Det såkalte «prepper» miljøet har vært i stor fremmarsj det siste tiåret, og fenomenet er nå også kommet til Norge. Prepping kommer fra det engelske ordet utrykket «be prepeard» og betyr at man skal forberede seg mest mulig på å overleve en mulig krise i samfunnet slik som naturkatastrofer, atomkrig eller kollaps av samfunnet av andre årsaker.

Prepping, slik det fremstilles i media, handler mye om hamstring, lagring og bygge seg en form for et tilfluktsrom eller rømningssted. Dette blir imidlertid veldig fort altoppslukende og er resurskrevende. Selv om du lagrer mat med svært lang holdbarhet så vil dette før eller siden bli for gammel, du står da med et valg om å kaste mat for store beløp eller spise opp maten som er ment for overlevelse og ikke nytelse.

Det er imidlertid nyttig å ha et nødlager med mat, drikke og brensel til oppvarming for en noe kortere periode, slik at du kan overleve den første perioden eller den første vinteren. Skal du lagre matvarer og lignende for lengre perioder enn dette så tar det hele fort overhånd og blir nærmest for en livsstil eller religion og regne.

Hvordan skal du skaffe deg drikkevann?

Det er begrenset hvor mye drikkevann det er fornuftig å lagre. Noen dunker med vann kan det være lurt å lagre, spesielt dersom du bor i by eller tettsted uten en ren vannkilde i umiddelbar nærhet, men ellers er Norge fult av lett tilgjengelig vann som er brukende til drikking. Kun ved mye atomnedfall kan det bli problemer, da er det viktig å huske på at grunnvann fra brønn sannsynligvis ikke er forurenset av dette.

Lag en plan for dyrking og fangst av matvarer.

Det om er vel så viktig er å tenke over hvordan du kan bli mer eller mindre selvforsynt med mat dersom en krise oppstår. Har du et stort nok område i hagen som du kan dyrke mat på hvis en krise skal oppstå? Hvis ja, har du frø, settepoteter eller lignende tilgjengelig for å komme i gang.

Plant noen frukttrær i hagen allerede i dag, da det gjerne ta flere år før slike trær begynner å bære frukter. Orienter deg om steder i naturen hvor det vokser blåbær, tyttebær, bringebær og andre spis bare vekster fritt. Stedene du finner bør være så nærme hjemmet ditt som mulig da transport fort kan bli en begrenset ressurs i en krise, men samtidig et stykke unna der det bor mye folk da det i en krise fort vil bli plukket tomt.

Orienter deg om hva som finnes i naturen som er spisbart, men som ikke nødvendigvis står på førsteplassen på ønskelisten for matfatet.

Sør for at du har godt med fiskeutstyr tilgjengelig. Spesielt dersom du bor i nærheten av sjøen er dette en forholdsvis enkel måte å skaffe seg proteinrik mat på i en krise. Ha mer enn en fiskestang og en sluk tilgjengelig. Fiskesnører ryker, kroker mistes og fiskestenger går i stykker. Du trenger ikke å overdrive, men ha litt utstyr i bakhånd.

Det kan også være en god ide å ha høner i hagen, men det forutsetter at du må bygge litt og ha tilgang til kyllinger til oppstarten samt ha noe mat å servere til hønene.

Lag en plan for lagring av mat.

Det er like viktig å sørge for god oppbevaring av mat som det er viktig å sørge for nok mat. Mel, sukker og annet tørrfor er helt avhengig av et tørst sted til lagring. Mye ferskere mat kan fryses, men hvor reelt er det å kunne stole på at det finnes strøm til fryseboksen i krisetider? Det er også begrenset med plass i en fryseboks.

Det aller meste av mat kan tørkes for langtidslagring. Det gjelder alt i fra frukt til fisk. Sett deg litt inn i dette før en mulig krise kommer.

Lag en plan for lagring av energi og oppvarming.

Strømmen kan fort forsvinne i en krise, og det er ikke mange dager uten strøm før det er krise i en normal husholdning om vinteren.

Det å ha en vedovn og nok ved til å klare seg gjennom vinteren er ideelt for dem som har muligheten til det. Ellers er det lurt å ha gassgrill eller kullgrill tilgjengelig med tilstrekkelig brensel. Grillkull og fulle gassflasker er alltid greit å ha et lager av, og er noe du bruker opp i hverdagen uansett. Forbered deg på en krise med å ha litt ekstra stående og bruk alltid det eldste først så rullerer du greit og vet at det du har lagret alltid er i orden. Dette gjelder forsåvidt alt du lagrer, ikke minst mat.

Andre mer omfattende tiltak som solceller på taket og lignende er veldig greit å ha i en krisesituasjon dersom det er fornuftig økonomisk i hverdagen uansett, men kun som en investering i prepper sammenheng er det for dyrt i forhold til risikoen for en krise. Ikke bli fanatisk.

Bygg opp et medisinlager.

Dersom du går på viktige medisiner fast, så bør du bygge deg opp et solid lager av dette, men godt innfor holdbarheten og fornuften. Paracet, Ibux, Zyrtec og lignende er det også fornuftig å ha et godt lager av. Førstehjelp utstyr er også viktig. Husk at dette finnes i de fleste biler dersom er krise oppstår.

Antibiotika er noe som kan redde liv i en krise, med dessverre er det ikke bare å handle det fritt på apoteket. Ta derfor alltid vare på antibiotika som er til overs, og hent det likevel ut med tanke på lagring dersom du får en resept av lege som du der og da ikke velger å benytte deg av.

Ta vare på samfunnet rundt deg?

Det er lett å bli egoistisk i en krisesituasjon og kun tenke på seg selv og sine. De som imidlertid klarer seg best i krisetider en mindre grupperinger, slik som et godt nabolag, som hjelper og tar vare på hverandre.

Dette må ikke forveksles med at du skal fortelle omgivelsene om hvilke ressurser du har tilgjengelig eller dele for mye. Dyss ned hva du faktisk har, slik at du ikke gjør deg selv til et mål for de som har mindre enn deg og er desperate.

En katastrofe kommer når du minst venter det.

Det er lett å tenke at Norge er et trygt og godt sted. Sant nok det, men bare de siste årene har vi hatt to hendelser som begge plutselig gjorde hverdagen mye mindre forutsigbar og førte til dels til hamstring om tomme butikkhyller. Dette var henholdsvis korona og krigen i Ukraina. Begge der kom relativt uventet på folk flest og førte til utrygghet og hamstring.

Nå skal vi ikke bagatellisere de to nevnte hendelsene, men det kan fort skje noe som er mye verre og mer langvarig. Vær derfor forberedt både med et innledende lager av vann, mat og brensel til oppvarming, men tenk også gjennom hva du gjør ved en lengre krise.

Den viktigste jobben du gjør er å tenke gjennom hva som kan skje g hvordan du er stilt dersom noe av dette skulle skje og hvilke problemer du vil møte på i din situasjon på ditt bosted.

Begynn med å tenke på hvordan du skal klare deg de 3 første dagene i en tenkt krise midt på vinteren uten strøm, vann og kloakk. Når du føler deg forberedt på dette kan du begynne å tenke på lengre tidshorisonter, men ikke gå i fellen og lagre mat for mer enn en vinter. Da går det fort over til å bli en fanatisk religion eller livsstil.

Dersom langtidsholdbar lapskaus på boks er din livrett som du allerede spiser 3 bokser i uken av den dag i dag, så gjør det jo ikke noen skade å bygge opp et stort lager for flere år av dette så lenge du alltid spiser den eldste, men veldig ofte ender slike lagre med å li kastet til slutt og må bygges opp på nytt gang etter gang.