 250 000 innbyggere. De aller fleste bymennesker bor ikke i megabyer. De bor i noe som ligner mer på Bergen enn på Dhaka.

Det er heller ikke gitt at de største byene er de dyreste eller de mest attraktive å bo i, og prisnivået følger ingen enkel kurve med innbyggertallet, som oversikten over de billigste landene å bo i i Europa viser.

Hvordan sjekke tallet selv

Skal du bruke et byfolketall til noe, oppgi alltid to ting sammen med tallet: årstallet og hvilken grense det gjelder. FNs World Urbanization Prospects har fritt tilgjengelige tabeller for over 12 000 byer med minst 50 000 innbyggere, med tall fra 1975 til 2050. For norske tall er SSBs statistikk over tettsteders befolkning og areal riktig sted. Og hvis du lurer på hvor gammelt et byområde egentlig er før det ble stort, er historien om når London ble grunnlagt et greit sted å begynne.