Tenk deg at du kjøper en mobiltelefon. Etter et par år går den i stykker, og du kaster den. Metallene, plasten og de sjeldne jordartene forsvinner på søppelfyllingen. I en sirkulær økonomi ville historien vært annerledes – telefonen ville blitt reparert, oppgradert eller resirkulert slik at materialene kunne brukes om igjen.

Sirkulær økonomi handler om å skape kretsløp der ressurser brukes om og om igjen, i stedet for den tradisjonelle modellen hvor vi tar, lager og kaster. Norge har gode forutsetninger for å lykkes med denne omstillingen, med vår sterke industrihistorie og høye teknologikompetanse.

Fra lineær til sirkulær tankegang

Den lineære økonomien vi har levd med siden industrialiseringen fungerer som en enveiskjørt gate. Vi henter ut råvarer fra naturen, produserer varer, bruker dem, og kaster dem når vi er ferdige. Dette systemet har gitt oss velstand, men prisen blir stadig tydeligere – overforbruk av ressurser, klimaendringer og enorme mengder avfall.

I den sirkulære modellen tenker vi annerledes. Produkter designes for å vare lenger og være enkle å reparere. Når de ikke kan brukes mer, blir materialene gjenvunnet og brukt til nye produkter. Det er som forskjellen mellom å leie en leilighet hvor du bare bruker den en stund, kontra å rive ned huset hver gang noen flytter ut.

Norske bedrifter som viser vei

Flere norske selskaper har allerede begynt omstillingen. Bergans har startet med utleie av friluftsutstyr i stedet for bare salg. Du kan leie en tursekk for helgeturen i Jotunheimen, og når du er ferdig, leier noen andre den samme sekken. Dette reduserer behovet for å produsere nye produkter.

Norsk Gjenvinning håndterer millioner av tonn avfall årlig og har utviklet avanserte sorteringsanlegg som kan skille ut over 90 prosent av materialene for gjenbruk. På Øra i Fredrikstad sorteres bygningsavfall med såpass presisjon at selv små metallbiter og plasttyper blir gjenvunnet.

Tomra, som startet med panteautomater, har blitt verdensledende på resirkuleringsteknologi. Deres systemer brukes nå over hele verden for å samle inn og sortere plast, metall og glass. Det norske pantesystemet, hvor over 90 prosent av flaskene og boksene returneres, er faktisk et av verdens beste eksempler på sirkulær økonomi i praksis.

Matsvinn og landbruk

Norge kaster rundt 450 000 tonn mat hvert år. Det tilsvarer mat for over 1,2 milliarder kroner som kunne vært spist. Heldigvis skjer det mye spennende på dette området. Too Good To Go-appen lar deg kjøpe overskuddsmat fra restauranter og butikker til redusert pris. Rema 1000 og Coop har begynt å selge frukt og grønnsaker som ikke ser perfekte ut, men smaker like godt.

Grønn Vekst i Fredrikstad tar imot matavfall og lager biogass som brukes som drivstoff til busser og lastebiler. Restproduktene blir til gjødsel som sendes tilbake til gårdene. Dette er et perfekt kretsløp hvor avfall blir til energi og næring.

Norske bønder eksperimenterer også med regenerativt landbruk, hvor fokuset ligger på å bygge opp jordkvaliteten i stedet for å utarme den. Ved å bruke vekstskifte, kompostering og redusert pløying kan jorda faktisk binde karbon fra atmosfæren samtidig som den produserer mat.

Byggebransjen tar grep

Byggenæringen står for omkring 40 prosent av avfallet i Norge. Men noe begynner å skje. Ombruk av byggematerialer blir stadig mer vanlig. Når gamle Regjeringskvartalet rives, sorteres og lagres vinduer, dører og andre materialer for gjenbruk i nye prosjekter.

Resirqel i Oslo driver en markedsplass for overskuddsmaterialer fra byggeplasser. Har du 200 kvadratmeter parkett til overs fra et prosjekt? I stedet for å kaste det, kan andre byggherrer kjøpe det til sitt prosjekt. Dette sparer både penger og miljø.

Massivtre som byggemateriale får også stadig større plass. Mjøstårnet i Brumunddal, verdens høyeste trehus da det sto ferdig, viser at tre kan erstatte betong og stål i store konstruksjoner. Tre binder CO2 så lenge bygget står, og kan resirkuleres eller brukes til bioenergi når byggets levetid er over.

Tekstiler og mote

Nordmenn kjøper i gjennomsnitt 15 kilo nye klær per år, men bruker bare halvparten av garderoben sin regelmessig. Fretex og UFF har lenge drevet med innsamling og videresalg av klær, men nå kommer nye aktører på banen.

Tise-appen lar privatpersoner selge brukte klær direkte til hverandre. Flere norske merkevarer som Holzweiler og Norwegian Rain fokuserer på tidløs design og kvalitet som varer i årevis. De tilbyr også reparasjonstjenester for å forlenge plaggenes levetid.

På Grünerløkka i Oslo finner du Tekstilpartner, som tar imot tekstilavfall og sorterer det for gjenvinning. Gamle T-skjorter kan bli til isolasjonsmateriale, mens jeans kan bli til nye tekstilprodukter.

Havets ressurser

Norge har alltid levd av havet, og den sirkulære tankegangen får fotfeste også her. Restråstoff fra fiskeindustrien, som tidligere ble kastet, blir nå til fiskemel, omega-3-tilskudd og til og med hudpleieprodukter.

Seaweed Solutions dyrker tare langs norskekysten. Tare vokser raskt uten gjødsel eller ferskvann, binder CO2 og kan brukes til alt fra mat til bioplast. Når taredyrking kombineres med oppdrettsnæringen, kan taren også ta opp næringsstoffer som ellers ville forårsaket forurensning.

Oppdrettsnæringen tester nå lukkede anlegg på land hvor vannet resirkuleres og avfallet samles opp. Dette reduserer påvirkningen på villaksen og fjordene, samtidig som avfallet kan brukes som gjødsel.

Transport og mobilitet

Norge er langt fremme på elbiler, men sirkulær økonomi handler om mer enn bare å bytte drivstoff. Bildeling gjennom tjenester som Bilkollektivet og Hyre reduserer behovet for at alle skal eie sin egen bil. I Oslo står en gjennomsnittsbil parkert 95 prosent av tiden – ressurser som kunne vært utnyttet bedre.

Ruter tester ut autonome busser og jobber med å optimalisere kollektivtrafikken basert på reisemønstre. Jo flere som reiser sammen, jo mindre ressurser bruker vi per person.

Voi og Tier tilbyr elektriske sparkesykler for korte turer i byene. Selv om det har vært utfordringer med forsøpling og sikkerhet, representerer delingskonseptet en viktig del av fremtidens mobilitet.

Teknologiens rolle

Digital teknologi gjør det mulig å spore produkter og materialer gjennom hele livssyklusen. Med blokkjedeteknologi kan vi følge et produkt fra råvare til resirkulering, og vite nøyaktig hvilke materialer som er brukt og hvordan de kan gjenvinnes.

3D-printing gjør det mulig å produsere reservedeler på bestilling, selv til produkter som ikke lenger produseres. Har oppvaskmaskinen din en ødelagt del? I stedet for å kjøpe ny maskin, kan delen printes ut lokalt.

Digitale markedsplasser som FINN.no har lenge vært en del av den sirkulære økonomien. Millioner av produkter får nytt liv gjennom kjøp og salg av brukte varer. Nå kommer også spesialiserte plattformer for alt fra verktøy til festantrekk.

Kunstig intelligens som katalysator

AI-systemer kan analysere enorme mengder data for å optimalisere materialbruk og redusere svinn. I matindustrien kan maskinlæring forutsi etterspørsel med stor nøyaktighet, slik at butikkene bestiller riktig mengde varer og reduserer matsvinn.

Bildegjenkjenning og maskinlæring brukes allerede i avfallssortering. Anlegg kan nå automatisk sortere plast etter type, farge og kvalitet med høyere presisjon enn mennesker klarer. Dette gjør resirkulert plast mer verdifullt og lettere å bruke i nye produkter.

Prediktivt vedlikehold, hvor AI analyserer data fra sensorer for å forutsi når maskiner trenger service, forlenger levetiden på alt fra vindturbiner til produksjonsutstyr. Norske Kongsberg Digital leverer slike systemer til skipsfarten, hvor motorer kan gå lenger mellom hver overhaling.

Roboter i resirkuleringen

På gjenvinningsanlegg jobber robotarmer side om side med mennesker. De plukker ut batterier fra elektronisk avfall, sorterer metaller med magnetisme og bruker luftstrømmer til å skille lette og tunge materialer. Denne automatiseringen gjør resirkulering mer lønnsomt og effektivt.

Undervannsroboter utviklet av norske selskaper kartlegger og henter opp tapt fiskeutstyr fra havbunnen. Gamle garn og liner utgjør en stor del av plasten i havet, og når de hentes opp kan de resirkuleres til nye produkter.

Autonome roboter kan i fremtiden demontere komplekse produkter som biler og elektronikk, og sortere hver komponent for optimal gjenvinning. Dette vil gjøre det mulig å gjenvinne sjeldne metaller som i dag går tapt.

Energi og industriell symbiose

På Mongstad utenfor Bergen har flere bedrifter gått sammen om å utnytte hverandres avfallsstrømmer. Varme fra ett anlegg brukes i produksjonen hos naboen, og CO2 fra industrien fanges og kan brukes i drivhus eller lagres under havbunnen.

Fjernvarme i norske byer bruker spillvarme fra industri og avfallsforbrenning til å varme opp bygninger. Oslo får mye av sin fjernvarme fra forbrenning av restavfall som ikke kan resirkuleres på andre måter. Asken som blir igjen brukes i vegbygging.

Batterier fra elbiler får nytt liv som stasjonære energilagre. Når batteriene ikke lenger holder til kjøring, kan de fortsatt lagre strøm fra solceller og vindmøller i mange år til. Hydro og Northvolt bygger nå fabrikker for resirkulering av batterier i Norge.

Økonomiske insentiver

Regjeringen har innført flere virkemidler for å fremme sirkulær økonomi. Momsfritak på reparasjoner gjør det billigere å fikse enn å kjøpe nytt. Produsentansvarsordninger gjør at de som lager produkter også må ta ansvar for avfallet.

Enova støtter prosjekter som reduserer energibruk og fremmer sirkulære løsninger i industrien. Innovasjon Norge har egne programmer for bedrifter som vil utvikle sirkulære forretningsmodeller.

Grønne obligasjoner og bærekraftige investeringer kanaliserer kapital mot sirkulære prosjekter. Norske pensjonsfond og banker stiller stadig strengere krav til hvordan bedrifter håndterer ressurser og avfall.

Utdanning og kompetanse

NTNU og andre norske universiteter tilbyr nå studier i sirkulær økonomi og bærekraftig design. Fremtidens ingeniører lærer å tenke livssyklus allerede fra tegnebrettet.

Yrkesfagene får også økt fokus på reparasjon og vedlikehold. Elektrikere lærer å reparere elektronikk, ikke bare bytte ut. Snekkere lærer om gjenbruk av byggematerialer og restaurering.

Folkeverksteder og Restarters Oslo arrangerer reparasjonskafeer hvor folk kan få hjelp til å fikse ødelagte ting. Dette sprer kunnskap om reparasjon samtidig som det bygger fellesskap.

Veien videre

Norge har unike forutsetninger for å bli et foregangsland innen sirkulær økonomi. Vi har høy teknologikompetanse, en befolkning som er opptatt av miljø, og økonomiske muskler til å investere i nye løsninger. Samtidig har vi et høyt forbruk som gir oss et stort potensial for forbedring.

Omstillingen til sirkulær økonomi handler ikke bare om teknologi og systemer, men også om hvordan vi tenker om forbruk og verdiskaping. Når vi begynner å se avfall som ressurser og produkter som tjenester, åpner det seg nye muligheter for innovasjon og verdiskaping som kan gi Norge konkurransefortrinn i en verden hvor ressursene blir stadig knappere.

Les mer om sirkulær økonomi og klima på klimaguiden.com.